Historie og filosofi – Jean-Jacques Rousseau

Lastet opp i kategorien Historie og filosofi den 02.02.2012

Frihet og likestilling anses i dag som grunnleggende elementer i begrepet; hva et menneske er. Frihet og likhet er også ansett som grunnlaget for demokratiet. Å ha den retten til å utrykke seg og få utrykke sine meninger, virker som en naturlig ting, men slik var det ikke på 1600-1700 tallet. Rundt 1600-1700 tallet var Europa sterkt dominert av eneveldet og føydalismen. Eneveldet ga kongen retten til å gi, endre, og tilbakekalle lover og dømme slik han ville; med kirken som alibi.

Fra 1700-tallet var det en sterk fremvekst i borgerskapet og med liberalismens inntog, ble det stilt krav om del i makten, hvilket førte til angrep fra eneveldet og føydalismen. Men den økende rikdommen og teknologiske utviklingen kom eneveldet under press.

Kirken og religionen begynte å miste troverdighet og tyngde, fordi vitenskapen bidro med alternative forklaringer på verdslige fenomener. Naturvitenskapen ble drevet av ideen om rasjonalisme, altså den naturlige fornuft, ”ratio”.  Denne oppdagelsen av naturlige fornuft førte til en fremvekst av det vi kaller ”opplysningsfilosofer”.

Opplysningsfilosofene søkte å avskaffe eneveldet, innføre og fremme religionsfrihet, deisme[1], toleranse, redusere kirkens makt over samfunnslivet, bevirke menneskerettigheter, bestille folkestyre, og anstifte tillit til at gjennom opplysning, naturvitenskapelig og filosofisk kunne man skape et friere menneske og dermed et bedre samfunn. Denne diskursen innen et spekter av politisk og filosofi, fokusert på å sette den universelle fornuften opp mot de tradisjonelle autoriteter; med håp om å kunne frembringe fremgang, velstand og lykke. Opplysningen skulle bekjempe patriatralske privilegier og kirkelig uvitenhet.

Borgerskapet tok opplysningsfilosofenes tanker og ideer til seg og dannet et ideologisk grunnlag, liberalismen. En kamp mot fyrstenes maktmonopol og et søk om å erstatte dette med et demokrati. I opplysningstiden endres blant annet synet på hvordan forbrytelser skulle straffes. Straffeprinsippet skulle humaniseres, altså forbys halshugning og tortur. Undervisning, oppdragelse og opplysning skulle integreres i samfunnet.

Jean-Jacques Rousseau (1712-1778)

 

Samfunnspakten:

Et av Rousseaus mest kjente verk, er Samfunnspakten[2] som han skrev i 1762. Her utdyper han sin idealstat, med innblikk i demokrati, likhet og folkesuverenitetsprinsippet.

Mennesket er født fritt, men overalt er de i lenker”, med dette mente Rousseau at det var blitt lagt til rette politiske systemer som ikke tillot mennesker å leve fritt, ergo handle fritt. Han mente at menneske var renest og best i sin naturtilstanden og at samfunnet eller sivilisasjonene, slik disse agerte hadde ødelagt mennesket.

Naturtilstand VS Samfunnstilstand:

Samfunnspakten henviser til overgang fra naturtilstand, dvs. en tilstand uten lov og rett, til samfunnstilstand som vil si at menneske er sosialt og moralsk. Rousseau mente at selve mennesket har inngått en samfunnspakt for å forsvare deres frihet og eiendomsrett mot trusler i naturtilstanden. Målet med samfunnspakten er at menneskene skulle oppnå samme politiske status.

Når mennesket er knyttet til samfunnet, skulle man ta del i det. Men samfunnspakten skulle ikke inngås mellom regjeringen og folket, men selve befolkningen seg imellom. Rousseau kalte dette for allmennviljen, ”volonté générale”[3], en felles vilje overordnet individet, i motsetning til ”volonté de tous”3 som er summen av alle menneskers individuelle vilje.

Allmennviljen er et utrykk for den generelle interessen hos folket, men det er ikke nødvendigvis en 100% enighet. Rousseau ser det som en selvfølge at det kommer til å være noen utilfredse; men at så lenge det blir gjort ordentlig ville alle være, praktisk talt, mer tilfredse enn utilfredse. På denne måten kunne man sikre roen hos befolkningen. Den utøvende og den styrende makten bør være avhengig av allmennviljen. Denne læren spilte en stor rolle for blant annet for et selvstendig Norge i 1814.

Rousseaus betydning for den franske revolusjon

 

Rousseau døde 10 år før revolusjon brøt ut, så vi kan umiddelbart utelukke at han hadde en aktiv part i revolusjonen. Spørsmålet vi skal prøve å besvare er i hvilken grad hans verk, ideer eller person påvirket revolusjonen. Hans verk har uten tvil påvirket hans samtidsfilosofer men han møtte mye motstand på de fleste av hans politiske ideer. Han ble blant annet beskyldt for å være teoretiker og ideolog av pragmatikerne, han ønsket blant annet et flat demokrati, han var imot en stat; mens hans medfilosofer så for seg at et representativ demokrati og en stat var det eneste reelle alternative til datidens politiske system.

Han kan på ingen måte sies å være ansvarlig for verken kursen, retningen eller overløpe av revolusjonen, særskilt ikke med tanke på volden og ”la loi de la guillotine” (giljotinloven) og den aktive bruk av dødsstraff. Det kan altså sies at ikke bare hadde han null politisk påvirkning, men han ville mest sannsynlig også vært fullstendig imot revolusjonistenes handlinger.

Hans tanker og ideer hadde likevel en sentral rolle i revolusjonen, allmennviljesbegrepet åpner for de enhetlige samfunn. Hans direkte angrep på kirken, som da ble ansett som despotiets verktøy, fikk betydelig ekko i bevegelsen.  Hans ideer og tanker om frihet, likhet, demokrati, patriotisme, dyd, makten til å fornye og skrive historien var grunnlegende i revolusjonens retorikk.

Og hans person, han som folkets mann, den selvlærte, som oppnåde anerkjennelse, han som aldri fraskrev seg sin opprinnelse, den uforfengelige ble på mange måter Legenden som tilga revolusjonen sin sjel og vilje.



[1] lære, filosofi som hevder at det fins en gud som har skapt alt, men at han ikke styrer verden el. åpenbarer seg

[2] Originaltitel: ”du Contrat Social”

[3] ”Du Contrat Social”