Psykologi – Språk og tenking

Lastet opp i kategorien Psykologi den 09.02.2013

Språk og tenkning

-          Mennesker er i stand til å danne og manipulere mentale representasjoner – kognitive representasjoner av verden; bilder, begreper, prinsipper og ideer som danner grunnlag for tenking og problemløsing

-          Språk – et system av symboler og regler for å kombinere disse symbolene, som gjør at vi kan produsere et uendelig antall meninger og budskap

-          Psykolingvistikk – det vitenskapelige studiet av språks psykologiske aspekt (hvordan man forstår, produserer og erverver språk)

 

Språks adaptive funksjon

-          Menneskets hjerne har vært den samme i flere tusen år, men våre kognitive og lingvistiske evner har endret seg à hjernestrukturen er ikke alt

-          Språk ses på som resultat av evolusjonen; man begynte å danne større sosiale grupper etter hvert som man gikk fra å være samlersamfunn til jordbrukssamfunn. Språk ble her essensielt

  • Alle samfunn, åpne eller isolerte har former for språk
  • Vi har en medfødt kapasitet for å lære hvilket som helst språk (av 5000 til 6000 typer)

-          Viktig for oss selv og våre tanker, vi snakker med oss selv når vi tenker. Viktig for å kommunisere med mennesker og danne bånd og sosiale relasjoner og viktig for å kunne lære og dra nytte av medier, bøker osv

 

Språks fire karakteristikker

-          Symboler*

-          Struktur*

  • Ord er egenmessig – ordet ”hund” har en egen betydning det er felles enighet om
  • Grammatikk – regler for hvordan symboler kan kombineres for å skape meningsfull informasjon à varierer fra språk til språk
    • Syntaks – grammatiske regler som omhandler hvordan symboler (=ord) skal kombineres

-          Betydning*

  • Semantikk – betydningen av ord og setninger (kan være vanskelig i og med at vi ikke sier akkurat hva vi mener: ”I nained the test”)

-          Fornyelse/generativitet* – symbolene i et språk kan kombineres slik at de danner et uendelig antall meldinger (ord/setninger) som har ny/forskjellig mening

  • Forskyvning* – språks evne til å kunne kommunisere om objekter som ikke er fysisk tilstede

 

Språks struktur

-          Overflatestruktur – består av symbolene som blir brukt, og i hvilken rekkefølge (hvordan er setning ser ut)

-          Dypstruktur – meningen som ligger bak symbolene

-          En setning kan ha ulik overflatestruktur, men samme dypstruktur (Katten ble jaget av hunden/hunden jaget katten/jaget av hunden ble katten)

-          Vi husker dypstrukturen, ikke overflatestrukturen

-          Fonem – den minste enheten av lyd som kan skilles fra hverandre (finner ca 100 fonemer, mellom 15 og 80 i vanlige språk)

-          Morfem – den minste meningsenheten i et språk; i det engelske språket består de av forstavelser, endelser, men også av hele ord

-          Morfemer binder sammen ord

à uttrykk

à setninger

à diskurs – kombinasjon av setninger til større språkenheter som avsnitt, artikler, noveller, bøker osv.

 

Persepsjon av språk

- Språk (skrift, tale, tegnspråk, blindskrift) osv. må persiperes 

-          Nedenfra-opp prosessering – persepsjon som begynner med analyse av individuelle elementer som settes sammen til en samlet persepsjon (fonem sammen til morfem osv.)

-          Ovenfra og ned prosessering – persepsjon der sanseinntrykk tolkes ved hjelp av eksisterende kunnskap, konsepter, ideer og forventninger (når man bruker grammatikk, vokabular osv. for å forstå språket )

 

-          Talesegmentering – prosess der man persiperer hvor et ord starter og slutter i en setning, automatisk

  • Mellomrom i tekst indikerer ikke nødvendigvis pauser i tale
  • Man lærer at enkelte fonemer ikke pleier å være i samme ord

-          Pragmatikk – kunnskap om språks praktiske sider

  • Viktig for å forstå hverandre – alt kan ikke oppfattes ordrett
  • Varierer ut i fra sosial kontekst

