Ex phil – Dydsetikk

Lastet opp i kategorien Examen philosophicum den 16.03.2013

-          Dydskarakteristikker: modig, ærlig, snill

-          Laster: feig, uærlig, ustyrlig

-          Dyd – personlighetsegenskap som består i en dyktighet i å mestre sitt liv, en slags dyktighet, nødvendig for å leve gode og fullverdige liv, har korrigerende natur

-          Fire trekk:

  • (1) Positive, fordelaktige, ønskverdige personlighetsegenskaper
    • (For enkeltindividet eller samfunnet? Mot i krig?)
    • Ofte for begge
  • (2) Egenskaper ved en persons vilje eller karakter, forståelse av situasjonen man er i
  • (3) Innebærer en form for forståelse, visdom, klokskap om hva som er på spill og hvordan vi kan ta bare på dette à mål og midler
  • (4)

-          Dydsetikk – den eldste og yngste etikken; fra Aristoteles og Platon til 1970-tallet (pause der deontologer og utilitarister regjerte, men dette var ikke tilstrekkelig – hva med menneskers individuelle psykologi?)

  • Fokus mot aktøren, ikke handlingen à begrepet ”karakter” viktig

-          Dydsteori – psykologisk teori om dyder, noe annet enn dydsetikk, deontologen Kant har også en dydsteori (plikt), færre konsekvensialister har det (nytte)

  • Flere etiske teorier er opptatt av dyd, men kun i dydsetikk er dyd hovedområdet

 

-          Kristendom har både dydsetiske og deontologiske elementer (de ti bud)

 

-          Sokrates mener det bare er en dyd, klokskap eller visdom som kommer til uttrykk på ulike måter à mot osv.

-          Aristoteles og Platon snakker om fire (fem) kardinaldyder:

  • Visdom, rettferdighet, mot, besindighet (=måtehold), (fromhet)

-          Kristendom:

  • Ærlighet, flid, ydmykhet, barmhjertighet

 

-          Universelle dyder: Mot, måtehold

-          Kan en person ha én dyd, men ikke andre?

-          Verdinøytralt psykologisk begrep eller et verdiladet moralsk begrep – mot kan være begge

 

-          Tillegger vi handlinger eller motiver moralsk verdi?

  • Deontologi – motiver viktig
  • Utilitarisme – handlinger (konsekvenser) viktig

 

-          Hva gir et motiv moralsk verdi?

  • Deontologi – plikt, kan være forskjellig fra dag til dag; en god handling en dag vil alltid anses som en god handling, selv om vedkommende handler annerledes neste gang
  • Dydsetikk – når det er en generell god holdning, fortsetter over tid, men gode motiver ses fortsatt på som positivt

 

-          Kritiserte utilitarisme for ensidighet og for å tro at etikk er en algoritme – oppskrift

-          Kritiserte deontologi for regelorientering og mangel på følelser

 

”Dydsetikk og abort” av Rosalyn Hursthouse

-          Diskuterer moderne dydsetikk (vokste fram som kritikk av deontologi og utilitarisme på 1950-tallet)

 

-          Første del: generell beskrivelse av dydsetikk

  • Ni innvendinger mot dydsetikk – svarer på dem
    • Uklart hva dydsetikk er, fordi eudeunomia er uklart – svarer at nytte, fornuft osv. også er uklare
    • Uklart hvilke karaktertrekk som er dyder – svarer at det er vanskelig å vite hvilke plikter man har i deontologien
    • Dydenes krav kan være motstridende (en venn har en kone som bedrar han, ærlighet eller hensynsfullhet?) – svarer at den type konflikter finnes innenfor andre teorier (men de andre modellene anerkjenner ikke eksistensen av dilemmaer)
    • Gir ingen veiledning, forteller hvordan man bør være, ikke handle +
    • Gir ingen regler eller prinsipper – svarer at jo, alle dyder danner grunnlag for dette ”vær ærlig”, ”vær snill”, mens laster danner regler for forbud ”ikke vær slem”, ”ikke vær uaktsom”
    • Er egoistisk, fokus på meg og ikke deg – man skal bruke dyder som forbilder, ikke personer – ”hva ville en dydig aktør gjort” til ”hva er snilt å gjøre i denne situasjonen”
    • Er reduksjonistisk, reduserer dyder til personen – ..
    • Utfordrer oss ikke, konservativ og konvensjonell -
  • Skjema med de tre etiske hovedteoriene, hva gjør en handling god innenfor teoriene à i dydsteori: noe en dydig person ville gjort
  • Hennes definisjon: Dyd er det som trengs for å leve et godt liv (dette stemmer ikke for alle dydsetikere), virkeliggjøre sin menneskelige natur

(Nyaristoterisk retning – dyd knyttes til eudonomia, trengs for å gjøre livet bedre

  • Nyhumeianere – dyd er en god personlig egenskap, ikke noe mer)
  • En handling er rett hvis, og bare hvis, en dydig aktør ville utføre handlingen i en situasjon
    • En dydig aktør er en som besitter dydene og utfører dem
    • En dyd er et karaktertrekk et menneske trenger for å leve et godt liv
    • Et godt liv er ”eudaimonia”à sann lykke – kjærlighet, familie, den rette følelsesmessige utvikling, forståelse av hva livet dreier seg om, ikke ha urealistiske, tåpelige forestillinger om hva livet bør være, evnen til å handle rett (mer på side 109,110, 110)

 

-          Andre del: dydsetikk anvendes på abortspørsmålet, mest for å illustrere dydsetikks bruk, ikke for å argumentere noe spesielt

  • Hensyn til fosters status og kvinnens selvbestemmelsesrett er irrelevant
    • Selv om begge disse stemmer moralsk og abort kan godtas kan handlingen likevel være umoralsk, fordi det kvinnen gjør er lastefullt (”ikke vær feig”)
    • Hvis fosteret ikke har blitt en person er det ikke galt å drepe det. Men hvis aborten er innenfor denne tidsperioden kan aborten likevel være moralsk forkastelig pga. kvinnens karakter
    • Selvbestemmelsesrett er knyttet til plikter à deontologi
  • Moralske spørsmål har innebygd indeksikalitet – moralske spørsmål har med enkelttilfellet å gjøre, alle kvinner er forskjellige med forskjellige bakgrunn og personlighet ++ à et generelt svar på om abort er tillatt eller ikke er derfor ikke mulig å gi

 

no