Ex phil – Immanuel Kant

Posted i kategorien Examen philosophicum on the 03.12.2012
Download PDF

–          Et kjedelig rykte, var en slags pedant som ikke ”hadde noe liv”

  • Feil – hadde mange middagsfester osv., men hadde dårlig helse og mente han burde ta vare på den
  • Ungkar, men ønsket å gifte seg pga. økonomi og sjenerthet
  • Later til å ha lite kunnskap om kvinner

–          Teoria = iaktta, observere (på gresk)

  • Med teoretisk filosofi mener Kant det som omhandler vår erkjennelse av den observerbare virkelighet

–          Praktisk filosofi er det som vi skaper ut fra fri vilje i følge Kant

 

Målsettinger

  1. Å redde menneskets frie vilje
    1. Moral og religion
    2. Vil redde tre ideer: frihet, sjelens udødelighet, Gud
    3. Å begrunne erkjennelsens objektivitet
      1. Kant mener vi ikke erkjenner ting i seg selv (uenig med Hume), men han er svært opptatt av at vi er i stand til å ha en objektiv erkjennelse av den egentlige virkelighet
      2. Å etablere metafysikken som vitenskap
        1. Filosofi som vitenskap à har ikke lykkes, har nok undervurdert vanskeligheten av dette
        2. Ikke empirisk vitenskap, men fornuftsvitenskap (som matematikken)

 

Kants løsning

  1. Redde fri vilje, sjelens udødelighet og Gud ved å trelle grensene for erfaring og natur
    1. Det finnes ting vi ikke kan oppfatte gjennom empiriske studier, legge disse tre utenfor grensene for natur og erfaring
    2. Begrunne erkjennelsens objektivitet gjennom prinsipper som muliggjør erfaring (rom, tid og de 12 kategoriene)
    3. Gjøre metafysikken til vitenskap ved hjelp av transcendentalfilosofien: ny form for begrunnelse av metafysikken

 

Teoretisk fornuft

Erfaringen og dens a priori form

Natur

 

Praktisk fornuft

Moralsk plikt

  1. Frihet

+

  1. Sjelens udødelighet
  2. Guds eksistens – denne verden er rettferdig, men det må finnes noe(n) som er skapende og rettferdig

 

Transcendental

–          Det transcendentale gjelder den aprioriske måten vi erkjenner verden på

–          ***

 

A priori

Karakteristikker:

–          Erkjennelse som er uavhengig av absolutt all erfaring (motsetning i forhold til hva som var vanlig)

–          Erkjennelse som er uavhengig av alle sanseinntrykk

–          Motsatt empirisk erkjennelse, som hat sin kilde i erfaringen

–          Forut for all erfaring – men det betyr ikke at vi er medfødt kunnskap, ”forut for” trenger ikke ha noe med tid å gjøre, kan være forut for logisk forstand à det begynner samtidig med erfaringen

Kjennetegn:

–          Nødvendighet (fordi to ravner er svarte er det ikke nødvendig at alle er svarte, men at 2 + 2 = 4 er en nødvendighet)

–          Streng allmenngyldighet

 

Erfaring

–          Noe annet enn sansing (i motsetning til Humes syn)

  • Erfaring er en sanselig erkjennelse som krever forståelse (et spedbarn kan sanse kulde, men ikke forstå at det kommer fra et objekt (lufta utenfor feks))
  • Mener mennesket er det eneste vesenet som kan bygge en bro fra subjektiv til objektiv virkelighet à det a prioriske er denne broen
  • Stiller spørsmål om hvordan vi for eksempel kan stikke finger i badevann, sanse at det er kaldt, og derfra trekke slutning om at vannet er kalft og at man ikke bør hoppe inni

–          Anskuelse + begrep

 

To skiller

–          Analytisk-syntetisk

  • Gjelder forholdet mellom begreper

–          A priori – a postertori

  • Gjelder begrunnelsen for dommer

 

Analytiske dommer

–          Alltid a priori

–          Predikatet er inneholdt i subjektivitet

  • Alle legemer har utstrekning
  • Enhver trekant består at tre rette linjer
  • a = a
  • (a+b)>a (helheten er større enn sin del)
  • intet ulært menneske er lærd (tautologi)

 

Syntetiske dommer a posteriori

–          Erfaringsdommer

  • Noen legemer er tunge
  • (Alle legemer er tunge)
  • Huset faller når fundamentet undergraves
  • Sen opphetede ovnen er årsaken til at rommet er varmere enn luften ute

 

Syntetiske dommer a priori

–          Matematiske dommer

–          Naturens grunnprinsipper

–          Moralens grunnprinsipp:

(det kategoriske imperativ)

 

Aritmetikk

7+5=12

 

Skjema = det som gjør det mulig å anvende et begrep på objekter gitt for sansene

–          en forestilling om en fremgangsmåte:

  • reg

 

MORALLOVEN

–          skrev på en annen tid (ca. 200 år siden), ting han tar for gitt er vanskelig for mennesker i vår tid å forstå

–          ikke snike pga. redsel for konsekvensene vs. ikke snike fordi man mener det er feil mot andre mennesker osv. / ikke lyve for å ikke bli tatt vs. ikke lyve fordi det er feil à motivasjonen er det viktigste/mest høyverdige

 

Skiller mellom moralitet og legalitet

–          Moralitet – handling av plikt à ekte moralsk verdi (en god handling)

–          Legalitet – handling i overensstemmelse med plikt à har ikke moralsk verdi, men rosverdig (en riktig handling, men ikke god)

 

–          Når Kant snakker om plikt, snakker han ikke om noe som er pålagt oss av andre mennesker; vi pålegger oss selv denne tvingen à ”selvtvang”

  • Kant opptatt av autonomi – selvlovgivning (?)

