Kriminalkunnskap – del 1

Lastet opp i kategorien Kriminalkunnskap den 05.07.2014
  • Studieplanen 2011-2012
  • Læringsutbytte: Økte kunnskaper om den straffedømte, kriminalitet og straff
  • Emnet er delt inn i tre delemner:

1. Hva kjennetegner den straffedømte?

2. Hva er dagens kriminalitetsbilde?

3. Straff, kriminalpolitikk og samfunnssikkerhet

Straff:

Straff er en tilsiktet onde som staten tilføyer en lovovertreder gjennom frihetsberøvelse i hensikt om at lovovertrederen skal føle det som et onde(Andenæs).

Holdninger til straff i Norge. Befolkningssurvey høsten 2009: Mange er misfornøyd med straffenivået (68 %), særlig for volds kriminalitet(84 %). Funn: Folk flest kjenner ikke straffenivået de undervurderer domstolene. Konklusjon: straffene i Norge er strengere enn vi tror.

På en side kan vi si at fengsel straff er inhumant.

På en annen side tar vi bort straffen, gjør vi enten samfunnet mer barbarisk ved at vi lar det være fritt frem for enkeltindividet å spille ut privat hevn, eller vi gjør det enda verre for de svakeste ved at ingen står opp for dem som ligger nede”

 

Alt som har en virkning, har en bivirkning.

 

Begrunnelser for straff:

Straff som forebyggelse. Det vil si hensikten er å forebygge fremtide kriminelle handlinger som igjen gjør at straff er nyttig for samfunnet.

Straff som rettferdig gjengjeldelse. Det vil si gjengjelde den krenkelsen offeret er påført gjennom den straffbare handlingen.

Straffeteorier: Relative og Absolutte.

Relative straffeteori: Er at straff i seg selv er noe negativt, noe uønskverdig. Den kan bare forsvares i den utstrekning den er nødvendig, eller i alle fall nyttig, for samfunnet. Skal være allmenn prevensjon eller individual prevensjon.

Allmennprevensjon: Avskrekkende, vanedannelse og moraldannende.

Individualprevensjon: Avskrekkende, Resosialisering/moraldannelse og inkapasitering.

Absolutte straffeteori: Er at man skal oppnå en rettferdig gjengjeldelse av den onde handlingen. Skyld skal sones. At straffen kan hindre forbrytelser. Anerkjenne mennesket som et moralsk ansvarlig individ.

Rettferdig gjengjeldelse er ikke hevn.

Offentlig: Hevn er privat og personlig. Straff som retribusjon Krever deltakelse av tredjepart(domstol).

Forutsigbar: Hevn kan være vilkårlig: straff som retribusjon krever bevis for at kjente prinsipper(rettsregler) er brutt.

Proporsjonal: Hevnen har ingen grense: straff som retribusjon skal stå i samsvar med krenkelsen.

Kritikk mot de absolutte straffeteoriene: Det finnes ingen autonom vilje som kan initiere handling fritt. Menneskers vilkår er resultat av flaks eller uflaks i sosiale lotteriet. Straffedømte kommer ofte fra den sosioøkonomiske svakeste klassen der autonomien i praksis er minst.

Påstand fra Michel Foucault: ”Du kommer ut av fengslet som mindre lovlydig enn da du gikk inn” Eksempel: Kontakt med andre lovforbrytere, gjennom overvåking(politiblikket), gjennom rullebladet, gjennom sosial utestenging osv.

Innsatte i norske fengsler har jevnt økt fra 1960 til 2010. Kan det skilles befolkningsvekst, organisert kriminalitet osv.

Synet på hvordan man skal forstå og reagere overfor uønskede handlinger varierer gjennom tidene.

Det er variasjon i forståelsesmåter på handlinger som er uønsket. Det kan bli sett som avvik, umoral, irriterende, sykdom, forbrytelser osv.

Menneskene som begår disse handlingene kan bli sett som idioter, avvikere, oftere, forbrytere, syke osv.

Kontroll samfunnet setter inn mot disse handlingene er straff, avskrekking, behandling, forebygging osv.

Kontrollørene(de som setter kontrollen ut i livet) kan være: sosialarbeidere, psykiatere, politi, fengselsbetjenter, dommere osv.

Hvilken merkelapp et samfunn velger å gi den uønskende handling gjenspeiles i blant annet staffeloven. Dette kan gi utslag på flere måter:

Nedkriminalisering: Straffeforfølgelsen i bestemmelsene om strafferamme eller type straff reduseres.

Avkriminalisering: Handlinger som tidligere forbundet med straff blir gjort straffri/legalisert. Eksempel: Homofili og abort.

Nykriminalisering: Tidligere legale handlinger eller handlinger uten straffebud blir gjort straffbare. Eksempel: Narkotika.