 

Språket og hjernen

-          Mange hjernedeler involvert i språk, spesielt:

  • Brocas område
    • I frontallapp i venstre hjernehalvdel
    • Språkproduksjon og artikulasjon
  • Wernickes område
    • I temporallappen i venstre hjernehalvdel
    • Forståelse av tale

-          Afasi – delvis eller fullstendig tap av evnen til å forstå/frembringe tale

  • Skade i Wernickes område – reseptiv afasi
  • Skade i Borcas område – produktiv afasi

-          Studier tyder på at en større del av menns språkfunksjon ligger i venstre hjernehalvdel, mens den hos kvinner er litt mer spredt

 

Det første språket

-          Mange språkeksperter mener vi har biologisk anlegg for å lære ethvert språk

-          Samspill mellom biologi og miljø viktig

 

Biologisk fundament

-          Barn begynner å mestre språk tidlig uten instruksjoner

-          Etter rundt seks måneder slutter de å lage lyder som ikke brukes i språket som snakkes rundt dem

-          Språktilegnelsesinstrument (LAD – Language Acquisition Device)– medfødt biologisk evne som inneholder grammatiske regler som er felles for alle språk, Chomskys teori

 

Sosiale læringsprosesser

-          Skinner mente barn tilegner seg språk gjennom operant betinging à foreldre forsterker korrekt språkbruk og svekker/retter på feil språkbruk

-          Nå mener at det må være mange andre faktorer siden barn lærer så fort, i tillegg viser observasjonsstudier at foreldre korrigerer feil i dypstruktur, ikke finstruktur

-          Språktilegnelses støttesystem (LASS – Language Acqusition Support System) -  sosiale miljøfaktorer som frembringer språklæring

-          LASS + LAD = språkutvikling

 

”Utviklingstimeplan” (tabell side 395)

-          1-3 mnd – ”cooing”

-          4-6 mnd – babling

-          7-11 mnd – fonemer kommer inn i bablingen

-          12 mnd – første ord

-          2 år – bruk av setninger med kun verb og substantiv (spise mat)

-          Flere ord legges til, innen 5 år behersker man et komplisert språk

-          Kasusstudier av barn som har vokst opp i villmarken indikerer at den kritiske perioden for språk er i puberteten, etter dette vil det være vanskelig å lære et språk

 

Dyr og språk

-          Dyr kommuniserer ved hjelp av lyder eller bevegelser (bier kan ”danse” og dermed vise bier i kuben hvor det finnes nektar)

-          Forskjellige fuglearter har forskjellige sanger (som mennesker)

-          Forsøk på å lære aper menneskespråk:

  • Woshoe – sjimpanse som lærte 160 tegn i tegnspråk – suksess
  • Nim – sjimpanse som lærte tegnspråk, forsker oppfattet at han kun kommuniserte når han fikk belønning, klarte ikke lange setninger
    • Noen aper brukte imidlertid tegn seg imellom uten forskere tilstede, babyen Loulis lærte over 50 tegn av å kun se på apene rundt
  • Kanzi – brukte geometriske figurer eller spesialdesignet tastatur – kunne skille mellom å formidle ”Kanzi jage person” eller ”person jage Kanzi” for å bestemme hvem som skulle jage hvem i leken

 

-          Debatt rundt temaet; kan dette kalles språk eller ikke?

Språk må være

  • Symbolsk *
  • Strukturert
  • Gi mening *
  • Ha generativitet, evne til fornyelse
  • Ha forskyving, kunne snakke om ting som ikke er tilstede

-          * bevist at aper kan til en viss grad, de andre er kontroversielle temaer

 

Tospråklighet

- bruk av to språk i hverdagslivet

-          Vanlig i Europa: Sveits har fire offisielle språk, Belgia har tysk, fransk og nederlandsk

-          Canada har fransk og engelsk

-          +++

-          Tospråklige barn ser ut til å score høyere på

  • intelligens
  • persepsjon (stenge ut uviktig stimulus)
  • høyere tankefleksibilitet enn andre
  • oppmerksomhet

