Psykologi – Fordommer og diskriminering

Lastet opp i kategorien Psykologi den 01.04.2012

Fordommer

= negative holdninger ovenfor en sosial gruppe og dens medlemmer

-          Kognitiv komponent (holdning)

-          Emosjonell komponent (sinne)

-          Conative komponent (intensjon om en viss type atferd; diskriminering)

(Men noen teorier inkluderer ikke den siste komponenten)

 

Fordommer kan føre til dehumanisering, altså at man tar fra mennesker sitt menneskelige verd. Slik man ikke har noe problem med å skade insekter har man heller ikke problemer med å skade ”dehumaniserte mennesker”.

Fordommer kan også føre til psykisk dårligere helse for de utsatte, i tillegg til åpen vold og i verst fall mord.

I det Vestlige samfunn fremstilles dette veldig negativt, men vi har alle fordommer. De hjelper oss å kategorisere verden.

Fordommer kan også føre til diskriminering = negativ atferd basert på fordommer, men dette er en mulighet – ikke en nødvendighet.

 

-          Vanligste årsaker til fordommer: alder, kjønn og rase à dette er naturligvis hva psykologisk forskning har fokusert mest på

 

Sexisme

= kjønnsbasert fordom og diskriminering mot andre mennesker 

-          Fokus rettet mot fordommer mot og diskriminering av kvinner

-          Studier viser at både menn og kvinner (på tvers av kulturer) tror menn er mer kompetente og uavhengige, mens kvinner er omsorgsfulle og ekspressive

-          Studier viser også at det å være hjemmeværende anses som feminint og det å jobbe anses som maskulint à nå som kvinner begynner å jobbe, vil stereotypien forandre seg eller vil yrkene de går inn i miste status (for eksempel ingeniøryrket hvis mange kvinner utdannes til det)

-          Langt færre kvinner enn menn har lederstillinger

-          Dette er stereotypier = delt og forenklet antakelse om en sosial gruppe og dens medlemmer

* Er ofte unøyaktige

* Motstandsdyktige til ny informasjon (vi beholder dem selv om vi får informasjon som går mot dem)

* Ikke nødvendigvis emosjonelt ladet og leder ikke nødvendigvis til diskriminering

* Krever lite arbeid og gir lite informasjon à vi slipper mye tenking og bearbeiding

* Ikke sammenheng mellom å vite om stereotypier og å selv ha dem (med unntak av svært sterke stereotypier) à selv om kvinner er klar over stereotypiene rettet mot dem ser de ikke på seg selv på den måten

 

Opprettholdelse av kjønnsstereotyper

-          Media bidrar sterkt til opprettholdelsen av kjønnsbaserte stereotypier

  • Face-sim/ansikts-isme – tendens media har til å rette fokus mot menns ansikter og mindre til deres kropp, og vice verca for kvinner

-          Språk: maskuline substantiv (mankind) og yrker (brannmann, flyvertinne)

-          Attribusjon: når menn lykkes attribueres dette til evner, mens når kvinner lykkes attribueres dette til situasjonelle faktorer (lett oppgave, flaks)

  • Men dette snus hvis man har hovedfokus på oppgaven, eller hvis en kvinne gjør en typisk maskulin oppgave (oppnår høy lederstilling)

Forandringer i sexisme

-          I dag har kjønnsdiskriminering blitt ulovlig, noe som gjør at det eksisterer i mye mindre grad enn tidligere

-          Noen studier har til og med vist at mennesker har en tendens til å like kvinner bedre enn menn

-          Men kjønnsdiskriminering eksisterer nok fremdeles i mer diskré former: Glick og Fiske fant ut at sexister har ”benevolent” holdninger ovenfor tradisjonelle kvinner og fiendtlige holdninger ovenfor utradisjonelle kvinner

-          Ovennevnte funn gjelder for vestlige land, andre steder i verden har kvinner lav status og få rettigheter

 

Rasisme

= fordommer og diskriminering mot personer basert på deres etnisitet eller rase

-          Har eksistert i lang tid og hatt store konsekvenser, men åpen rasisme har så godt som forsvunnet i vesten à ulovliggjort

-          En ny rasisme har derimot vokst fram: ambivalent rasisme, symbolsk rasisme, regressiv rasisme osv. à alle disse teoriene hevder at mennesker opplever en indre konflikt mellom antipati ovenfor rasemessige ut-grupper og forventninger samfunnet har om at man ikke skal være fordomsfull

