Sosialpsykologi – Sosial påvirkning

Posted i kategorien Psykologi | Sosialpsykologi on the 17.05.2012
Download PDF

”Man is born free yet everywhere he is in chains.” – J.J. Rousseau

 

Definisjon:

–          En prosess hvor holdninger og atferd av individer påvirkes av faktisk eller antatt nærvær av andre (Hogg & Vaughan, 2005)

–          Sosialpsykologi: studiet av hvordan menneskers tanker, følelser og handlinger er påvirket av andre

–          Sosialpsykologi = studiet av sosial påvirkning

–          Normer

  • For at sosial påvirkning skal kunne oppstå og fungere må normer være tilstede
  • = retningslinjer for riktig atferd (+ tanker og følelser) i en gitt situasjon. Dette er også forventet fordi det er det riktige og passende å gjøre.
  • Felles for (inn)gruppen og ofte spesifikk for kulturen (emisk-etisk skille), ikke alle grupper og kulturer har samme normer
  • Regulerer individets atferd
  • Man tenker ikke over de før de brytes

 

Ulike typer av sosial påvirkning

–          Sosial fasilitering eller inhibering

  • Andres nærvær gjør at man presterer bedre eller dårligere

–          Reklame

–          Propaganda

–          Overtalelse

–          Complianve/etterlevelse/føyelighet

–          Konformitet

–          Lydighet

 

–          Føyelighet/compliance

  • = Overfladiske og kortvarige endringer i atferd og uttrykte holdninger som et resultat av ønsker, tvang eller gruppepress
  • Ulike taktikker
    • Ingratiation, smigring (større sannsynlighet for å gjøre noe for en som smigrer deg)
    • Norm of reciprocity, gjensidighet (snill mot deg, så er du snill meg)
    • Foot-in-the-door-teknikk (presenterer lite ønske først, deretter større og større à dating ”skal vi ta en kaffe?”)
    • Door-in-the-face-teknikk (presenterer stort ønske, venter avslag, og presenterer deretter et mindre ønske)
    • Lowballing (blir enige om noe som for eksempel kjøp av bil og forteller deretter om skulte kostnader)
    • Mindlessness (presenterer så små ønsker at den andre personen ikke tenker over det en gang, som for eksempel å gi en krone til et merkelig formål)

 

Konformitet

= endinger i atferd som er forårsaket av reelt eller antatt gruppepress // dyptgående private og varige endringer i atferd og holdninger som følge av gruppepress

–          Arbitrære normer

–          Majoritetspåvirkning

–          Minoritetspåvirkning

 

– Sosialpsykologiens bidrag til konformitetsforskning

* Gruppenormer er arbitrære (Sherif)

*Ingen grunn til at vi har normene vi har, vi kunne hatt helt andre

–          Å bryte en norm kan være vanskelig for et individ (Asch)

–          Majoritetens makt til på ”påtvinge (majoritetsetablerte) normer (Asch)

–          Forståelse av situasjoner når minoritetsinnflytelse finner sted (Moscovici)

–          Demonstrere innflytelsen av situasjonens innflytelse på individet

 

– Konformitet, majoritetsinnflytelse

–          Normer etablert av majoritet

–          Sherif (1936) kom med begrepet ”den autokinetiske effekt”

–          Studie: Forsøkspersoner plassert i et mørkt rom, blir vist et lys som ikke beveger seg, men vi tror det beveger seg fordi man ikke har noen referanser i og med at alt er mørkt

–          To situasjoner:

* Alene – gruppe (gjetningene endret seg da personen kom i gruppe)

* Gruppe – alene (gjetninger alene er lik gjetningene man gjorde i gruppen)

 

 Implikasjoner fra studiet:

Vi bruker andre som referanseramme

Gruppekonformitet til tvetydig situasjon

* Når usikker, sjekk med andre

* Innflytelse av arbitrære gruppenormer

– Gruppenormer påvirket av hva personer ”så”

– Gruppen trengte ikke være tilstede for å påvirke

à eksempel på informativ sosial påvirkning

 

Majoritetspåvirkning

= majoritets makt og evne til å påvirke atferd

–          Asch (1951) mente Sherifs studier var for tvetydige – ville ha studier der forsøk var krystallklare, alle visste hva som var rett

–          Forsøk: gruppe med 7-9 personer, én var forsøksperson, alle andre var hemmelige hjelpere. De skal vurdere lengden av linjer, og selv om forsøkspersonen ser hva som er rett kan han svare feil hvis alle andre gjør det (dette reduseres hvis svaret til personen ikke blir sett av de andre, vedkommende har en annen som er enig med seg selv osv.)

–          à Eksempel på normativ sosial påvirkning – fordi man vil passe ikke (ikke informativ – fordi andre har mer informasjon og ekspertise enn seg selv)

 

  • Resultater:
  • Gjennomsnittlig konformitetsrate: 33%
  • 74% konform minst en gang (25% konform aldri)
  • 5% konform alle ganger

 

–          Implikasjoner fra studiet:

  • Styrken av majoriteten i ikke-tvetydig situasjon
  • Vi er ofte konforme til majoriteten selv om den tar feil
  • ”Kostnaden” av ikke-komformitet

 

Faktorer som påvirker konformitet

Situasjon

–          Gruppestørrelse

–          Enstemmighet i gruppe

–          Gruppevis vs. alene (anonymitet)

Individuelle forskjeller

–          Mennesker med lav IQ, lav selvtillit, lav status i gruppen, høy angst osv. har større sjanse for å være konforme

Kulturelle forskjeller

–          Høyere konformitetsrate i ikke-vestlige land à kollektivistiske samfunn

Kjønnsbaserte forskjeller

–          Maskuline stimuli = kvinner er konforme // feminine stimuli = menn er konforme

 

Hvorfor er man konform?