–          Plikt må knyttes til forståelse, ikke forstås blindt à fornuften er lovgiver

 

Fornuft som motivator

–          Kant mener vi kan bare motiveres av følelser, men mener at vår forståelse/fornuft produserer følelser (en respekt-følelse for andre mennesker)

–          Fornuft sterkere enn naturlige følelser (selv om man er sulten kan man klare å gi maten til en som er enda mer sulten)

 

Den gode vilje

–          ”Bare en god vilje er god uten innskrenkning (ubetinget god/god i seg selv)”

  • Lykke/mot er ikke er en gode uten at fornuft er tilstede

Tyver som er modige, er ikke en gode, kjeltringer som vinner i lotto, er ikke en gode

–          Den gode vilje gjør alt annet godt

–          Selv om resultatet ikke blir som forventet, er handlingen likevel moralsk god (skinner som en juvel selv om det ikke går)

–          Bruker eksempler for å få oss til å forstå den gode vilje

  • Setter to situasjoner opp mot hverandre – personer motivert av naturlige følelser vs. person motivert av forståelsen av å handle riktig

–          Ikke nok å følge følelser, man må FORSTÅ, altruistisk

 

Moralsk plikt

–          Kan følge moralske lover framsatt av mennesker, men dette skal komme bak. Moralloven er det viktigste

–          Moralloven – loven til den frie vilje

–          Moralske plikter påbyr kategorisk

 

Hypotetiske imperativer

–          Handlingen praktisk nødvendig som et middel til noe annet som man vil

–          Handlingen er god som et middel til noe annet

  • Dyktighetsimperativer
  • Klokskapsimperativer

 

Et kategorisk imperativ

–          Handlingen er objektiv-nødvendig i seg selv, uten relasjon til et annet formål

–          Handlingen er god i seg selv, ikke som et middel for å oppnå noe annet

–          Påbyr handlingen umiddelbart, uten å legge til grunn noen hensikt som kan oppnås med den

 

Det kategoriske imperativ

–          Universallovformuleringen *?utilitarisme?* – det man gjør skal man ønske at kunne bli en allmenn lov

  • Maksime = viljens subjektive prinsipp/grunnsetning subjektet handler etter
  • Kan maksimen din være en maksime alle fornuftsvesener har? Ikke snakk om ”hvis alle kastet papir”, for dette et konsekvensbasert

–          Naturlovformuleringen –

–          Humanitetsformuleringen

–          Autonomiprinsippet – selvlovgivning, men begrenset – ikke forskjellige subjektive lover – alle kommer fram til det samme pga. lik fornuft

  • Motsatt heteronomi = fremmedlovgivning
    • Gud er lovgiver
    • Lykken er lovkilde

–          Tanken om et mulig formålenes rike som et naturens rike

 

Praktiske lover

–          Objektive prinsipper: gjelder uavhengig av den enkeltes ønsker og behov og for alle fornuftsvesener

–          A priori: stammer ikke fra erfaring, men fra fornuft/vilje

–          Kan maksimen din være en maksime alle fornuftsvesener har?

 

Kants 4 eksempler

  1. egenkjærlig selvmord – lever bare til livet ”slutter å være bra”

– Kan ikke gjøre dette til en naturlov (noe man ville gjøre om man var Gud)

  1. falskt løfte

– Kan ikke gjøre dette til en allmenn naturlov, handel er essensielt for at vi skulle overleve, ingen vil handle dersom falske løfter var vanlig (her snakkes det om konsekvenser da??)

  1. forsømme utviklingen av egne evner

– strider mot viljen vår

  1. ikke hjelpe andre i nød

– vi kan tenke oss dette, men det er umulig fordi viljen vår strider mot dette

 

Kant mener vi har tre plikter

–          strenge plikter ovenfor andre (ikke lyve)

–          mindre strenge plikter ovenfor andre (hjelpe)

–          plikter ovenfor oss selv

–          Vi er snille mot dyr fordi noe annet ville bryte ned oss selv, vi ville brutalisert oss selv og dette ville blitt overført mot for eksempel mennesker

 

I likhet med Newton mener han naturen er styrt av årsak-virkningsforhold (årsaksbegrep) à deterministisk

Teleologisk forklaring (telos=mål) – ikke vitenskapelige forklaringer, men sier for eksempel at løven har øyne for at den skal kunne se

 

Religiøs, men frigjør moralen fra Gud