à virkningen kommer gjerne ikke før begge språk er godt lært

-          Forskjellige studier viser at jo tidligere man lærer språk, jo bedre. Det er ingen felles enighet rundt temaet, så man snakker heller om en sensitiv enn kritisk periode når det gjelder språklæring à rundt midten av ungdomstida

-          I hjernen

  • Tospråklige som får hjerneskader mister språkevnen i en eller begge språk à dette varierer fra person til person
    • Indikerer at det varierer fra person til person hvor tospråklighet befinner seg i hjernen og at språkene befinner seg (noen ganger) i forskjellige nevrale nettverk
  • PET på mennesker som snakket engelsk/italiensk à tidlig læring = språk i samme hjernedeler; sen læring = språk i forskjellige hjernedeler
    • Kan man et språk godt befinner de seg ofte i samme hjernedeler

 

Lingvistisk innflytelse på tenkning

-          Lingvistisk relativitetshypotese – Whorfs hypotese om at språk bestemmer hva vi er i stand til å tenke

  • Studier viser at dette stemmer til en viss grad
  • Himba-barn fra Afrika (har bare 5 farger) klarte dårligere å skille mellom farger enn engelske barn

-          Språk påvirker heller hvordan vi tenker og persiperer

  • Kjønnsroller og ord som ”brannmann” osv.

-          Språk kan også påvirke hvor godt vi tenker

  • Kinesiske barn scorer bedre enn engelske for deres tallsystem er bygget opp ”ti-en”, ”ti-to”, ”ti-tre” osv. i stedet for 11, 12, 13 à lettere å forstå

 

Tenking

-          Tanker er mønstre av mental aktivitet, oppstår ”overalt” i hjernen

-          Tenking i bilder/imaginal thought – form for tenking som består av bilder vi kan se, høre og føle i tankene våre

-          Proposisjonell tenking/propositional thought – består av verbale setninger vi hører eller sier i tankene våre

-          Motorisk tenking/motoric thought – består av mentale representasjoner av bevegelser, slik som å kaste en gjenstand

 

Mye av tenkingen vår skjer i:

-          Proposition – utsagn som uttrykker en idé; består av flere konsepter kombinert sammen (universitetsstudenter er intelligente)

-          Concept – enheter av semantiske minner – mentale kategorier som inneholder objekter, aktiviteter, hendelser, abstraksjoner som har essensielle trekk til felles (”intelligente mennesker”, ”liberal”, alle begrepene i boka er konsepter)

-          Prototype – det mest typiske medlemmet av en kategori eller klasse (konseptet grønnsak, prototypen agurk, gulrot) à subjektivt, finnes ingen faste prototyper

 

Resonnering

à et aspekt av tenking, hjelper oss til å tilegne oss kunnskap, ta raske beslutninger og løse problemer

-          Deles inn i deduktiv og induktiv resonnering

 

Deduktiv resonnering

-          Resonnerer ovenfra og ned, bruker generelle prinsipper for å konkludere rundt en spesiell sak

-          Starter med et sett premisser og kommer fram til en konklusjon (om premissene stemmer kan ikke konklusjonen være feil)

-          Matematikk og logikk

 

Induktiv resonnering

-          Resonnerer nedenfra og opp, bruker spesielle fakta for å skape et generelt prinsipp

-          Danning av lover – Pavlovs klassiske betinging

-          Mindre sikkerhet i konklusjonen en ved deduktiv resonnering (her: snakk om sannsynlighet) à deduktiv resonnering har derfor blitt viktigere i dag

 

Hindre for resonnering

-          Distraksjon pga. irrelevant informasjon – for eksempel enkle matteoppgaver der man blir opphengt i uviktige detaljer

-          Belief bias – tendensen til å se bort fra logiske regler og i stedet trekke slutninger ut i fra personlige meninger/tro

-          Følelser – når man følger magefølelsen i stedet for å resonnere fornuftig

-          Framing/forming – ideen om at de samme informasjonene, problemene eller valgene kan bli strukturert på forskjellige måter