–          Adaptiv funksjon

–          Praktiske fordeler, unngår å bli sett ned på osv.

–          Informativ vs. normativ påvirkning

* Informativ påvirkning – gjeldende når man er usikre og vil være sikker på sin vurdering av virkeligheten. Lar seg påvirke av andre mennesker man tror har mer kunnskap enn seg selv, gjerne eksperter

* Normativ påvirkning – gjeldende når man vil oppnå sosial godkjenning og akseptering, man gjør som de andre (selv om dette ikke nødvendigvis er rett) og denne endringen er ikke like vedvarende som den informative påvirkningen

 

  • Referent informativ påvirkning – en tredje form for påvirkning tar mer hensyn til gruppetilhørighet. Normer som er gjeldende i grupper vi er del av og som vi føler er viktige for oss påvirker handlinger

(de to førstnevnte kritiseres for å fokusere for mye på interpersonlige prosesser, og for lite på gruppeprosesser)

 

Minoritetsinnflytelse

= sosiale innflytelsesprosesser hvor minoriteter, numeriske eller maktmessige, påvirker majoriteten

–          Moscovici kritisterte sosialpsykologi for å være for opptatt av majoritetens innflytelse – ”conformity bias”

–          Mente det var en uendelig konflikt i samfunnet

–          Tre måter å løse konflikt mellom grupper på:

  • (1) Konformitet – Alle blir konforme
  • (2) Normalisering – Man møtes på halvveien
  • (3) Innovasjon – Gjennom minoritetsinnflytelse

–          Moscovicis blå/grønn-studie

  • Persepsjonsoppgave der det vises bare blå slides, forsøkspersonene skal gjette hvilken farge som vises
  • 6 personer: 4 ekte forsøkspersoner, 2 hjelpere
  • Noen ganger sier de to hjelperne grønn i stedet for blå
    • Er de konsistente (og aktive) påvirker de majoriteten
    • Er de ikke konsistente påvirker de i mindre grad

 

–          Conversion theory

Minoritetsinnflytelse og majoritetsinnflytelse skjer på ulike måter

  • Majoritetspåvirkning: føyelighet, konformitet pga informativ eller normativ påvirkning à skjer uten mye tenkning
  • Minoritetspåvirkning: indirekte, latent, privat endrng i holdninger og tanker pga. kognitiv konflikt – tilbyr alternative tolkninger av virkeligheten

 

–          Kom med den genetiske modellen som hevder at minoritetsinnflytelse er kjernen i sosial endring. Hvis minoriteten tiltrekker seg oppmerksomhet for en sak de er uenige med majoriteten om vil dette føre til konflikt. Ingen liker konflikt, så majoriteten vil prøve å ende konflikten ved å overkjøre minoriteten. Hvis minoriteten står fast ved sine prinsipper vil ikke dette skje og det kan føre til endring i majoriteten

 

–          Minoritet påvirker spesielt mye hvis den er: Konsistent, investerer i saken, er aktive og holder fast på prinsipper, handler ut i fra prinsipper, balanse mellom rigiditet og fleksibitet, blir en del av inngruppen

 

–          Implikasjoner fra studiet

  • Minoriteter kan faktisk påvirke majoriteten
  • Kan forårsake brudd med majoritetsnormer, og tilbyr alternative syn på verden
  • Mente dersom et samfunn ikke har noen minoritetsinnflytelse, kommer heller ingen sosial påvirkning og samfunnet videreutvikles ikke

 

Lydighet

= endringer i atferd som følge av at man følger instruksjonene fra en autoritetsfigur

–          Milgram-studiene (1963, 1974)

  • Studerte hvordan mennesker kan gjøre tingene som ble gjort under andre verdenskrig
  • Forsøksperson blir bedt om å gi en annen person støt hvis vedkommende svarer feil på spørsmål, forsøkspersonen ga ofte relativt store støt

–          Eksperter: maks 10% lydige fram til 180V, 1,2% hele veien til 450V

–          65% gikk hele veien til 450V

 

–          Faktorer som påvirker lydighet

  • Forpliktelse (begynner lavt, går oppover)
  • Nærhet av offeret
  • Nærhet av autoritetsfiguren
  • Legitimitet av autoritetsfiguren
  • Gruppepress
  • Usikkerhet rundt ansvar

 

–          Hvorfor er man lydig?

  • Adaptivt
  • Hjelper til å sikre at samfunnet fungerer

–          Implikasjoner fra studiet

  • Kontekstens makt til å påvirke individer
  • Styrken til subtile ønsker/ordre og lydighet ovenfor individer
  • Ulydig gruppe er viktig

Positive aspekter ved sosial påvirkning

–          Stabilitet i den sosiale verden

–          Hjelper oss å relatere til andre

–          Reduserer usikkerhet

–          Kan føre til positive endringer (minoritetsinnflytelse/ulydighet)