Notater i Psykologi - Selvet - Notatene

Psykologi – Selvet

Lastet opp i kategorien Psykologi | Sosialpsykologi den 17.05.2012

Selvet

-          Det moderne selvet har mange flere fasetter enn før i tiden

-          Har ført til en idé om at man må finne seg selv – identitetskrise osv.

-          Det indre selv har blitt utvidet drastisk

-          Vi endrer oss over tid, men har likevel en idé om en stabil, underliggende identitet – et selv

-          Tre hovedtyper av selvet (mange måter å dele det inn på):

  1. Det kollektive selvet
  2. Det individuelle selvet
  3. Det relasjonelle selvet

 

Self-awareness

-          Vi er objektivt klar over oss selv slik vi er med andre objekter, men i hvilken grad varierer fra situasjon til situasjon

-          Skille mellom et privat selv og et offentlig selv – som henholdsvis gjør deg opptatt av å matche dine egne standarder og samfunnets standarder

-          Negative sider ved self-awareness: hemme prestasjon, nedsatt selvfølelse hvis man gjør det dårlig à vil da prøve å være mindre klar over seg selv (alkohol ++)

-          Positive sider: økt selvfølelse om vi gjør det bra, økt sjanse for introspeksjon og mulighet for å gjøre det bedre

 

Self-knowledge

-          Hva vi vet om oss selv

-          Selvskjemaer – en mer komplekst kognitiv konstruksjon med flere knuter som aktiveres i forskjellige situasjoner, enkelte deler er man mer klar over, påvirker hvordan man husker informasjon (hvis man har egenskapen og føler egenskapen er viktig er den en del av selvskjemaet ditt – for eksempel å være sofistikert)

-          Komplekse selvskjemaer kan sørge for at selv om en del ”angripes” vil en annen del forbli intakt

-          Higgins´ selvdiskrepans teori hevder at vi har tre selvskjemaer

  1. Faktiske selv
  2. Ideelle selv
  3. ”Burde-selv”

-          Forskjell mellom nr. 1 og 2/3 fører til diskrepans og ønske om å redusere denne diskrepansen

 

-          Selvdiskrepansteorien ble utvidet av Higgins til regulerende fokusteori som hevder at mennesker har to separate selvregulerende systemer; et forebyggende system som strekker seg mot ”burde-selvet”, og et promoterende system som strekker seg mot det ideelle selv

 

Sosial sammenlikningsteori (Festinger)

-          Vi kan lære om oss selv ved introspeksjon, men også gjennom sammenlikning – spesielt hvis vi ikke har noen objektiv standard å måle oss mot eller hvis vi er usikre innen et spesielt område

-          Teorien hevder vi oppnår den sosialt anerkjente måten å tenke og oppføre oss på gjennom sammenlikning

-          Tre mål med sammenlikning:

  1. Selvevaluering – trenger en korrekt selvvurdering – sammenlikner med like
  2. Selvforbedring – vil forbedre oss – sammenlikner oppover
  3. Øke selvfølelse – vil bevare/beskytte selvfølelsen – sammenlikner nedover

To hovedtyper av selvet:

  1. Sosial identitet – definerer oss ut i fra gruppemedlemskap
  2. Personlig identitet – definerer oss ut i fra underliggende trekk og interpersonlige forhold

 

Sosial identitetsteori

Motiver for å oppnå self-knowlegde:

-          Self-assesment – få riktig og valid informasjon om seg selv

-          Self-verification – bekrefte informasjon om seg selv som man allerede har

-          Self-enchancement – å få positiv informasjon om seg selv og gjort om på negativ informasjon om seg selv; viktigste motivasjonen.

  • Self-affirmation theory – mennesker fokuserer på positive sider ved seg selv hvis deres selvfølelse blir truet

 

Mennesker er i stor grad opptatt av å forbedre selvfølelsen (=følelse og evaluering av seg selv) sin, og det er enorm empirisk støtte på dette. Vi har en tendens til å overestimere våre gode egenskaper, vår kontroll over hendelser og være urealistisk optimistiske = the self-enchancing triad

-          Amerikanske studenter med dårlige karakterer så på seg selv som ganske skoleflinke

-          Spesielt i USA var det lenge en idé om at alle problemer skyldes lav selvtillit. Store ressurser ble brukt på dette, men det viser seg at dette ikke nødvendigvis er tilfellet (hvis det er det skyldes det kanskje at de med lav selvtillit har fått det fordi de er fattige etc.)

-          Selvfølelse som personlighetstrekk: det er en høy stabilitet i trekket. Høy selvfølelse medfører stabilitet i personlighetsbildet sitt og self-enchancing motivasjon; omvendt for mennesker med dårlig selvfølelse (self-protecting motivasjon)

-          Vi identifiserer oss med grupper, og dersom vår etniske minoritetsgruppe trues vil vår selvtillit synke hvis man ”tenker intergruppe” (for eksempel hvordan har du det som somalier?) eller hvis det er store forskjeller mellom gruppene

 

Søken etter god selvfølelse

Hvorfor gjør vi det?

-          Det gir oss glede/vi føler oss bra (årsaksproblem: gir god selvfølelse oss glede eller gir glede oss god selvfølelse)

-          Frykthåndteringsteori – hevder at den største trusselen mennesket står ovenfor er frykt for døden og utgjør dermed den største motivasjonsfaktoren. Har vi høy selvfølelse blir det lettere å deale med denne trusselen – vi slipper angst og føler oss udødelige

-          Leary hevder selvfølelse hjelper oss mot redselen for å være alene/bli utestengt fra grupper etc.

 

Selvpresentering

-          Vi forsøker å fremstå positivt ovenfor andre

-          Studie viste at nesten all kriminell atferd utført av gutter var i former der noen kunne få det med seg.

Vi forsøker å vise andre at vi (hovedmotiver for selvpresentering):

-          Er kompetente

-          Hyggelige/snille

-          Farlige/utgjør en trussel

-          Moralt aksepterte individer

-          Synes synd på oss, se på oss som trengende osv.

s="http://www.w3.org/1999/xhtml" class="ie8 wp-toolbar" dir="ltr" lang="nb-NO"> Rediger temaer ‹ Notatene — WordPress

Rediger temaer

Delicate: Kommentarer (comments.php)