Historie og filosofi – Platon og Aristoteles

Lastet opp i kategorien Historie og filosofi den 02.02.2012

 Platon 427-347 f. kr.

Platon bodde i Athen og der bygde han en egen skole for filosofer. En av elevene hans på denne skolen var, Aristoteles.  Han skrev til sammen 35 bøker, og en av de mest kjente bøkene han har skrevet er ”staten”.

Platons ideale stat

I Platons ideale stat mente han at arbeidsdelingen burde deles etter evne (hva man klarer) og dugelighet (hva man duger til), altså at enhver skal settes til det de kan best. Han mente også at staten skal styres etter sammenligningen av menneskets sjel og dens 3 deler: fornuft, vilje og drift. De som skal styre staten skal være de klokeste og de som er best utdannet, med andre ord filosofere. Platon formulerte det slik:” Enten må kongen bli filosofer, eller så må filosofere bli konger.” (Politikk, Platon)

Idealstaten er delt i 3 klasser;

Første klassen: Herskerne, må ha hatt undervisning i matematikk, astronomi og filosofi over en lang periode. Med andre ord fornuften skal styre, i likhet med menneskets sjel. Lederne må ha innsikt, man kan ikke gi ansvaret til noen uten kunnskap. Derfor skal staten styres av filosofere. Kvinner og menn skal også være likestilt og få samme utdannelse.

Andre klassen: Den militære, forsvarsklassen eller vokterne som har mot og vilje skal vokte staten mot ytre og indre fiender. Det tilsvarer politiet og hæren. Platon likestiller kvinnene og mener at de også skal også kunne delta i militære.

Tredje klassen: Arbeiderne, eller som han kalte produsentene som driver med handel, jordbruk og håndverk. Dygdens deres er måtehold som stemmer med driften.

Lederne og vokterne har forbudt med å eie private eiendom, han mente i en perfekt stat skal alt styres rettferdig. Disse tre klassene har en dygd som tilsvarer visdom, mot og måtehold. Når alle gjør det de kan best og utøver sin dygd, vil staten oppnå som helhet sin fjerde dygd: rettferdighet.

 

Konklusjon: Han delte det opp slik:

Sjeldsdel: 1.fornuft, 2.vilje og 3.begjær.

ß               ß                  ß

Posisjon: 1.Leder, 2.vokter og 3.produsent.

ß           ß                      ß

Dygd: 1.innsikt, 2.mot og 3.måtehold.

Enerne går sammen, det samme med toerne og treerne. Slik oppnår staten den fjerde dygden som er rettferdighet.

Aristoteles 384-322 f. kr.

Aristoteles dro til Athen i en alder av 17 år, for å studere i Platons skole og ble der i ca. 20 år. Han var en dyktig elev av Platon, og etter hvert grunnla han en egen skole i Athen. En av Aristoteles viktige verk er ”politikken”.

Aristoteles styringsform i staten:

Aristoteles var mer interessert i politikk og var opptatt av hvilken statsform som er mest velfungerende og han vurderte hva som var godt (fungerer bra) og hva som var dårlig (fungerer dårlig) avhengig av underliggende intensjoner: om det er fellesinteresse eller selvinteresse.

Aristoteles politisk teori går ut på; 1. Funksjoner som trengs for et velfungerende samfunn. 2. Et felleskap av fri mennesker, 3. Å tjene det gode liv.

Han mente det fantes tre mulige styreformer: monarkiet, aristokratiet og demokratiet og at det fins tre riktige og tre gale forfatninger:

Riktig   (God)              Gale (Dårlig)

Styring ved en:    Monarki     à                    Tyranni

Styring ved få:     Aristokrati   à                   Oligarki

Styring mange:    Politeia        à                  Demokrati

Hvis monarkiet og aristokratiet styrer bare for deres egeninteresse, vil de forvandle seg til tyranni og oligarki som utgjør en rikmannsvelde. Dersom flertallet av borgerne tilhører middelklassen får man en politeia, er flertallet fattige for man et demokrati og det er dårlig. Hvilke styreform som er best er avhengig av hvor kloke de styrende er.

Hvilket styreform som er mest rettferdig avhenger av hvem som best klarer å utfør statens formål, det å sikre det gode liv for fellesskapet. Han mente at staten kunne lage lover om hva som er rett og galt ut ifra sunn fornuft.

Sammenligning av Platon og Aristoteles

 

For å sammenligne  disse filosofers politiske syn er det viktig å fordype seg i hver av filosofenes teorier.

 

Platons mål er å oppnå et utopi, et perfekt samfunn; til dette tegner han et nokså spesifisert bilde der han forsøker å finne og kurere både enkeltmennesket og samfunnet.

 

Aristoteles på sin side, tror ikke på utopien kan oppnås.

Han mener Platons teorier har som utgangspunkt og mål et abstrakt Perfekt menneske og et Perfekt samfunn, og at løsningene han tilbyr ikke tilsvarer reelle, eksisterende problemstillinger.

 

Aristoteles vil begynne i den andre enden, ta utgangspunkt i realiteten til mennesket og samfunnet, og heller søke, strebe etter å forbedre det som allerede er.

 

Platons Stat består av tre ikke-arvelige klassesystemer:

 

Herskerne, Forsvarerne og Arbeiderne.

Han sammenligner samfunnet med en kropp og enkeltmennesket som organer i denne kroppen, av dette trakk han slutningen at Organet måtte underordne seg Kroppen, altså at Enkeltmennesket skal underordnes Samfunnet for kun slik kunne sikres enkeltmenneskets Lykke.

 

Til tross for at Platon tar utgangspunkt i et organisk syn på samfunnet for å sikre samfunnets Lykke, mener Aristoteles at han strenge klasseskiller bidrar til et mekanisk syn på enkeltmennesket som fratar det Lykke.

Aristoteles mener at å ikke tillate mennesket friheten til å sirkulere opp og ned klassene fratar mennesket Ambisjonen og Motivasjonen til å oppnå Lykke og frykter også at Herskerne heller vil søke å oppnå Makt og Kontroll fremfor samfunnets beste.

 

Både Platon og Aristoteles er enige om at rettferdighet er et svært grunnpilar ved samfunnet, at rettferdighet er den eneste måten å forsikre alle enkeltindivider muligheten til å oppnå Lykke, uavhengig av sosial status.

 

Aristoteles mener dette best oppnås ved at alle i samfunnet kan delta i samfunnsdebatten og at alle skal ha likeverdig politisk makt.

Han vil at majoriteten skal få herske, fremfor de få utvalgte.

Platon er svært skeptisk til dette. Han mener majoriteten ikke har kunnskapen til å kunne treffe de rette, eller beste valg for samfunnet. Han mener at det beste for samfunnet er at politiske valg baseres på kunnskap, og ikke på tro; og bør deretter tas av de (få) som faktisk har opparbeidet seg kunnskap og innsikt i Det Gode.

 

Konklusjon:

På den tiden kom det flere revolusjoner og det ble hele tiden en maktendring. Revolusjonen kommer, så begynner samfunnet på nytt. Han tenkte hvis alle kunne finne hva problemet er samfunnet, så kunne de unngå en revolusjon på nytt. Den største forskjellen mellom Platon og Aristoteles er at dem er enig i ting, men dem er ikke enig i hvordan dem skal komme frem til en løsning.

 

Hovedforskjellen vi ser her er utgangspunktene filosofene velger.

Platon har en Deduktiv fremgangsmåte (definere resultatet/løsningen, så finne veien til hvor problemet ligger) mens Aristoteles har en Induktiv fremgangsmåte (observere problemet, så forsøke finne mulige løsninger).