  • Studenter fikk høre at det var 50% suksessrate/feilrate for en type kreft – var henholdsvis mer/mindre villige ovenfor behandlingen

 

Problemløsing og avgjørelser

 

Problemløsning skjer i fire faser

(1)  Forstå problemet à (2) generere hypotese/løsning à (3) teste hypotesen, forsøke å avkrefte en/flere av dem à (4) evaluere resultatet

 

(1) Forstå problemet

- Essensielt for å forstå løsningen, lett å misforstå hva saken egentlig angår, og da er det svært vanskelig å finne en løsning

 

(2) Generere potensielle løsninger

- (1) Kom med forslag til flere løsninger. (2) Bestem hvilke løsninger som kan stemme overens med faktaene gitt

 

(3) Teste løsningene

- Finne tester hvis resultater vil vise at en løsning er feil, en annen er rett

- Mental innstilthet/mental set – tendensen til å holde seg til løsninger som har fungert i fremtiden, gjør at man ikke ser eventuelle enklere løsninger

 

(4) Evaluere resultatene

- Finne ut om resultatene stemmer, hva man kunne gjort bedre/dårligere og finne eventuelle forbedringer

 

Problemløsende skjemaer

-          Trinn-for-trinn-skjema for valg av informasjon og løsning av spesielle klasser problemer; når man har lært dem trenger man ikke lenger å følge dem trinn-for trinn – de er innlært

-          Algoritmer – formler eller prosedyrer som automatisk gir det riktige svaret, en begrenset rekkefølge av bestemte trinn følges for å oppnå dette (for eksempel en matematisk/kjemisk formel)

-          Heuristikker – ”tommelfingerregler”, generelle problemløsningsstrategier vi benytter i visse klasser av situasjoner (kan stemme/ikke stemme)

  • Middelmålsanalyser – identifiserer forskjellen mellom nåværende status og målet, forsøker å finne løsninger som vil minske denne forskjellen/differansen
  • Delmålsanalyse – setter seg delmål mot det høyere målet

 

Hindre for heuristikk

-          Representativ heuristikk

  • hvor godt noe passer med vår prototype av et konsept/klasse og derfor hvor sannsynlig det er for at det er en del av dette konseptet/klassen
  • tendens til å dømme bevis i forhold til om det stemmer med allerede eksisterende skjema (Linda har større sannsynlighet for å være feminist og bank clerk enn kun bank clerk)

-          Tilgjengelighetsheuristikk – basere dommer og avgjørelser i forhold til hva som er tilgjengelig i vårt minne (blir flest drept av mord eller selvmord? – i en undersøkelse svarte de fleste mord, men selvmord er vanligere)

 

Bekreftelsesfeil og overdreven selvtillit

-          Den beste måten å bekrefte en hypotese, er ved å forsøke å avkrefte den

-          Det motsatte kalles conformation bias – tendensen til å se etter bevis som vil bekrefte den aktuelle hypotesen/sin tro i stedet for å forsøke å avkrefte den

  • Leder ofte til overconfidence/overdreven selvtillit – tendensen til å overvurdere sin egen kunnskap, tro og sine valg.

-          Skjer pga. behov for å føle seg kompetent, men det gjør at man risikerer å ikke se sannheten

 

Kreativ problemløsning

-          Kreativitet – evnen til å skape noe både nytt og verdifullt

-          Vi lærer mye gjennom erfaring

-          Men kreative mennesker driver divergent tenkning – å generere nye ideer som skiller seg fra normen, bruke prinsipper fra et domene på et nytt, uavhengig domene

-          Funksjonell uforanderlighet/functional fixedness – tendensen til å ha en så fiksert oppfatning av et problem/funksjon osv., at man ikke blir i stand til å se nye løsninger/funksjoner à hindrer kreativitet

-          Inkubasjon – løsning presenteres for oss ”ut av det blå” når vi har satt problemet til side; det blir inkubert og jobbet med på et underbevisst nivå

 

Kunnskap, ekspertise og visdom

-          Kunnskap danner grunnlaget for ekspertise og visdom; kunnskap overføres fra generasjon til generasjon

 

