Ex phil – Platon

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 03.12.2012
Download PDF

 

–          Første filosof i vår tradisjon

–          Platons dialog med ”Menon”, forteller om hvorfor det er viktig med filosofi

–          427-347 f.Kr. i Athen – 80 år gammel

–          Grunnla ”Akademiet”: institusjon forskerfellesskap og lærere

  • Begavede menn samlet og diskuterte seg

–          Påvirket av Sokrates 469-399 f.Kr. – dømt for blasfemi og å lede menn på gale veier, berørte menneskene rundt sterkt

  • Ingen skriftlig arv, men later til å ha en enorm karisma og påvirkning

–          Platon skrev ca. 35 verker, mye info om Sokrates

  • Dialoger, nesten alltid er Sokrates en av samtalepartnerne – tekstene forsøker å gjengi hvem Sokrates var/hva en filosof virkelig er/forsvare Sokrates – han var et forbilde
  • Problematisk med dialoger fordi forfatteren ikke dukker opp i tekstene, forfatterens meninger er vanskelig å fange opp – ingen kilder direkte fra Platon
  • Sokrates er en så viktig person at det kan virke som at dette representerer Platon, men dette er usikkert

 

Fire epistemologiske og ontologiske korrelerende nivåer

  1. Oppfatning/antakelse – bilder
  2. Sann oppfatning – ting
  3. Gjennomtenkning – begreper
  4. Viten/innsikt – former/ideer

Nivået under etterlikner det som er på nivået over. Viten finnes i idéverden og kan ikke sanses (viten = viten om dyd, handle godt og vite hva det gode er)

 

Gjenerindringslæren

–          Sjelen eksisterte før den ble født i en kropp, viten er gjenerindring av formene/ideene sjelen så i denne tilstanden (for i kroppen glemmer sjelen dette)

–          Menons paradoks: det man allerede vet trenger man ikke undersøke, det man  ikke vet kan man ikke vite à men vitenskapelige undersøkelser kan lære oss ting

 

Sjelen

–          Deles i to: en lavere sansende del (legeme) og en høyere tenkende del (kalles sjel, udødelig, bringer oss i kontakt med formene)

 

Kvinnen

–          Kan ha samme funksjon i staten som menn, evner og motivasjon skal bestemme menneskets plass i hierarkiet, det sjelelige er det viktige à likeverd

 

Dyd

–          /Etisk godhet; karaktertilstand der man vet hva som er godt/dårlig og hvorfor à vil at folk skal bli mer dydige for enkeltindividets og samfunnets skyld

–          Umulig å kun besette en dyd, man må besette alle

–          Handlinger er gode når karakteren er god (= har viten om hva dyd er)

–          Når man handler mot det gode skyldes det mangel på viten og usikkerhet à viljesvakhet

 

Lykke

–          Hva alle streber etter, oppnås ved å leve i dyd og ved å ha viten om det etisk gode og anvende det

 

”Menon”

–          Vanligvis en lengre innledning, men ikke her, Menon går ”rett på sak”

–          Menon lurer på om dyd kan læres eller ei, hvis ikke: er det medfødt?

  • Dyd = positiv karakterholdning for eksempel mot, besindighet, rettferdighet, klokskap
  • Spørsmål om arv/miljø
  • Egenskapet tilknyttet i aristokratiet – de dannede fikk delta, ikke andre

–          Politisk turbulent periode i Athen, demokrati innført, men ikke i praksis i begynnelsen. Da flere fikk delta ble de velstående familiene sinte. Dette er Menons bakgrunn for å spørre

–          Argument som bruktes var at de var rustet dårligere for å forstå politikk, rase og kjønn – gjennom tidene

–          Sokrates: ”Hva er dyd?” – filosofisk spørsmål fordi det ikke er konkret. Viktig å avklares før man svarer på slike spørsmål. Abortdebatten: ”Når blir en person til?”

–          Meninger må alltid begrunnes godt

–          Det skal mot til for å stille spørsmål og reflektere, det betyr å ta utfordringer og gå ut fra den trygge havnen sin

–          Mange reagerte negativt på Sokrates´ ord: rømte, ble sinte, kom med unnskyldninger osv. Personenes reaksjoner viser hva slags egenskaper de har, de fleste har høy status i samfunnet, men later ikke til å fortjene denne statusen pga sin reaksjon. Vedkommende bli vanæret, fordi det som regel er en gruppe mennesker som er vitne til samtalene

–          Menon mener at dyd er å forvalte samfunnet for menn, forvalte hjemmet for kvinnen osv.

–          Sokrates: ”Kanskje, men det besvarer ikke spm, det er eksempler. ” Slik som å spørre: ”Hva er en figur?” ”Sirkel, firkant osv.” Det korrekte svaret er ”noe som avgrenser en flate”.

–          Menon forsøker å definere dyd: ”Å være i stand til å herske over folk.” Sokrates: Bedre, men ikke nok. Oppfølgingsspørsmål: ”Ikke alt av herredømme er dyd. Diktatorer osv for eksempel.”

–          Menon: ”Evnen til å lete etter gode ting, og finne dem.” Sokrates spør videre, men er kanskje enig. Spør så mye at Menon ikke klarer å svare mer, han blir frustrert som så mange andre av Sokrates´ samtalepartnere

–          Menons motangrep: ”Hvordan finne noe man ikke vet hva er?” Sokrates forstår hva han prøver på. ”Vi kan ha en viss idé om løsningen på problemet, denne basisen kan gi svar på spørsmål”. Eksempel: Slave får eksempel fra geometrien, denne slaven er en parallell til Menons samtale med Sokrates. Begge får et problem, tror de vet svaret, Sokrates stopper dem, de prøver, men klarer ikke. Sokrates hjelper slaven litt på veien, og dette kunne ikke slaven forstått med mindre han visste noe fra før av.

–          Det at en slave blir hentet inn kan være svar på at det være at dyd kan læres, eventuelt at alle har blitt medfødt det

–          Spesielt: i 3. del av dialogen prøver de å identifisere dyd, Sokrates sier dyd kan være det som får oss til å forstå løsningen (teft) på et problem. Platons syn på saken eller ei? Pekere i teksten..

–          Sokrates antas å mene at dyd er viten, kalles etisk rasjonalist