Religion – Etikk og buddhismen

Lastet opp i kategorien Religion den 29.02.2016

En agnostiker er en person som ofte kan referere til påstanden “Det er mer mellom himmel og jord som vi ikke vet!” Personen tror ikke nødvendigvis på en Gud, men ser heller ikke bort i fra at det finnes “noe” som menneskene ikke har kunnskap eller makt over.

Anatman finnes innen Buddhismen.  Det betyr et “ikke-selv,” og handler om individets resultat av konsekvensene, altså karmaen fra tidligere handlinger. I buddhismen legges det vekt på at det ikke finnes et permanent “selv.” Det er noe fra deg som lever videre, men ikke deg. Man kan for eksempel se på det som en flamme som tenner en en flamme, da er det ikke flammen i seg selv som lever videre, men en del av denne flammen blir videreført – eller gjenfødt. Å bli gjenfødt på ny og ny kalles i buddhismen for samsara.

Hvordan dette kan alikevel kalles å tro på gjenfødelse er diskutert, og heller aldri blitt ordentlig forklart mener mange. Men en buddhist oppfatter gjerne at det er den samme personen som blir gjennfødt på ny, dette er for å lage karma og samsara meningsfylt.

Karma er også et uttrykk innen buddhismen. Det handler om gjenfødelsesprossessen og hvordan den avhenger av “karmaloven.” Karma = handling + intensjon.

Karmaloven viser til gjenfødelsen og forteller deg om hvordan menneske du vil bli når du bli født på ny. Du skal bli en nøyaktig kvalitent av tidligere handlinger. Hvilke handlinger du skal og ikke skal gjøre sier for eksempel “De fire edle sannhetene” deg noe om. Godhet, sjenerøsitet og selvbeherskelse er positive for å få en god karma og en god gjenfødelse. Grådighet, hat og vold og mental blindhet og forvirring virker negativt. Dette kan føre til: helvete, gjenfødelse som sulten avdød ånd eller gjenfødsel som dyr. Men ingen straff er evig, og ved dette kan man trekke korte linjer til kristendommens tilgivende Gud. I buddhismen blir en sett på som vesner og dette er de vesnene som kan bli gjenfødt: mennesker, sultne ånder, dyr og Guder, alle disse søker Nirvana.

Monoteisme finner vi i religionene som kun tror på en Gud. Dette er det motsatte av polyteismen som tror på flere Guder. Eksempler på monoteistiske religioner er Kristendommen, islam og jødedommen.

Samsara betyr “å gå gjennom gjenfødelse etter gjenfødelse.” Alle vesner prøver å unnslippe den kontinuerlige eksistens. Rekken av gjenfødsler, altså samsara kan føre til Nirvana som er målet. Buddhismen er en syklisk religion, som vil si at alt går i evige sirkler, og kommer igjen. Universet for eksempel, det blir til og går i oppløsning, på samme måte som det blir natt og dag og vinter og vår, så sommer og høst.

 Syklisk virkelighetsoppfatning finnes blant annet i Buddhismen og Hinduismen. Det handler om at alt går igjen. Verden oppstår, går under og gjenoppstår. Og slikt går verden, livet og alt i sykluser. Dette er det motsatte at for eksempel Jødedommens lineære virkelighetsoppfatning.

Imperativ og humanitetsformuleringen

Filosofen Immanuel Kant (1724 – 1804) oppfant et prinsipp som han mente at en hver handling kan vurderes utifra:“Grunnlaget for handlingen din skal kunne gjøres til en regel for alle mennesker.” Dette kalte han for det kategoriske imperativet.  Handlingen skal kunne gjøres til en generell regel, som er universell og kan gjelde alle. For å nå det skal en bruke fornuft. Vi skal kunne bruke dette som morallov i konkrete situasjoner, vi er moralt forpliktet til å handle ut i fra. Derfor kalles dette pliktetikk.

I tillegg til dette er Kant kjent for humanitetsformuleringen, som handler om hvordan du aldri skal behandle mennesker som “et middel,” men som målet. Nabo som kun en hjelp, eller kjøpsmann som kun handling  av mat. Da er problemet oppstått, for vi respekterer ikke lengre hverandre som mennesker, mente han.

