Psykologi – Læring

Lastet opp i kategorien Psykologi den 03.12.2012

-          Læring – prosessen der erfaring produserer en langvarig forandring av en organismes ytelsesevner og atferd

  • Det er stor forskjell mellom læring og prestasjon (handling)
  • Selv om begynner å spise ekstra mye plutselig, betyr det ikke at man har lært det, man er bare sulten
  • Målt i prestasjonsforandring

 

-          Miljøet påvirker på to måter:

  • Adapsjon innenfor en art à evolusjon
  • Adapsjon innenfor et individ à læring

 

Fem hovedtyper av læring

-          Tilvenning

-          Sensibilisering

-          Klassisk betinging

-          Operant betinging

-          Observasjonslæring

 

Tilvenning – styrken på en respons avtar ved gjentatt stimuli

  • involverer kun ett stimulis
  • enkel form for læring – gjelder nesten alle arter

 

Sensibilisering – styrken på en respons øker ved gjentatt stimuli

  • Involverer kun ett stimulus
  • Enkelt form for læring – gjelder nesten alle arter

-          Disse formere foregår samtidig, men ”alvorlighetsgraden” av stimulus avgjør hvilken av typene som vinner fram

-          Å respondere på alle stimuli ville ikke være hensiktsmessig, tilvenning og sensibilisering gjør at man fokuserer på det viktigste for organismen

 

Klassisk betinging – to stimuli assosieres slik at det ene vekker en respons som opprinnelig kom fra det andre stimulus (”No Air” gjør deg glad, fordi du var glad den tiden du hørte på den)

 

  • Pavlovs forskning: fant ut at hunder begynte å produsere spytt når de for eksempel hørte eksperimentators fotskritt/bjelle à assosierte denne lyden med mat

-          Ubetinget stimulus (UBS) (mat) – utløser en refleksiv/medfødt respons (ubetinget respons (UBR)) (spyttdannelse) uten forutgående læring

-          Betinget stimulus (BS) (bjelle) – utløser en betinget respons (BR) (spyttdannelse) etter å ha vært paret med ubetinget stimulus (selv om ubetinget stimulus ikke er tilstede lenger

à prosessen går raskere hvis:

  • UBS er intens
  • Repeterte UBS og BS-paringer
  • Paringene er vedvarende (BS blir presenter før og imens UBS presenteres)
  • Kort tidsintervall mellom UBS og BS

-          Stimulusgeneralisering – betinget respons oppstår etter andre stimuli enn betinget stimuli som følge av at de likner på hverandre (litt annerledes tone enn den opprinnelige feks)

-          Diskriminering – forekomst av betingede responser som følge av ett stimulus, men ikke et annet à essensielt for at man ikke skal reagere på ALT (ikke respondere på alle lyder eks)

 

-          Utslukking – prosess der betinget stimulus gjentatte ganger presenteres uten ubetinget stimulus, resulterer etter hvert i at BR reduseres eller forsvinner

-          Kan likevel skje en spontan tilbakekomst – oppblussing av utslukkede betingede stimuli etter en periode man ikke har gjennomgått læringsprosesser à betyr at utslukking kun inhiberer BR, ikke fjerner

 

-          Høyere ordensbetingelse – prosessen der et nøytralt stimulus blir til et betinget stimulus, etter å ha blitt knyttet til et annet betinget stimulus (før et ubetinget stimulus) – (vise hunden en svart trekant før tonen, før maten)

-          Eksponeringsterapi – terapeutiske teknikker som svekker angst ved å utsette pasient for ubehagelig stimulus, og hindre flukt/unngåelse

  • Uenighet om angst og fobier læres eller er medfødt, men eksponeringsterapi ser ut til å kunne kurrere mye

-          Ved å kople betinget stimulus med et positivt stimulus, kan vi over tid knytte positive/negative følelser til det betingede stimulus

  • Negativ: aversjonsterapi – knytter betinget stimulus til et negativ stimulus for å gi pasienten en negativ innstilling ovenfor den betingede responsen (kvalmende medisin sammen med alkohol)
  • Positiv: reklame; knytter betinget stimulus til et positivt stimulus for å gi positiv innstilling ovenfor betinget stimulus

 

Klassisk betinging og helse

-          Allergi – kople allergisk reaksjon og betinget stimulus sammen à etter hvert vil kun betinget stimulus utløse allergisk reaksjon

