Pyskologi – Vitnepsykologi

Lastet opp i kategorien Psykologi den 16.03.2013

Kapittel 1

Falske vitneforklaringer har ført til mange tragiske skjebner, justismord osv. Noen lyver, andre husker rett og slett feil.

Man drar konklusjoner fra troverdighet til pålitelighet à FEIL! Selv de mest troverdige personene kan faktisk huske feil.

 

Vitnepsykologi = avgrenset område innen rettspsykologi, en anvendt forskningsdisiplin med empirisk og teoretisk forankring i kognitiv psykologi, kognitiv utviklingspsykologi og sosialpsykologi s. 22

 

Kapittel 2 

Kapasitetsbegrensning, sansene våre er svært begrenset s. 42, dette gjør at det skjer en seleksjon i hva vi oppfatter/ikke oppfatter

 

Naturlige situasjoner varierer i informativ sikkerhet/tvetydighet (kan skyldes fysiske forhold som lysforhold, avstand osv.)

 

Minner lagres i skjemaer, dette kan også være en feilkilde. Husker knust glass fra bilulykke selv om det ikke var der under hendelsen (passer inn i skjemaet bilulykke) s. 53 à hva vi oppfatter styres delvis av kognitive skjemaer, vi har begrenset oppmerksomhet, kapasitet for innkoding, arbeidshukommelse osv. s. 55

 

Minner blekes med tiden, spesielt for hendelser som ikke er viktige

Flashbulb memories er uttrykt sterkere, men forskning viser også disse minnene kan være feil (uansett hvor sikker personen er)

 

Minner kan endres på alle nivå – innkoding, lagring, rekonstruksjon s. 54

 

Desinformasjon (misinformation effect) – husker ting man ikke opplevde fordi man får vite dette av andre (for eksempel media) s. 61

 

Minner lagres i assosiasjonsnettverk, og problemer oppstår dersom man lagrer falske minner/minner som omhandler noe annet osv. i et assosiativt nettverk som omhandler en spesiell hendelse. Hukommelsesbinding av fra ulike situasjoner og tidspunkt = BAD s. 62

 

Etterpåklokskap – endrer minner for å passe med ny informasjon s. 63

 

Sosiale faktorer: Konformitet, majoritetspåvirkning, gjensidig påvirkning, normetablering osv. – andre personer påvirker vår situasjonsfortolkning, hukommelse osv., spes i tvetydige situasjoner

 

Hukommelsens 7 synder (Schacter):

  1. Minner er midlertidige
  2. Tankespredt – delt oppmerksomhet
  3. Blokkering – minner blokkeres (ha det på tunga-følelse)
  4. Feilattribusjon – blande ting som har hendt/ikke har hendt
  5. Suggestibilitet – ledende spm.
  6. Minner redigeres
  7. Utholdenhet – husker ting som plager oss bedre enn vi ønsker

s. 66 

I rettsaker settes hukommelsen på prøver den ikke er designet for.

 

 

Kapittel 3

Når man skal bedømme vitners pålitelighet kan man verken bruke et for strengt eller for liberalt kriterium, å se på spredning kan være et godt alternativ 

Under stressede eller farlige situasjoner (ran) husker vitner ofte flere detaljer enn dersom det er snakk om dagligdagse situasjoner og man går på autopilot à i slike situasjoner er man ikke like oppmerksom s. 74

 

Vår kompetanse til å gjenkjenne mennesker man kun har sett en gang er begrenset, noe som gjør det vanskelig for vitner å plukke ut riktig mistenkte i fotokonfrontasjoner. Problemet er imidlertid at folk ikke da sier de ikke vet, de fleste peker heller ut feil person enn å ikke svare.

Studie med ekspeditører som skulle plukke ut bestemt kunde: 1/3 hadde rett, 1/5 unngikk å svare, 1/2 svarte feil!