Læren i Buddhismen

Dahrma” betyr læren, i buddhismen har man i tillegg noe som kalles “Dharmachakra” som betyr lærens hjul. En lærens hjul finner vi ofte svært vakre og har eiker. Disse eikene kan symbolisere viktige hendelser i Buddhas liv. Slikt som hans vendepunkt, eller når han levde seks år i askete. Derfor, hvis det er fire eiker på hjulet betyr disse: fødselen, oppvåkningen, hans første tale og hans død. Hjulet er sirkulært og symboliserer også den sykliske virkelighetsoppfatningen buddhismen har. Dharmachakra er faktisk blitt så kjent at den ofte brukes som et symbol for Buddhismen.

Buddhas lære er også svært sentralt. De fire edle sannhetene, eller sannhetene om lidelsen er viktig for å forstå hvordan en kan nå nirvana. Disse fant Siddharta Gautama mens han mediterte under fikentreet, før han nådde sin oppvåkning. De omhandler Lidelsens forgjengelighet, opprinnelse, opphøret og den åttedelte veien. Den åttedelte veien omhandler igjen hvilken moral, meditasjon og hvilken visdom en skal ha.

Den subsansielle religionsdefinisjonen, den funksjonelle, og Smart’s syv dimensjoner

Substansiell religionsdefinisjon er en definisjon hvor innholdet er satt i fokus. Her er innholdets substans eller essens viktig, for eksempel hvordan det er å være med på Kristendommens Natteverd i kirken, eller en ofring i Buddhismen. Her settes derfor et større fokus på det Gudommelige, som igjen deles opp i to undergrupper: monoteisme, som er troen på en Gud og ployteisme som er troen på flere Guder. Denne religionsdefinisjonen gjør det mulig for folk flest å kjenne seg igjen i den, ved hjelpe av hellige gjenstander og opplevelser. Dette kan skape et relgiøst felleskap, for eksempel i form av en kult. Alikevel er det vanskelig for for eksempel forskere å ta tak i innholdet, med tanke på det åndelige, og det kan føles utilgjengelig.

Den funksjonelle religionsdefinisjonen omhandler hva religionen gjør men enkeltmenneske eller samfunnet. Ved et “utenifra perspektiv.” Det kan stilles spørsmål som “Trenger menneske religion? Hvor det har finnes mennesker, har det oppstått religion? Hva gjør religionen med enkeltmenneske?” Funksjonen av religion er altså viktig her, blir kanskje menneskets behov for håp, trøst og tro tilfredsstilt gjennom religion?

I samfunnet kan vi se på hvordan religion er blitt trukket inn som grunn i urettferdige maktregimer, som i Sør Afrika på slutten av 1990, borgerkrigen i Rwanda med Hutuer og Tutusier eller kaskje Palestine konflikten? Å ha en statsreligion kan også skape felleskap, stabilitet og det kan gjøre slik at et folk har samme normer og verdier. Men det finnes jo også tilfeller hvor det kanskje oppleves som urettferdige normer? Kvinnerollen i mange religioner for eksempel. Det biologiske kjønn i motsettning til det sosiale kjønn. Som igjen drar oss inn på feministisk filosofi.

Den tredje formen: dimensjonene, handler om de ulike sidene ved religion. Ninian Smart var en religionsforsker, han lagde syv dimensjoner som han mente kunne plassere alle religionene innenfor. Dette har selvsagt blitt omdiskutert, fordi mange mener at da mister religionene noe av sine særtrekk. Men de kan alikevel hjelpe deg å analysere det religiøse livet. Ved å analysere ritene vil vi for eksempel se at flere om ikke alle dimensjonene blir utfordret samtidig. De syv dimensjonene omhandler, ritueller, mystikken, det sosiale, det matrielle, det etiske, opplevelser og det læremessige.

Religionsdefinisjoner er vanskelig fordi det ikke skal holde noen utenfor, men likevel være så åpent at det innebærer alle. Derfor ser vi gjerne svakheter ved alle tre, og de er i senere tid ofte blitt blandet om hverandre.

 

no