Sosialpsykologi – Kognisjon og sosialpsykologi

Lastet opp i kategorien Psykologi | Sosialpsykologi den 17.05.2012

Kognisjon og sosialpsykologi

-          Sosial kognisjon = kognitive strukturer og prosesser som påvirker og blir påvirket av sosial atferd

-          På 1980-tallet ble det et stort fokus på sosial kognisjon

-          Lært oss hvordan vi lagrer info om mennesker, hvordan dette påvirker vår interaksjon med dem + nye metoder for å forske på sosialpsykologi

-          Kognisjon var upopulært i psykologien helt fram til 1960-tallet da behaviorismen begynte å miste litt av sin kraft

 

Inntrykk

-          Asch sin configural model/konfigurasjonsmodell – hevder at vi danner førsteinntrykk på basis av sentrale trekk vi legger merke til hos mennesker, mens perifere trekk har mye mindre innflytelse à de sentrale trekkene påvirker hvordan vi oppfatter de andre trekkene

-          Studie fra 1946: Asch presenterte studenter to identiske lister, unntatt at den ene inneholdt ordet ”varm”, den andre ordet ”kald”. Viste seg at studenter fikk et mye bedre inntrykk av den varme personen. Når varm og kald ble byttet ut med ordene høflig og brysk så man ikke så stor forskjell à viste at kald/varm er sentrale trekk

-          Motargument: Hvordan definerer man hvilke trekk som er sentrale?

 

Kognitiv algebra

-          Fokuserer på hvordan vi danner oss et helhetsinntrykk av en person på grunnlag av positive og negative sider ved vedkommende

-          Tre hovedmodeller: additiv, gjennomsnittlig og vektet gjennomsnittlig

(1)  Additiv

-          legger sammen de forskjellige inntrykkene: snill (+2) + dum (-1) = +1

(2)  Gjennomsnitt

-          finner gjennomsnittet av positive og negative inntrykk: snill (2) + dum (-1) + morsom (+2) = 3/3=1

(3)  Vektet gjennomsnitt

-          legger vekt på ulike trekk ut i fra situasjon (primacy effect og negativ info vektet mer en positiv)

 

Biaser i inntrykksdannelse

-          Primacy effect – Asch presenterte forsøkspersoner seks identiske trekk, men i en betingelse ble de positive trekkene sagt først, mens i den andre betingelsen ble de negative trekkene sagt først à førstnevnte dannet seg et bedre bilde av personen selv om trekkene var identiske

-           Recency effect – når man er sliten eller ikke har interesse av å legge merke til en person før man for eksempel plutselig blir tvunget til å jobbe med vedkommende; primacy effect er imidlertid mye vanligere

 

Positiv/negativ

-          Når ingen annen informasjon er tilstede tror vi det beste om folk, men med en gang negative trekk viser seg legger vi mest merke til dette, og det negative inntrykket er mye vanskeligere å forandre

-          Mulige grunner: (1) den negative informasjonen er uvanlig og skiller seg ut og (2) den negative informasjonen kan indikere fare noe vi er mer obs på for egen overlevelse

 

Personlige begreper/implisitte personlighetsteorier

-          Kelly: vi danner våre egne personlige begreper/personal constructs (=måter å karakterisere mennesker på) og egne implisitte personlighetsteorier (=karakterisere mennesker og forklare deres atferd) – disse er vanskelige å forandre og dannes over tid

 

Utseende

-          Påvirker i stor grad vårt førsteinntrykk, vi tror attraktive personer er interessante, varme, utadvendte – i USA mottar høye menn 10% høyere startlønn enn lave menn

 

Stereotypier

-          Førsteinntrykk påvirkes av stereotypier = delte inntrykk om menneskers atferd, personlighet og holdninger basert på medlemskap i en gruppe

-          Mindre sjanse for at mennesker danner førsteinntrykk og fordommer ovenfor mennesker det ikke er sosialt akseptert å gjøre det (handikappede)

 

Sosiale skjemaer og kategorier

-          Skjema = kognitiv konstruksjon som inneholder informasjon om et konsept/stimulus, dets kjennetegn og relasjoner mellom disse kjennetegnene à gjør det lettere å kategorisere ting i verden

-          Fører til top-down og teoridrevet prosessering framfor bottom-up og datadreven prosessering

-          Påvirker innkoding, lagring av informasjon og fyller inn manglende informasjon à forenkler

-          Blir mer motstandsdyktige mot endringer etter hvert

 

Fem typer skjemaer:

-          Personskjema – beskriver spesifikke individer

-          Rolleskjema – beskriver sosiale grupper eller roller (hvis de er delt av mange er dette sosiale stereotypier)

-          Script/hendelsesskjema – beskriver kjennetegn ved sosiale hendelser og rekkefølgen på disse

