Psykologi – Utvikling og plastinitet

Lastet opp i kategorien Psykologi den 15.04.2013

Utvikling av nervesystemet

  • Dyrestudier (spesielt av rhesus ape) har gitt mye nyttig info angående hvordan nervesystemet utvikles
  • Etter befruktning begynner etter hvert eggcellen å spesialisere seg; tre tyler celler oppstår
  • Ectoderme celler danner basis for nervesystemet
  • Først dannes en den nevrale plate
  • Denne foldes med tiden mer og mer inn til det blir en ”nevral grop”
  • Senere vil endene møtes slik at det dannes en nevral tube som går anterior til posterior gjennom embryoet; senere lukkes disse endene
  • Anterior dannes tre hulrom – ventrikler
  • Videre vokser og bøyes anterior deler av tuben à cortex og subkortikale strukturer dannes
  • Videre vokser hjernen og foldes ytterligere

 

Dannelse av hjernens koplingssystem

  • Nevral proliferasjon, nevrogenese
    • Ved hjelp av radioaktiv merking av celler i primat-embryoer har man funnet ut at:
    • Det starter i første fjerdedel av svangerskapet
    • Ferdig i midtre tredjedel av svangerskapet
    • Varierer fra hjernedel til hjernedel – BA17, striate cortex er spes. sen
    • Nevral migrasjon
      • Migrerer fra innsiden av ventriklene (der stamcellene er) via radial glial cells som strekker seg fra ventrikkelsonen til cortex
      • De første cellene legger seg først, de senere danner de ytrere lag
      • Radial glial cells omdannes senere til astrocytter som er viktige for blod/hjerne-barrieren
      • Dersom migrasjon forhindres (pga stort alkoholmisbruk under svangerskap) kan dette følle til fetal alcohol syndrom hos foster – kognitive, emosjonelle og fysiske handikap
      • Nevral determinering og differensiering
        • Det avgjørende for hva slags celle som dannes og i hvilket lag av korteks den ender opp er når nevrogenesen av den cellen fant sted
          • Dersom man for eksempel holder igjen med røntgenstråler med høy energi vil cellen likevel ende opp i det laget som andre celler som ble produsert på samme tid ligger
          • Hvis en celle blir transplantert til en annen del av korteks vil den migrere tilbake til sitt respektive lag
  • I begynnelsen holder de fleste nydannede cellene seg i ventrikkelsonen; deretter blir den ene igjen og deler seg videre mens den andre utvandrer; mot slutten vil flertallet av nydannede celler migrere
  • Radial unit hypothesis – et topografisk forhold mellom stamceller og kortikale celler; celler som dannes nærme hverandre i ventrikkelsonen ender opp nær hverandre i korteks –-> radial glial cellene går jo i rette direkte linjer fra ventriklene til korteks
    • Hypotese om at evolusjonær ekspansjon av korteks skyldes flere enheter, ikke at enhetene øker
    • Synaptogenese
      • Dannelse av synapser begynner i svangerskapet uke (27?), men når toppunkt når 15 måneder gamle
      • Skjer med ulik fart i ulike hjernedeler – begynner i dypere lag og blir ferdig senere i ytrere lag av korteks (studie: autitory cortex før assosiasjonscortex i frontallapp)
      • Synapseeliminasjon og celledød
        • Kommer etter synaprogenesen og holder på i over et tiår (gjør nevral kommunikasjon svært presis, eliminerer synapser som ikke er sterke nok)
        • Skjer med ulik fart i ulike hjernedeler (studie: autitory cortex før assosiasjonscortex i frontallapp)
        • Myelinisering
          • Skjer på omtrent samme tid som synapotogenesen; etter fødsel
          • Observeres stor økning av volum de første seks leveår
          • Hvit materie øker lineært og med lik fart i ulike hjerneområder; slik er det ikke i grå materie

 

Bruk av glukose (studie)

-          Øker i barndom og reduseres i tenårene

-          Nyfødte: mest i motoriske, sensoriske og subkortikale områder

-          2-3 mnd: mer i parientale og temporale områder, i tillegg til flere subkortikale områder

-          6-12 mnd: mer i frontale områder

 

PLASTINITET

Kortikale kart og erfaring

  • Topografi – kroppens faktiske organisering er reflektert i den kortikale organiseringen av kroppen (nevroner som responderer på berøring av ringefingeren er plassert i nærheten av nevroner som responderer på berøring av langefinger i somatosensory cortex)
  • Disse områdenes størrelse og form kan endres som følge av erfaring
  • Hvis for eksempel en arm amputeres kan nærliggende kortikale områder ”ta over” – nevroner for ansikt ligger ved siden av – enkelte føler at den amputerte armen blir tatt på når man tar på ansiktet!
  • Musikere har større aktivering i contralaterale hjerneområder når for eksempel fingre på høyre hånd stimuleres; dette tyder på at hjerneområdene er større – denne effekten øker med hvor lenge vedkommende har spilt
  • Under oppgaver med blindeskrift har blinde økt blodstrøm til primære og sekundære visuelle områder; personer med syn har redusert blodstrøm
  • Studie med personer med syn som ble blindfolded, etter bare 5 dager med visuell deprivasjon gjorde de det bedre enn kontrollgruppen – uabhengig av trening! Kun 20 timer etter at blindfold ble fjernet forsvant effekten

Mekanismene bak dette:

  • Raske endringer (som ved amputasjon) kan skyldes plutselig reduksjon av inhiberende synaptisk aktiviteti korteks (studie: mindre GABA = mer plastisitet)
    • Kan også skyldes at nevronene responderer sterkere på svakere input
    • Raske endringer (som ved økt eller redusert sensorisk og motorisk aktivitet) skyldes muligens at svake, allerede eksisterende synapser moduleres/styrkes
    • Opptrening ved synsdeprivasjon: ofte områder som får input fra flere sansemodalitetersom viser uvanlige resultater etter tap av for eksempel syn
      • Det eksisterer mange ”pathways” fra høyere til lavere sensoriske områder av korteks, og disse kan endres slik at områder av korteks responderer til andre sanse-input enn de opprinnelig gjorde
      • Langvarige endringer: vekst av nye synapser og nevroner