-          Forventningsfull kvalme og oppkast – kvalme og oppkast oppstår i forbindelse ved kreftbehandling (kvalme og oppkast = ubetinget respons, nærme seg sykehuset for å få behandling = betinget stimulus)

-          Immunsystemet – klassisk betinging kan øke eller redusere immunforsvarresponser

 

Operant betinging

-          Thorndike forsket på hvordan dyr løste problemer (sultent dyr inni boks med mat utenfor, ved å trykke på spak kom dyret seg ut)

-          Kom fram til effektloven – respons etterfulgt av positiv konsekvens har større sjanse for å gjenta seg enn en respons etterfulgt av en negativ konsekvens

-          Skinner (ledende amerikansk behaviorist) fortsatte på Thorndikes arbeid

-          Første til å bruke begrepet operant betinging – en type læring der atferd modifiseres av konsekvensene, som straff og belønning

-          Studerte operant betinging i form av relasjonene mellom foregående stimuli, atferd og konsekvenser

-          Skinnerboks – kammer brukt for å studere operant atferd eksperimentelt; ved å tykke på en spak (til riktig tid) fikk dyrene mat

-          Det ble observert flere konsekvenser, skal fokusere på to:

  • Forsterkning – når en respons blir styrket på grunn av konsekvensene som følger
  • Straff – når en respons blir svekket på grunn av konsekvensene som følger

-          (forskjell mellom klassisk og operant betinging side 296)

(type atferd, læremåte, rekkefølge)

-          Diskriminerende stimulus – signaliserer at en spesiell respons vil resultere i spesielle konsekvenser (dyr blir plassert i Skinnerboksen, brannalarm, syn av mat osv.)

 

Konsekvenser

-          to typer positive, to typer negative + utslukking

-          Positiv forsterkning – respons økes som følge av at det oppstår visse stimuli (ser en isbil à løper ut)

  • Primærforsterker – forsterker biologiske behov, mat ++
  • Sekundærforsterker/betinget forsterker – virker som en forsterker pga. den er knyttet til primærforsterker (f.eks. penger)

-          Negativ forsterker – respons økes som følge av at det fjernes visse (negative) stimuli (det begynner  regne à holder seg inne)

-          Operant utslukking – respons svekkes eller forsvinner fordi det ikke lenger forsterkes (dyr får ikke lenger belønning for å trykke på spak) – alternativ måte for å avvikle atferd i stedet for straff

 

-          Positiv straff – respons svekkes som følge av at det oppstår negative stimuli (barn tar på varm kokeplate, blir slått etter å ha vært slem osv.)

-          Negativ straff (responskostnad) – respons svekkes som følge av at positive stimuli fjernes (rødt kort, ikke spille fotball)

  • Barn som blir fysisk straffes endrer kanskje atferd, men får andre negative konsekvenser (blir usikre, dårligere forhold til foreldre, agressiv)

-          Belønning ofte bedre enn straff, men sistnevnte kan være effektivt hvis den gis rett etter misgjerningen à ikke så viktig for mennesker, iom at vi har en annen tids/virkelighetsoppfatning (kan forestille oss fremtidige konsekvenser)

-          Forming – type operant betinging der forsterkningen starter med en atferd vedkommende lett kan gjennomføre, muliggjør atferd som gradvis nærmer seg den ønskede responsen ved å forsterke atferd som er på ”rett vei”

-          Kjeding – type operant betinging der det utvikles en kjede av responser ved å forsterke hvert ledd i kjeden (hver respons) – begynner oftest å bygge fra den siste responsen og ”bakover” (mus kommer borti bjelle, lys lyser, mat kommer) ***

-          Operant generalisering – respons vekkes som følge av et stimulus som likner på forutgående stimuli (et barn som har brent seg på én kokeplate, tar ikke på en annen kokeplate på en annen ovn)

-          Operant diskriminering – respons oppstår kun som følge at et stimulus, ikke et annet (effektiv for læring, barn spiser bare kaker fra kjøkkenet når familie ikke er der)

  • Atferd som er styrt av operant diskriminering sies å være under stimulus kontroll

 

Forsterkning i forskjellige frekvenser og mønstre – to dimensjoner (kontinuerlig/delvis og fiksert/variert)

-          Kontinuerlig forsterkning – hver respons av en spesiell type blir forsterket

-          Delvis (periodisk) forsterkning – kun enkelte responser av en spesiell type etterfølges av en forsterker

