Sosialpsykologi – Attribusjon

Lastet opp i kategorien Psykologi | Sosialpsykologi den 17.05.2012

Attribusjon

Attribusjon = prosessen med å tilordne en årsak til vår egen eller andres atferd

Heiders teori om mennesker som naive psykologer: ikke opptatt av de sanne årsakene til atferd, heller hvordan mennesker oppfatter og tolker det

-          Siden vi føler at vår egen atferd motiveres av noe, prøver vi å finne ut hva motivene bak andres atferd er. Vi vil forutsi og kontrollere miljøet rundt oss.

-          Denne letingen etter kausale forhold resulterer i at vi ser etter stabile egenskaper ved mennesker eller situasjoner som fører til visse typer atferd.

-          Vi skiller mellom ytre og indre attribusjon. Vi kan ikke se indre intensjoner og kan derfor bare skylde på indre årsaker hvis ingen eksterne årsaker er tilstede (forstå, stabilitet, indre/ytre) à selv om mennesker som regel gjør det motsatte

 

Jones og Davies teori om korresponderende slutninger hevder vi bruker menneskers atferd for å gjøre oss opp en mening om deres personlighet (en person som gjør hyggelige ting er snill). Ved å attribuere atferd til personlighetstrekk oppnår vi kontroll – atferd kan predikeres

-          Vi attribuerer atferd til indre årsaker når

  1. Atferden er frivillig
  2. Atferden fører til spesifikke resultater (vi tror andre er klar over hva slags atferd som fører til hvilke resultater, og hvis de da velger en atferd som fører til spesifikke framfor mange forskjellige resultater kan atferden i større grad attribueres til indre årsaker)
  3. Atferden er sosialt uønsket/uvanlig
  4. Atferden har konsekvenser for oss selv
  5. Atferden har konsekvenser for personen som utfører den

 

Teorien har oppnådd en del støtte, men også kritikk og mistet betydning. (1)Fokus på frivillig/intendert atferd, men uintendert atferd (handle uforsvarlig) er tegn på at en person er uforsvarlig. (2) sannsynligvis ikke så mye tenking involvert – vi trekker slutninger mellom atferd og personlighet automatisk.

 

Kelleys kovariasjonsmodell hevder at mennesker identifiserer hvilke faktorer som kovarierer mest med den aktuelle atferden før man gjør en indre eller ytre attribusjon. Disse faktorene er:

  1. Konsistens – atferd skjer ofte/sjeldent
  2. Distinkthet/tydelighet – atferd skjer bare i denne situasjonen/andre situasjoner
  3. Konsensus – flere som utfører samme atferd/bare en person som gjør det

-          Lav konsistens à annen årsak

-          Høy konsistens, tydelighet og konsensus à ytre årsak

-          Lav tydelighet og konsensus à indre årsak

 

Modellen oppnådde støtte, men man ser en generell tendens til å underestimere konsensus, funn som taler mot den – korrelasjon, ingen kausalitet, og man må observere over lengre tid for å gjøre en attribusjon

 

Attribusjonsstil

-          Rotter: mennesker skiller seg fra hverandre i grad av oppfattet kontroll over straff og belønning

-          Internals tror de har kontroll over livet sitt, mens externals tror livet har kontroll over dem à locus of control

-          Flere spørreskjema for å måle attribusjonsstil, for eksempel ASQ. Tre dimensjoner attribusjon:

  1. Indre/ytre
  2. Stabil/ustabil
  3. Global/spesifikk

Korrelasjon mellom indre, stabil og global negativ attribusjonsstil og depresjon

 

Mellommenneskelige forhold

-          Harvey mener forhold går gjennom tre stadier: formation, maintenance og dissolution

-          I det første stadiet vil attribusjon bidra til mindre misforståelser og bedre kommunikasjon

-          I det andre stadiet er ikke dette lenger viktig; personlighet og forhold er stabilisert (men likevel viktigere for kvinnen enn mannen)

-          I det siste stadiet øker igjen, man vil finne ut hva som går galt

-          Hvis man har en positiv attribusjonsstil har forholdet større sjanse for å lykkes

 

Biaser i attribusjon

Vi har en tendens til å bruke heuristikk eller kognitive snarveier når vi attribuerer. Mennesker ses ikke lenger på som overveiende vesener slik de framstilles i de ovennevnte teoriene

