Ex phil – J.J.C. Smart – Utilitarisme

Lastet opp i kategorien Examen philosophicum den 03.12.2012

 

-          Skille mellom handlingsutilitarisme og regelutilitarisme

-          Førstnevnte gjelder i Smarts tekst

-          ”Man bør gjøre det som fører til de beste konsekvensene”

-          Ikke altruistisk – mennesket setter ikke andre mennesker foran seg selv

-          Sikter mot upartiskhet og universalitet

  • ”Alle teller for en, og ingen teller for mer enn en”

 

-          Valg av handling

  • Den som vil produsere de beste konsekvensene (størst maksimering av positiv effekt)
  • Ligger i fremtiden à sannsynlige/forventede konsekvenser
  • Valg A eller B
    • A: Skaper nåtidige og fremtidige konsekvenser à total situasjon
    • B: Skaper nåtidige og fremtidige konsekvenser à total situasjon
    • Er ikke ute etter et svar/dom osv., kun en sammenlikning

 

-          Tidsdimensjon

  • Baseres på konsekvenser, men konsekvenser etter hvor lang tid? Rett etter, inn i framtiden, hvor langt inn i framtiden? Spørsmål som stilles.
  • Smart: Vanligvis ikke ta hensyn til fjerntliggende konsekvenser, disse nærmer seg 0 (viser til metafor om en stein som kastes i vannet), de nærliggende kan man ha mer info om/kontroll over
  • Diskhåndtering – menneskets tilbøyelighet til å gi mindre verdi jo lengre inn i fremtiden noe vil utarte seg à miljøproblemer!!

-          Kron og mynt (?)

-          Objektivitet må komme foran subjektivitet når det gjelder sannsynlighet for konsekvenser à fakta: hvilke konsekvenser som faktisk inntreffer

-          Alle må kunne komme fram til samme konklusjon i utilitarisme

-          (Eksempel: rett å redde et druknende menneske, men ikke hvis vedkommende var Hitler.)

 

Eksempler fra teksten

-          Eksempel 1 – Franskmann (s. 61): hvis alle ble påbudt å ikke bruke mye strøm, men hvis en (franskmann) likevel gjorde det og holder det skjult vil den samlede lykken på jorda øke – gratispassasjer à en handlingsutilitarist må si seg enig i dette

-          Eksempel 2 – Sheriffeksempelet (s. 69): drap i småby, ingen pågripes, lynsjestemning bygges opp, så sheriffen arresterer en person for at innbyggerne vil falle til ro à forutsetning: handlingen må hemmeligholdes (slik som med franskmannen)

-          Eksempel 3 – Forføring av naboens kone (s. 66):

-          Kriteriologisk teori – nytte avgjør saken

-          Utilitarisme tar ikke hensyn til ”firsthand” og ”secondhand desires” (= ”ønsker jeg å være en person som ønsker dette”)

-          En person som gjør et løfte i visshet om at han ikke kommer til å holde det à undergraver en sosial institusjon, ingen ville lånt bort ting lengre; men kunne gått hvis dette hemmeligholdes

 

no