  • Ratio schedules – en viss prosentandel forsterkes
  • Interval schedules – en viss tid må gå mellom hver gang forsterkeren presenteres, uansett hvor mange responser som forekommer

-          Fiksert schedule – forsterkning presenteres etter et fiksert tidsintervall eller et fiksert antall responser

-          Variert schedule – forsterkning presenteres etter tilfeldige tidsintervall og antall responser

Kontinuerlig forsterkning fører til rask læring, men glemmes lettere hvis forsterkning forsvinner. Ved delvis forsterking lærer man ikke like raskt, men denne læringsformen skaper en mer varig lærdom. Lurt med kontinuerlig i starten, så gå over til delvis.

 

-          Fluktbetinging – læringsform der organismen lærer en spesiell atferd som avslutter et stimulus som fremkaller motvilje (tar på seg klær for å ”flykte” fra kulden)

-          Unngåelsesbetinging – læringsform der organismen lærer en spesiell atferd som unngår et stimulus som fremkaller motvilje (tar på seg klær for å unngå kulde i første omgang)

à Vanskelig å avlære slik læring

-          Two-factor theory of avoidance learning – hevder at unngåelsesbetinging skjer ved at frykt læres gjennom klassisk betinging, deretter gjennom operant betinging, negativ forsterkning, ved at frykt forsvinner når man unngår eller flykter fra stimulus som skaper redsel. Dette gjør at man ikke får sjansen til utslukking.

-          Operant betinging kan forsterke menneskers evner i jobb- og utdanningssammenheng, redusere mange atferdsproblemer, hjelpe å selvregulere atferd og å trene dyr til å gjøre spesielle oppgaver (som for eksempel gagner mennesker)

 

Utfordringer for behaviorismen

-          Viktig retning innenfor psykologien, lærte oss mye om læringsprosesser og er fremdeles innflytelsesfull, men den biologiske og kognitive siden har i senere tid utfordret behaviorismen

 

Biologi

-          Behaviorister mente alle organismer kunne læres atferd de var i fysisk stand, men organismer påvirkes av sin evolusjonelle historie

-          Preparedness/beredskap – hevder at gjennom evolusjon har noen organismer blitt mer predisponert for å lære enkelte assosiasjoner enn andre organismer

  • Atferd som gjør overlevelse lettere, er lettere å lære

-          Betinget smaksaversjon – smak (og noen ganger lukt og syn) av mat vekker vemmelse som følge av at den har blitt knyttet til en aversiv ubetinget stimulus (matforgiftning)

-          Garcia og Koelling: eksperiment med rotter; drakk søtt vann, hørte buzzer og ble vist blinkende lys à en gruppe ble syke – holdt seg unna søtt vann; en annen gruppe fikk elektrisk støt – holdt seg unna lys og lyd (i følge behaviorister skulle rottene unngå alle tre stimuli – evolusjonistisk forklaring)

-          Mennesker blir lettere redde for edderkopper, slanger osv. enn blomster, blide ansikt osv. à grunnet biologisk anlegg eller at man har lært at dette er farlig?

-          Instinktiv drift – to av Skinners elever fant ut at instinktiv atferd har en tendens til å tilsidesette betingede responser, gjør det vanskeligere å lære nye ting (fugler skulle lære å spille baseball, behandlet baseballen som mat siden mat)

 

Kognitiv operant betinging

-          Behavioristisk perspektiv: S-R- psykologi (stimulus respons)

-          Kognitivt perspektiv: S-O-R-modell (stimulus-organismens forestilling av verden-respons)

-          Kolner: innsikt – plutselig persepsjon av en nyttig relasjon som kan hjelpe til å løse et problem (ape stabler sammen kasser for å klarte opp til banan)

  • Behaviorister mener apen kun setter sammen allerede lært atferd

-          Tolman: kognitive kart – mentale representasjoner av hvordan ting i omgivelsene forholder seg til hverandre (rotter klarte en labyrint selv om den var forandret, hadde dannet seg et kognitivt kart av området)

-          Latent læring – skjer uten forsterker, og viser seg ikke før forsterker representeres (rotter lærte en labyrints struktur uten forsterker, dette syntes ikke før forsterker ble representert (mat))

 