Noen kilder som kan si oss noe om kriminalitetsbildet er selvrapporteringsskjemaer, spørreundersøkelser (foreksempel Fafo rapporten om levekår blant innsatte), kriminalstatistikk.

Registrert kriminalitet: Den kriminaliteten som blir oppdaget, anmeldt og registrert.

Mørketall: Lovbrudd som aldri blir oppdaget, eller som blir oppdaget, men som ikke blir registrert anmeldt hos politiet.

Faktisk kriminalitet: Det vil si den samlende mengden kriminalitet uavhengig av om den blir registrert eller ikke.

I saker hvor det er en person eller foretak som er fornærmet spiller blant annet følgende faktorer inn når det gjelder hvorvidt ofret anmelder eller ikke. Det kan være objektive og subjektive kriterier når det gjelder alvorlighetsgraden, egennytten til ofret og ofrets relasjon tilgjerningspersonen.

Noen kjennetegn på Økonomi/miljøkriminalitet er: Vanskelig å oppdage (ofte fordekt i ellers legal virksomhet eller virksomhet som gir seg ut for å være legal), vanskelig å bevise skyld, kontrollapparatet er dårlig utbygd, kontrollorganene har ofte en dobbelrolle som både rådgivende og kontrollerende organ.

Thomas Mathisen: Ti grunner til ikke å bygge flere fengsler.

  1. Fengsel rehabiliterer ikke 2. Fengsel virker ikke allmenn preventiv 3.fengsel virker ikke inkapasiterende 4.Fengsel kan ikke begrunnes med rettferdighet 5.bygging av fengsel er irreversibelt 6.Fengslet er umettlig 7.De nye fengslene er inhumane 8. Fengslet ivaretar ikke grunnleggende verdier i velferdsstaten 9.fengslet hjelper ikke ofrene 10. Problemet med soningskø kan løses på andre måter.

Stortings melding 37:

Ikke strengere enn nødvendig

Det er frihetsberøvelsen som er straffen

Normalitets prinsippet

Straffen må ha god innhold: Skole, Arbeidsplikt, motivasjonstiltak, helsetilbud, Rusbehandling, Ansvarsbehandling og positiv fritid.

 

Levekår

Levekår kan defineres slik:

Individets tilgang på ressurser som de kan bruke på ulike arenaer for å kontrollere og bevisst styre sine livsvilkår. – Ressurser man har til rådighet: Bolig, helse, utdanning osv Noe har man tilegnet seg og noe er man født med.

Velferd – Levekår – Livskvalitet (generell levestandard, sentrale begrep, viktig å ikke undervurdere viljen(Humanetisk menneskesyn).

Fangebefolkning

  • De er menn (c. 92 %)
  • De er voksne (1/2 over 30 år)
  • De har vært utsatt for problemer under oppvekst (2/3)
  • De har lite skolegang
  • De har liten eller ingen tilknytning til arbeidsmarkedet (7/10 ledige)
  • De er fattige (2/5)
  • De har stor gjeld i forhold til inntekt
  • De er syke (1/2 kronisk)
  • De har psykiske lidelser eller plager (2/5)
  • De er stoffmisbrukere (1/2 i alvorlig grad)
  • De er ensomme og enslige

 

Viktig og ikke å generalisere – Det ene kan føre til det andre – De fleste fra lavere sosiale klassen sitter inne.

De fleste innsatte har opphopning av levekårsproblematikk.

Hva kan fengselsbetjenter gjøre?

  • Fremtidsplan – samarbeide med eksterne organer – påvirkningsprogrammer – legge forholdene til rette etter soning – vektlegge psykologiske og sosiale faktorene – motivere – Arbeidstrening(normalitetsprinsippet) –skole(forutsetning for arbeid)

Strategi for faglig virksomhet i kriminalomsorgen

Etter gjennomført straff skal den straffedømte

  • Være stoffri eller ha kontroll over sitt stoffbruk
  • Bosted
  • Kunne lese, skrive og regne
  • Ha sjanse i arbeidsmarkedet
  • Kunne leve uavhengig
  • Evne til å søke hjelp for problemer som måte oppstå etter løslatelse
  • Kunne forholde seg til venner, familie og samfunnet for øvrig

«Levekår/innsatte»: Fafo2004

  • De er voksne menn
  • De har ofte vært utsatt for problemer under oppveksten
  • De har lite skolegang
  • De har lite tilknytning til arbeidsmarkedet
  • De har stor gjeld forhold til inntekt
  • De er syke og har ofte psykiske problemer
  • De har høy forekomst av personlighetsavvik og ADHD
  • De er ofte stoffmisbrukere
  • Stor forekomst av lese og skrivevansker

 

ADHD

Større sjanse for å utvikle et rusproblem: dempe, uro og impulsivitet

Kriminelle handlinger preget av impulsivitet, kort planleggingstid, ikke analyse av konsekvenser (Zamble og porporino 1998)

 

Strain teori

  • Et gap gjengs aksepterte mål i samfunnet og hvilke muligheter individet har til å nå disse med lovlige midler.
  • Dette gapet betegnes som anomi, og oppleves som en tilstand av frustrasjon.
  • Dette kan føre til at individet begår kriminelle handlinger for å nå de samme målene
  • Eksempel: Det forventes at du har ny bil, men klare ikke å få det til. Det skapes anomi og du begår kriminelle handlinger for å oppnå det.