 

Korresponderingsbias – tendens til å attribuere atferd til underliggende personlighetstrekk (tidligere kalt den fundamentale attribusjonsfeil, men det viste seg at den kanskje ikke var så fundamental likevel, finnes i mindre grad i kollektivistiske kulturer)

-          Eksperiment der amerikanske forsøkspersoner leste en tekst de fikk vite var skrevet av en medstudent som var pro eller anti Fidel Castro, og at den var skrevet frivillig eller tvungen. Selv de som fikk vite at studenten ikke hadde fått velge selv, trodde at studenten var anti/pro Castro

 

Outcome bias – tendens til å tro at mennesker som oppfører seg på en spesiell måte hadde intensjon om at det resultatet/outcome skulle skje

Essensialisme – tendens til å tro at mennesker atferd skyldes underliggende og uforanderlige, og ofte medfødte, egenskaper hos mennesker/gruppen de tilhører

 

Forklaringer på korresponderingsbias:

-          Aktørens handlinger tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn situasjonen (forsøk der man blir bedt om å fokusere på situasjonen, reduserer korresponderingsbias)

-          Lettere å glemme situasjonelle faktorer (noen studier viser det motsatte) à  hva man husker kommer an på hva det er fokus på rett etter hendelsen

-          Normativ/kulturell tankegang

-          Språket gjør det lettere å skylde på mennesker enn situasjoner; vi kan snakke om en snill person, men ikke om en snill situasjon

 

Aktør-observatør effekt – utvidelse av korresponderingsbias; tendens til å attribuere egen atferd til situasjonelle faktorer, og andres atferd til personlige faktorer

-          Kan snus hvis aktør og observatør blir bedt om å bytte plass mentalt, eller hvis aktør er klar over at det skyldes personlige egenskaper (redde et skadet dyr fordi man er dyreelsker)

 

Forklaringer på aktør-observatør effekt:

-          Aktøren og observatøren har ulike perspektiver og ulikt fokus på atferden

-          De har forskjellig informasjon. Aktøren vet mer om hva som ligger bak

 

Falsk konsensuseffekt – å anse sin egen atferd som mer typisk enn den egentlig er, gjøre sin egen konsensusinformasjon

 

Forklaringer på falsk konsensuseffekt:

-          Vi i større grad tilbringer tid med mennesker som er like oss og overvurderer antall mennesker som er enige med oss

-          Ser på våre egne meninger som viktigere

-          Prøver å oppnå et stabilt verdensbilde ved å forankre våre meninger i et konsensus

 

Selvtjenende bias

-          Attribusjon som beskytter selvfølelse

-          Self-enchancing bias – attribuere suksess til personlige faktorer

-          Self-protecting bias – attribuere feiling til situasjonelle faktorer

-          Janteloven kan redusere selvtjenende bias, men ikke fjerne den

-          Selvhandikapping – på forhånd forvente dårlig resultat og offentlig skylde på eksterne faktorer

 

Illusjon av kontroll

-          Troen på at vi har mer kontroll over vår verden enn vi egentlig har

-          Fordi vi har et ønske om å tro på en rettferdig verden der folk får som fortjent

-          Eksempler: arbeidsløse, fattige og voldtektsofre har selv skyld i det, noe som kan føre til at de tror det selv à dette ser vi ofte etter traumatiske hendelser

 

Gruppeattribusjon

-          Intergruppe attribusjoner – prosess der årsaken til ens egen eller andres atferd tillegges gruppemedlemskap

-          Etnosentrisme – positive resultater attribueres til inngruppen mens negative resultater attribueres til utgruppen

-          Den ultimate attribusjonsfeil – attribuere positiv atferd hos utgruppen til eksterne årsaker, og attribuere negativ atferd hos utgruppen til personlige/interne årsaker (studie med hindibarn i India som ble bedt om å finne årsaker til at muslimske barn var snille/slemme mot dem à funnene var som predikert)

-          Disse funnene gjelder spesielt hvis forholdet mellom gruppene er anstrengt

-          Kan skyldes stereotypier og at man ikke gidder å tenke mer over mulige årsaker og sosial identitetsteori som hevder at fordi mennesker får sin sosiale identitet fra gruppen de er med i, vil de beskytte gruppens omdømme

 

no