 

Riktig og viktig med rettferdige fotokonfrontasjoner der mange forskjellige mennesker er representert (ikke bare en svart mann, bare en person med fengselsklær osv. à dette kan påvirke vitner)

 

Fysiske betingelser

Persepsjonspsykologisk forskning på synssansen viser at detaljsynet, fargesynet og evnen til å gjenkjenne varierer ned fysiske forhold som lysnivå, avstand og tid. Fra natt til dag via skumring taper detaljsynet seg, blir på nivå som er 1/15 av syn på dagtid à Da blir observasjoner styrt av forventninger

Farger forandrer seg i ulike lys

 

Vanskeligere å gjenkjenne mennesker som ikke skiller seg ut, vanskeligere å identifisere gjerningsmann når mange personer var tilstede under hendelsen

 

Våpenfokus – personer blir så opptatt av våpenet at de ikke husker noe særlig av gjerningsmannen

 

Tid

Spesielt selvbiografiske minner kan huskes bedre dersom de repeteres ofte/man opplever det samme flere ganger, men generelt sett blekner minner over tid. Ved oppmerksomhetsfangende, alvorlige situasjoner husker man bedre også over tid

 

Alkohol

Selv moderate mengder alkohol (under 1,0 promille) svekker hukommelsen og øker sjansen for å plukke ut feil person. Større mengder alkohol kan gi amnesi eller ”blackout” à kan husker likevel noen små detaljer

 

Ansiktsgjenkjenning

Kryssetnisk effekt – Vi er bedre til å gjenkjenne ansikter fra vår egen kultur/rase, men mer tilbøyelige til å feilaktig plukke ut ansikter med annen nasjonalitet enn oss selv (gjelder også kjønn, alder osv. – lettere å gjenkjenne de som likner oss)

Kan skyldes at vi har mer interaksjon med ”våre egne” og har mer utviklede kognitive skjemaer om oss, mens da vi har mindre å gjøre med ”andre” er mange fordommer inkludert og skjemaene er mer abstrakte og enkle à økt kontakt reduserer kryssetnisk effekt

 

Subjektiv sikkerhet

Den sterkeste faktoren når det gjelder vitners oppfattede pålitelighet er hvor sikre de er. Slik er det imidlertid ikke i vitnepsykologien – vitners subjektive sikkerhet korrelerer lavt eller ikke i det hele tatt med faktisk pålitelighet.

Nyere forskning viser i imidlertid at sannsynligheten for at en person har rett øker med grad av uttrykt sikkerhet, selv om det er store individuelle forskjeller.

Samsvaret mellom subjektiv sikkerhet og objektiv pålitelighet øker med tiden.

 

Eldre

Med alderen svekkes generelt sensoriske ferdigheter. Fra 70-årsalderen svekkes hørsel for høye frekvenser, redusert detaljsyn, redusert kontrastfølsomhet, svakere fargesyn.

Reduksjon i informasjonsbehandlingstid, redusert oppmerksomhetskapasitet  – behandler ikke like mye info som yngre à redusert hukommelse

Alderseffekt mest tydelig ved fri gjenfortelling, mindre ved gjenkjenning.

Ser stor spredning blant eldre, intellektuell aktivitet kan sinke aldersreduksjon

Større tendens til å glemme hvor de har fått info fra (tro ting fra media er egne minner for eksempel), og mer villige til å peke ut feil mistenkte i en fotokonfrontasjon.

 

Ørevitne

Visuell identifisering av mistenkte er bedre enn auditiv. Liten sannsynlighet for å huske en stemme man kun har hørt en gang, mindre sjanse hvis personen har utenlandsk aksent/snaker sannet språk. Husker dårligere hvis lyttet passivt enn hvis man har vært i samtale. Vi er imidlertid dyktige til å forstå alder, høyde, kjønn og vekt på grunnlag av stemme.

 

Emosjonelt stress

Yerkes-Dodsons lov – forhold mellom prestasjon og stress u-formet kurve, litt stress er bra, for mye er dårlig

For eksempel vold over lengre tid kan føre til at man ikke husker detaljer osv. pga. forsvarsmekanisme

Forskning på mennesker etter 2. verdenskrig osv. viser at dårlige minner sitter svært godt, vanskelig å bli kvitt (slik som post traumatisk stress syndrom der et symptom er at slike traumatiske minner kommer som ”flashbacks” uten at man  selv kan styre det). En del av denne forskningen viser at traumatiske minner sitter svært godt og er mer nøyaktige enn andre minner.