 

Kontrollteorien

- Hvorfor er ikke de fleste kriminelle?

- Fordi de fleste føler sterk tilhørlighet til samfunnet, det kan være seg i gjennom relasjonelle eller materielle goder, og derfor mye å tape ved å begå en kriminell handling.

- Noen har ikke disse tilknytningene og godene i samme grad.

- Disse har dermed mindre å tape ved å begå en kriminell handling.

- Eksempel: En Politimann stjeler ikke fordi han risikerer å miste jobben, i motsetning til en narkomann som ikke har noe å tape.

 

Konfliktteorien

  • Lovgivningen er resultat av herskende klassens egeninteresser?
  • Det blir lettere for enkelte grupper å bli tatt av lovens lange arm enn for andre grupper?
  • Eksempel: Øvre eliten bestemmer over lavere. Det er ikke lov å sove på offentlig steder. Noe som ikke påvirker de som har sted å bo som de som lager lover.

 

Stemplingsteorien

  • Stempling – visse former for adferd eller fysiske kjennetegn stemples som avvikende i kultur, og personer stemples som avvikere i forhold til dette.
  • Stigmatiseringsprosessen – som en konsekvens av stemplingen begynner man etter hvert å oppleve seg selv som avviker og dermed i avvikerrollen.
  • I verste fall kan denne prosessen ende i kriminalitet.

 

Hvilken handling bør kriminaliseres? Skadefølgeprinsippet

 

  • Handlinger som medfører skade eller fare for skade bør straffesanksjonere.

 

Politikk

 

Stortinget – Den lovgivende

Regjeringen – Den utøvede

Domstolene – Den dømmende

 

Kriminalomsorgen er underlagt justiskomiteen som er underlagt regjeringen.

Stortinget bestemmer målene og satsningsområdene som kriminalomsorgen følge.

Det blir gjort gjennom regjeringen(justiskomiteen).

 

Forvaring

Forvaring er sammen med tvungen psykisk helsevern og tvungen omsorg en av tre sær reaksjoner. Kan idømmes forvaring når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekklig.

Forvaring kun benyttes ovenfor personer som allerede har begått forbrytelser av alvorlig karakter. Adgang til å utvide 5 år om gangen. Forvaring må anses som lovens strengeste straff. Flest menn.

Forvaring skal ha et annet innhold enn straff i vanlig forstand

Forarbeidene kritisert fordi de ikke definerer hva et annet innhold innebærer, men sier at viktige elementer er:

atferdstrening arbeidstrening, lovbruddsrelatert og annen programvirksomhet, undervisning, fritidsaktiviteter.

Tilpasset den forvaringsdømtes behov

Tverrfaglig regime påkrevd

Bedre bemanning …

Forskriftens § 6: ”Vedkommende skal som hovedregel ikke plasseres sammen med domfelte som ikke er idømt forvaring”

 

Wellfare: Rehabilitering, minimere sosiale skiller, annerledes fokus. Norden

Warfare: Krig mot kriminalitet, lav terskel, høye straffer. Russland og USA

 

Indetermistisk: Fri vilje(humanetisk menneske syn) velger sine valg.

Determinisme: Alt er forut bestemt. Arv og miljø.

Relative indetermistisk: Fri vilje, men arv og miljø spiller en rolle når du tar et valg.

 

Emne 1 Hva kjennetegner straffedømte?

  • Opphopning av levekårsproblemer
  • Stempling og stigmatisering
  • Kontroll teori(sosial og materialistisk kontroll)
  • Konflikt teori(Eliten bestemmer)
  • Strain theory
  • Rus
  • ADHD

 

Emne 2 Hva er dagens kriminalitetsbilde?

  • Registrert + Mørketall = Faktisk kriminalitet
  • Opp, ned, ny- og avkriminalisering
  • Politiblikket
  • Kriminalitet finnes ikke, men handling finnes” Nils Christie
  • Samfunnet bestemmer hva som er straffbart.

 

Emne 3 Straff, kriminalpolitikk og samfunnssikkerhet

  • Absolutte straffeteorier(gjengjeldelse) og relative straffe teorier(nytteverdi,allmenn og individual preventiv)
  • Forvaring
  • Konfliktrådet

 

Marginalisering

Prosses som fører til at noen medlemmer skyves ut i utkanten, evt. faller helt ut av gruppen.

 

no