Kognitiv klassisk betinging

-          Forventningsmodeller – organismer lærer ved at betinget og ubetinget stimuli kombineres regelmessig og på en spesiell måte (ikke viktig hvor ofte, hvis BS presenteres etter UBS) – rotter fikk tone+sjokk eller tone+sjokk + mange sjokk uten tone à sistnevnte ble ikke like redde for tone

-          Blokkering – når det er vanskelig å lære en betinget respons fordi denne responsen allerede har blitt koplet til et annet stimulus (rotter ble vist lys+sjokk à lys+lyd+sjokk à lyd (ikke redd for lyd fordi sjokket ble koplet med lyset))

 

-          Rescola-Wagner teori (om klassisk betinging) – hevder at styrken på respons bestemmes av hvor overraskende det ubetingede stimulus er (forklarer blokkering)

-          Latent inhibering – svekking av klassisk betinging pga. presentering av kun betinget stimulus på forhånd (sau/geit som blir vist lys/roterende hjul, deretter blir de vist begge før de får støt à kopler ikke støtet med tingen de ble vist på forhånd) – (går mot Rescola-Wagner teori)

-          Oppmerksomhetsteori (om klassisk betinging) – hevder at styrken på klassisk betinging bestemmes av hvor mye oppmerksomhet som rettes mot det betingede stimulus i læringssituasjonen (som igjen bestemmes av for eksempel hvor ny stimulus er, og hvor godt det forutser ubetinget stimulus) – forklarer blokking og latent inhibering

 

Observasjonslæring

-          læringsform som der man lærer ved å observere atferden til en annen

-          Sosial-kognitiv teori – vektlegger at mennesker lærer ved å observere andres atferd, og ved å (få) tro (på) at man kan oppføre seg på en måte som vil forbedre livskvaliteten deres – av Bandura

  • Består av fire steg: (1) oppmerksomhet mot læreren, (2) huske hva som blir gjort, (3) man må være i fysisk stand til å kopiere atferden og (4)man må være motivert
    • Viktigste motivasjonsfaktor er tro på seg selv/self-efficacy – overbevisning om at man er i stand til prestere på en måte som gir et positivt resultat

 

-          Bandura gjorde et eksperiment som støttet Tolmans latente læring: Barn ble vist en person som angrep en dukke, deretter ble vedkommende straffet/belønnet/ingenting. Barna som så vedkommende ble straffet hadde mindre sjanse for å angripe dukka, helt til de ble belønnet à da angrep alle dukka (barn kan lære atferd og vente med å vise den til senere)

 

Bruk av observasjonslæring

-          I hverdagssituasjoner er observasjonslæring svært viktig.

-          Psykologer bruker det til å motivere prososial atferd (viste barn film av andre som ga blod à antall bloddonorer gikk opp)

-          Sosial-kognitiv teori har blitt brukt av land som Mexico og Tanzania for å løse problemer som analfabetisme og HIV/AIDS ved hjelp av såpeoperaer på tv/radio

 

Læring og hjernen

-          Hjernens læringsevne bestemmes av nettverk av hjernestrukturer og hjernekretser, men også av hjernens evne til å tilpasse seg – gjøre om på sin struktur og funksjon

-          Nevralnettverkmodeller – konstruerte modeller av nevroner som er simulert matematisk, lærer ny informasjon gjennom forandringer i koplinger mellom disse nevronene

-          Læring er ikke plassert et spesielt sted i hjernen

  • Hypothalamus og dopaminkanaler – viktige for følelsen av belønning/forsterkning
  • Lillehjernen – viktig for noen klassisk-betingede responser, som blunking
  • Amygdala – viktig for følelse, for eksempel frykt

 

-          Studier av musikere og dyr støtter opp under teorien om at læring forandrer hjernestrukturen (hos musikere er hjernedel som styrer fingerbevegelser større; rotter som vokser opp i ”rikere” miljøer får større hjerner med flere transmittere, synapser og dendritter; dyr som blir trent opp til å bruke hender/foter sin motoriske hjernebark forandres)

-          Nyere forskning viser at vi kan forbedre evner selv uten å bruke dem, under søvn(stadium II) kan persepsjonsevner og fingerbevegelser (bevegelsesevner) forbedres uten at man trener på dem

 

Kilde:

Kapittel 7 i Passer, M., Smith, R., Holt, N., Bremner, A., Sutherland, E., & Vliek, M. L. W. (2009). Psychology: The Science of Mind and Behaviour. McGraw-Hill Higher Education.