Dette kan forklares ved at (1) man er under høy aktivering og sansesystemer er skjerpet, (2) at slike minner er fotoflashminner à minner innprentet når man var svært oppmerksom på det som skjedde, og (3) at man får sjanse til å repetere slike minner oftere – i tillegg spiller hjernedeler som amygdala en viktig rolle

 

Nøytrale minner huskes minst, veldig positive minner huskes middels, veldig negative minner huskes best

 

I traumatiske situasjoner ser det ut til at oppmerksomheten innsnevres slik at man kun legger merke til et fåtall ting. Minner fra slike situasjoner er levende, men ikke nødvendigvis detaljrike eller presise. En annen grunn til at man husker slike minner i mindre detalj kan være fysiske betingelser (mangel på mat, vann; store smerter osv.)

Safer: ”tunellhukommelse”

 

Glemmer drapsmannen?

Med unntak av mennesker som har schizofreni eller andre psykiske lidelser er det liten grunn til å tro at drapsmenn, eller mennesker generelt, kan få amnesi (hukommelsestap). Ved store alkoholinntak kan blackouts forekomme – minner blir ikke innkodet i langtidshukommelsen.

 

Hukommelsestap varer ikke i så kort tid som gjerningsmenn kan beskrive, og overgangen fra å huske klart til å ikke huske i det hele tatt er ikke så direkte, det er heller snakk om glidende overganger.

 

 

Kapittel 4

 

Feilattribusjon

Å tilskrive minnet galt opphav, så det passer inn i en feil sammenheng (forveksle personer, steder, tid osv.)

-          Vitner i Mehamn-saken kar nok forvekslet tid, sett søksfly og trodd det var i forbindelse med selve ulykken à sjansen for denne feil øker med lengre tid

Skjer spontant/tilfeldig

 

Suggestibilitet

Når feilattribusjon oppstår ved at ekstern og villedende informasjon inkorporeres i hukommelsen.

 

Def: En persons tendens til å inkorporere villedende informasjon fra eksterne kilder i sin egen hukommelse – informasjon fra personer, medier, bilder fra hendelsen

 

Vitners hukommelse påvirkes av spørsmålsformulering (ledende spørsmål), instruksjoner ved personkonfrontasjon, info som gis etter hendelse og egne forventninger og ideer produsert av feilinformasjonen

 

Redigering

Hukommelsen påvirkes av nåværende kunnskap, holdninger og følelser

 

To hovedredigeringsstrategier: stereotypier og etterpåklokskap

-          Spesielt farlig i situasjoner med tvetydig informasjon eller når info ikke setter seg skikkelig, eller hvis det har gått lang tid

 

Strategier for sikring av pålitelighet

 

Det kognitive intervju (ser ut til å være en bedre intervjuform enn et vanlig strukturert intervju)

 

Ledende spørsmål, en utålmodig avhører som avbryter, dårlig kjemi mellom vitne og avhører er noen av tingene som gjør et avhørsintervju dårlig

 

Viktige elementer ved det kognitive intervju:

1. Kontaktetablering – la vitnet føle seg trygg

2. Støttende intervjuatferd

3. Gjenskaping av kontekst – få vitne til å mentalt sette seg i den situasjonen igjen

4. Rapporter alt i detalj – uten sensur for hav som er viktig/ikke viktig

5. Oppfølgingsspørsmål

6. Aktiver mentale forestillingsbilder

7. Skift perspektiv – sette seg inn i et annet vitnes situasjon, starte midt i hendelsesforløpet

8. Reversere hendelsesforløpet – fortelle ”baklengs”; de to siste skal sørge for at man forteller ting slik de er og ikke påvirkes av kognitivt skjema

 

Det ser imidlertid ut til at det kognitive intervju ikke skal brukes på barn under åtte år, da forskning viser at dette han gi negativt utslag (barn husker dårligere, klarer ikke besvare spørsmål osv.)

 

Personkonfrontasjon

Å vise vitne en person og spørre om dette er mannen har svært suggestiv effekt og bør ikke brukes, det beste er nok sekvensiell konfrontasjon (la vitne se flere personer, men kun en av gangen slik at det ikke blir til at man bare plukker ut den i mengden som likner mest på gjerningsmannen)

 

Etterforskere bør ikke vite hvem i en personkonfrontasjon som er den mistenkte.