Tilegnelse av kunnskap

-          Bygging av (forsterkning av, danne linker mellom) skjemaer – et mentalt rammeverk, organisert tankemønster om en del/et aspekt av verden

  • Konsepter og kategorier er typer av skjemaer
  • Algoritmer og heuristikker er typer av problemløsende skjemaer
  • Manuskript – et skjema utviklet for å forstå rekkefølge av hendelser som vanligvis utfolder seg i en fast, nesten standardisert rekkefølge (sier man at Tom og Juni går på kino, vet man at kjøpte billetter, kjøpte snacks, gikk til salen, noen sjekket billettene, fant og satt seg i riktige seter)

Ekspertise

-          Eksperter (sjakk, fotball osv.) bruker skjemaer de har utviklet gjennom erfaring

-          Skjemaer fører til at eksperter bruker langtidsminnet i større grad, nybegynnere må bruke arbeidsminnet

-          Nybegynnere har ikke bygget så mange skjemaer enda, og klarer heller ikke å umiddelbart forstå hvilket skjema som skal brukes

 

Visdom

-          Defineres av Baltes og sine kollegaer som et system av kunnskap som omhandler meningen og conduct av livet

-          Fem komponenter:

  • Rik faktakunnskap om livet
  • Rik prosedyrekunnskap om livet (avgjørelser, takle konflikter)
  • Forståelse av kontekster i livet (familie, jobb, fritid)
  • Være klar over at verdi og eiendom er relativt (fra kultur til kultur)
  • Evnen til å oppfatte og takle usikkerhet (rundt feks fremtiden)

-          Likner på kunnskap, men er mye mer omfattende

 

Tenking i bilder

-          Mentalt bilde/mental image – representasjon av stimulus som kommer innenfra, ikke fra eksternt sanseinntrykk – lyder, bilder, smaker, lukter osv.

-          Dag-/nattdrøm

-          Idrettsutøvere og andre bruker det konstruktivt i hverdagen

-          Einstein skal ha forestilt seg å løpe ved siden av lyset, og lurt på hvordan lyset ville se ut (/bestå av?)

 

Mental rotasjon

-          Shepard og Metzler gjorde forsøk der de viste forsøkspersonene bilder av to figurer som så litt forskjellige, og spurte om de var like (men rotert) eller ulike. Jo mer de var rotert, jo lengre tid tok det før deltakerne svarte

-          Utfordret behaviorismen og satt tenking i bilder på kartet

 

Tenking i bilder = virkelige bilder i hjernen?

-          Er ikke ekte bilder, men fremstilles veldig likt som dette i hjernen – en type perseptuell kode

-          Som perseptuelle koder

  • Stephen Kosslyn viste forsøkspersoner en øy med forskjellige landemerker de skulle memorere (stand, innsjø, brønn osv.) De ble deretter bedt om å mentalt forflytte seg fra et punkt til et annet; jo lengre avstand på tegningen, jo lengre tid tok det
  • Viser at mentale bilder har spatial representation

-          Som språk

  • Enkelte argumenterer for at tenking i bilder er knyttet til språk
  • For eksempel murvegg – vi ser ikke et bilde av en murvegg, men vi kopler sammen lingvistiske konsepter som former proposisjoner

 

Tenking i bilder og hjernen

-          De fleste med en hjerneskade på perseptuelle hjernedeler sliter med tanking i bilder – støtter hypotese om at mentale bilder har sine røtter i persepsjonen

-          Det finnes noen unntak: skade på høyre hjernehalvdel gjør at man ikke kan tegne venstre side av Kosslyns øy når man ser på den, men man kan tegne den fra minnet

-          Hjerneavbildningsteknikker viser at persepsjonsprosesser og tenking i bilder foregår i overlappende områder av hjernen

 

Metakognisjon

-          din bevissthet og forståelse av dine kognitive evner

-          kan handle om forståelse, hukommelse – tror man forstår/husker noe man ikke gjør, eller tror man ikke forstår/husker noe man faktisk gjør

  • forsøk: viste at å skrive sammendrag etter å ha lært noe gjør at man mer effektivt avgjør sin metakognisjon