-          Innholdsfritt skjema – beskriver regler for hvordan man skal behandle informasjon

-          Selvskjema – beskriver oss selv

 

-          Kategorisering er nødvendig før man plasserer noe i et kognitivt skjema

-          Plasserer ved hjelp av prototyper, selv om ingen i en kategori passer prototypen perfekt (noen ganger er ikke prototypen det mest typiske medlemmet, heller det mest ekstreme)

-          Plasseres hierarkisk med et abstrakt nivå (kjøretøy), mellomnivå (bil) og spesifikt nivå (toyta corolla) (de fleste bruker mellomnivået som ikke inkluderer for mange eller for få)

 

Stereotypier og kategorisering

-          Stereotypier er delte generaliseringer om medlemmer av en sosial gruppe (forenklede representasjoner, ofte synlige)

-          Kategorisering kan føre til stereotypier

-          Tajfels overdrivelsesprinsipp går ut på at man overdriver likheter mellom medlemmer av inngruppen, overdriver ulikheter mellom inngruppen og utgruppen når det gjelder forhold man tror er korrelert med kategoriseringen. Effekten forsterkes når kategoriseringen/forholdet har subjektiv relevans/verdi.

 

Bruk av skjemaer

Mennesker har en tendens til å bruke skjemaer som

-          ikke har for inklusive eller for lite inklusive kategoriseringer

-          mellomnivå framfor abstrakt/spesifikt nivå (karrierekvinne framfor kvinne/kvinnelig advokat)

-          aktiveres lett pga. synlige tegn (utseende, klær)

-          er distinkte (en mann blant mange kvinner)

-          lett tilgjengelige

-          viktige for en selv (rasister bruker rasemessige skjemaer i større grad enn andre)

 

Bruker skjemaer i mindre grad hvis det er konsekvenser for å ta feil eller hvis sjansen er stor for at man må forklare meningene sine. I tillegg skiller mennesker seg fra hverandre; noen er mer klar over at teoridreven prosessering er feil, de har større need for cognition, noen er mer sikre enn andre og noen har en høyere kognitiv kompleksitet – bruker heller datadreven prosessering i slike tilfeller

 

Utvikling av skjemaer

-          Blir mer abstrakte

-          Blir mer komplekse

-          Økt kompleksitet fører til at de blir mer organisert, tettere og mer komplekse bånd mellom elementer

-          Mer motstandsdyktige mot endringer

à skjemaer forandres som oftest ved å danne undergrupper (f.eks.: kvinne tror alle menn er voldelige à møter en snill mann à danner en undergruppe av menn som ikke er voldelige i stedet for å endre hele skjemaet)

 

Sosial innkoding

Skjer i fire steg:

  1. Automatisk scanning av miljøet
  2. Fokus på enkelte stimuli
  3. Stimuli gis mening – man forstår
  4. Stimuli linkes til eksisterende informasjon

 

Sosial innkoding påvirkes av vår oppmerksomhet. Vi er oppmerksomme på:

-          Ting som skiller seg ut (fordi de er nye, iøyenfallende, uvanlige i forhold til hva man skulle tro, ting som er viktige for våre mål, blir bedt om å følge med på dem osv.)

-          Livaktighet – egenskap ved stimulus som gjør at det tiltrekker seg oppmerksomhet (fordi det er følelsesmessig interessant, konkret eller nær i tid/sted)

-          Oppmerksomhet påvirkes av tilgjengelighet, hvor lett det er for oss å bruke skjemaene à priming = aktivering av kategorier som påvirker hvordan vi tenker, jo oftere vi bruker et skjema, jo lettere aktiveres det

 

Hvordan vi husker personer

-          Danner et assosiativt nettverk – forskjellig info danner forskjellige knuter, disse er knyttet sammen i et nettverk er noen linker er sterkere enn andre à jo mer vi bruker dette nettverket, jo sterkere blir det

-          Vi husker informasjon som ikke passer med vårt allerede eksisterende inntrykk bedre enn info som passer (med mindre: inntrykket fra før av er veldig sterkt, vi gjør kompliserte ”judgments”, har tid til å tenke på vårt inntrykk etterpå)

-          Hva vi husker om personer: trekk, utseende og atferd (i denne rekkefølgen)

-          Personer vi ikke kjenner godt husker vi heller som medlemmer av en gruppe framfor individer

 

Trekking av slutninger

-          Når vi skal trekke slutninger om mennesker gjør vi det på to måter: top-down-måte ved å stole på skjemaer eller ved en bottom-up måte

Biaser ved trekning av slutninger:

-          Stole for mye på skjemaer

-          Legge for mye vekt på ekstreme tilfeller (for eksempel islamister framfor vanlige muslimer)

-          Regresjon mot gjennomsnittet (folk tar ikke hensyn til denne utviklingen)