Ex phil – Etikk

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 16.03.2013
Download PDF

Etikk = studiet av moral; den delen av moralen som gjelder karakteregenskaper

 

Etikkens fagområder

–          Filosofisk etikk

  • Metaetikk
  • Normativ etikk
  • Anvendt etikk

–          Ikke-filosofisk etikk

  • Deskriptiv etikk

 

Metaetikk

–          Bestemmer hva moral er uten å ta stilling til moralske spørsmål

–          Gjøres av Hume, Kant, Aristoteles osv.

–          Sentrale problemer:

  • Betydningen til moralske ord og uttrykk (begrepsanalyse)
  • Moralsk argumentasjon (er det mulig, hvis ja, hvordan?)

 

Normativ etikk

–          Bestemmer moralens grunnleggende prinsipper

–          Etisk teori – skal sette oss i stand til å ta moralsk stilling og begrunne standpunkter

–          For eksempel det kategoriske imperativ

–          Man kan ha tre tilnærminger: dydsetikk, konsekvensetikk og deontologi

 

1. Dydsetikk

  • Nyeste typen etikk, men søker tilbake til Antikken
  • Hevder at dydsbegrepene er fundamentale i moralen
  • Moralske dommer over karakteregenskaper ligger til grunn for moralske dommer over handlinger

 

2. Konsekvensialisme

  • Hevder at moralske plikter og verdier er bestemt – i siste instans – av de ikke-moralske verdiene av våre handlingers konsekvenser
  • Alle typer etikk er opptatt av konsekvensene, men innen konsekvensialisme er dette det eneste som betyr noe
  • Om en handling skaper mest smerte eller nytelse bestemmer om en handling er umoralsk/moralsk
  • Utilitarisme – universell konsekvensialisme

 

3. Deontologi/Pliktetikk

  • Hevder at plikter er mer grunnleggende i moralen enn både dyder og konsekvenser
  • ”Intensjon”
  • Det rette har forrang fremfor det gode (=velferd)

 

Anvendt etikk

–          Etisk refleksjon med formål å ta moralsk stilling til konkrete problemer

–          Gjerne moralske problemer som er spesielt vanskelige/som det er stor uenighet rundt

 

Ikke filosofisk etikk – Deskriptiv etikk

–          Empiriske undersøkelser av ulike sider ved nåtidige og historiske moralkodekser

–          For eksempel i fag som

  • Sosiologi
  • Sosialantropologi
  • Historie
  • Teologi
  • Psykologi
  • Biologi

 

Moralsk relevans

–          Moralsk relevant egenskap

–          Moralsk relevant forskjell

En faktisk egenskap – eller forskjell i faktiske egenskaper – som begrunner en moralsk bedømmelse

 

Tre områder anvendt etikk

–          Menneskets moralske status

–          Dyrs moralske status

–          Naturens moralske status

 

Peter Singer

–          Født 1946

–          Animal Liberation (1975)

–          Practical Ethics (1979, 1993)

–          Er utilitarist

–          Har svært kontroversielle syn på ting, spesielt spedbarnsdrap

  • Mener at spedbarn har ikke rett til liv på samme måte som et voksent menneske, derfor er ikke spedbarnsdrap moralsk galt
  • Spedbarn har ikke en interesse som ligger til grunn, interessen om fortsatt liv fordi den kognitive utviklingen har ikke kommet så langt

 

Det konservative standardargument

P1: Galt å drepe et uskyldig menneske

P2: Menneskefostre er uskyldige mennesker

K: Det er galt å drepe et menneskefoster

à Singer sier at et menneske er et rasjonelt vesen, kalt en person, noe et foster ikke er à P1 er altså ugyldig ”galt å drepe en uskyldig person

 

Kontinuitetsargumentet

–          Tese: siden utviklingen av et menneske er en gradvis prosess, er det umulig å trekke et skille etter befruktningen der fosteret får moralsk liv

–          Singer flørter med dette argumentet, men mener neppe dette

–          Men jo..

 

Når får et menneske rett til liv?

–          Fødsel

  • Motargument: geografisk plassering påvirker ikke retten til liv, moralsk status bestemmes av iboende egenskaper

–          Levedyktighet – når barnet er i stand til å overleve utenfor livmoren

  • Motargument: avhengig av teknologisk nivå i landet (i høyteknologiske land vil levedyktighet være tidligere enn andre steder), avhengighet av andre irrelevant for retten til liv (eldre kan være avhengige av sykepleiere og leger)

–          Livstegn hos fosteret (mor merker at det for eksempel sparker)

  • Motargument: religiøs overtro, liv og bevegelse oppstår lenge før moren kjenner det, lamme mennesker har også rett til liv?