Han/hun bør heller ikke komme med kommentarer osv. når vitne velger ut en person, uansett om det er den mistenkte elelr ikke

 

Vitnet som skal velge ut en person fra konfrontasjonen bør få vite at mistenkte både kan og ikke kan, befinne seg i utvalget av personer.

 

Foto verst, video/personparade best (men kan være vanskelig å samle personer)

 

Kapittel 5

Falske minner – illusjoner om å huske ting man beviselig aldri har opplevd

Har vært sentrale temaer i rettsaker der minner om seksuell eller fysisk vold har kommet fram gjennom psykoterapi

 

Forekommer hos mennesker med hjerneskader, spesielt i frontallappen; ved aldersdemens og ved schizofreni – men også i dagliglivet

 

Falske minner har blitt skapt i laboratorier, og de er kvalitativt veldig like ekte minner, på gruppenivå ser man imidlertid at falske minner skiller seg fra ekte ved at de:

-          har mindre detaljer

-          har mindre kontekstinformasjon

-          er følelsesmessig blekere

-          har observatørperspektiv i stedet for deltakerperspektiv

 

Øker sannsynlighet for falske minner:

-          Visuelle forestillingsbilder – produksjon av dette øker hukommelsesprestasjon, men dette er også en kreativ prosess som kan skape falske minner

-          Hypnose – under hypnotisk tilstand er man mottakelig for suggesjon og sosial påvirkning, og selv ved små hint kan gi andre falsk hukommelse

-          Drømmetyding – tyde drømmer slik at de sier noe om en tidligere hendelse som aldri fant sted, etter hvert utvikles dette til falske minner

-          Regresjon (aldersregresjon) – gå tilbake i tid år for år, bli bedt om å tenke tilbake da man var 15 år, 10 år, 5 år osv.

 

Det er mulig å plante falske minner som er helt usannsynlige

- Spanos og medarbeidere og DuBreuil og medarbeidere har hatt forsøk der de har plantet minner fra dagen etter deltakernes fødsel (for eksempel at det lå en mobiltelefon i krybben/hang over krybben som fremmet kognitiv utvikling)

- Infantil amnesi – vi husker ingenting fra våre første år, grensen går ved rundt 3-års alderen

 

Psykoterapi og planting av falske minner

-          Flere klienter (spesielt i USA) har saksøkt sine psykoterapeuter etter å ha funnet ut at minner oppstått i terapi er falske; flere av disse minnene er av dramatisk seksuell og voldelig karakter (å ha blitt voldtatt som barn osv.) à det er svært vanskelig å skille mellom ekte og falske minner, så hvis man er i tvil må man se på andre bevis

-          Et positivt aspekt med falske minner er at der kan brukes mot fobier osv., man planter bevisst falske minner av en mer positiv karakter

-          Minner som klient har unngått over flere år kan selvsagt komme til overflaten i terapi, men sannsynligheten for at man går fra å ikke huske i det hele tatt til å ha svært detaljrike minner, er lite sannsynlig

 

Falske tilståelser

Falske minner kan også oppstå under press og overtalelse. Dersom man for eksempel har blitt avhørt over en lang periode. Man kan tilstå en forbrytelse selv om man ikke har gjort det. Det skyldes som regel ikke falske minner, men heller at man ikke stoler på egen hukommelse, og forteller hvordan man forestiller seg det kunne hendt hvis det faktisk hendte

Konfabulering – legge til detaljer til et minne man egentlig ikke har

 

Falske tilståelser skjer som regel under to betingelser:

-          Personlige og situasjonelle faktorer (sårbar personlighet, naivitet, begrensede evner og faktorer som stress, tretthet, alkohol- eller dopbruk)

-          Falsk informasjon (får vite at flere bevis peker mot han, har blitt identifisert av falske vitner, løgndetektor vider han lyver, feil info om hvordan hukommelse fungerer)

 

 

Kilde

Magnussen, S. (2004). Vitnepsykologi: Pålitelighet og troverdighet i dagligliv og rettssal. Oslo: Abstrakt forlag.