-          Når disse forventningene fra samfunnet oppleves svakere er det større sjanse for at åpen rasisme forekommer

 

Oppdage rasisme

-          Nye, subtile måter må tas i bruk for å oppdage den nye, skjulte rasismen

-          Bruke metoder der personer ikke vet at de vurderes (se kapittel 5 for grundigere gjennomgang av slike metoder for å måle holdninger)

  • Sosial distanse – hvor nære, fysisk eller psykisk, man er villig til å nærme seg mennesker av en rasemessig ut-gruppe
  • ”Skjule fordommene” – få fordomsfull atferd til å ikke virke fordomsfull. Eksperiment: svarte og hvite fornærmet hvit person à vedkommende fikk lov å gi elektrosjokk à ga sterkere sjokk til svarte; uten disse betingelsene observerte man omvendt effekt (sterkere til hvite)
  • Automatisk kognisjon
    • Fordommer kommer til overflaten hvis man ikke rekker å tenke gjennom de
    • Eksperiment: personer ble vist film av  en svart og en hvit som kranglet, og at enten den hvite eller svarte dyttet til den andre à den svartes atferd ble tolket aggressivt, den hvites ble tolket lekende
    • Annet eksperiment der svart/hvit ble koplet til negative/positive ord. Det var ingen forskjell i ordene man forbundet med personene, men man brukte lengre tid på å kople svarte med positive ord og kortere tid på å kople dem med negative ord à lengden tid de brukte er et mål på om disse holdningene eksisterte i dem eller ikke
    • IAT – implicit association test (kapittel 5)
    • Priming – presentere rasistiske ord (neger, slave) så raskt at bevisstheten ikke registrerte det, se om det påvirker tolkninger av senere stimuli

-          Språk – linguistic intergroup bias: tendens til å bruke konkret språk og snakke om spesifikke hendelser når man snakker positivt som rasemessige utgrupper, omvendt når man snakker negativt om dem

-          Kroppsspråk – kan fortelle noe om våre holdninger og fordommer

-          Rasisme viser seg å være svært inngrodd blant mange mennesker og vanskelig å bli kvitt

 

Aldersdiskriminering

-          Mitchell identifiserte fire aldersgruppestereotypier blant mennesker: (grunnet aldring, men også at man har vokst opp i forskjellige samfunn)

(1)   Tradisjonalister – født 1925-1945; praktiske, tålmodige, hardtarbeidende, lojale, følger regler

(2)   ”Baby boomers” – født 1946-1960; optimistiske, samarbeidende, ambisiøse, arbeidsnarkomaner

(3)   Generasjon X – født 1961-1980; skeptiske, selvstendige, god balanse mellom jobb og privatliv

(4)   ”Millennials” – født 1981-dd; håpefulle, verdsetter jobb, forandring og mangfold

 

-          I kulturer der storfamilier er vanlig blir de eldre sett på som kloke og kunnskapsrike, mens i vestlige kulturer der kjernefamilier er vanlig blir eldre sett på som relativt verdiløse og maktesløse (i tillegg til sårbare, egoistiske, triste, usunne, lav sosial intelligens osv.)

-          Aldersdiskriminering har kommet mer og mer i fokus i løpet av de siste årene; spesielt interessant med kommunikasjon mellom generasjonene à viser ser at det er svært lite kommunikasjon mellom de eldre og de yngre

 

Homofobi

-          American Psychiatric Association fjernet homofili fra sin liste over psykiske lidelser først i 1973

-          Siden 1960-tallet har man blitt mer åpne og liberale ovenfor homofile, selv om AIDS-epidemien på 1980-tallet har redusert denne åpenheten noe

 

Fordommer/diskriminering ovenfor handikappede

-          Gjennom historien har handikappene blitt de-humanisert, brukt i sirkus, forlatt osv.

-          Slik diskriminering har nå blitt ulovliggjort i Vestlige land og finnes derfor i mye mindre grad enn tidligere (tilrettelegging, Paralympics)

-          Det er derimot mange som ikke vet hvordan man skal oppføre seg mot handikappede à kan virke som diskriminering

-          For de psykisk handikappede er saken imidlertid en ganske annen à det eksisterer mange fordommer mot dem, de får lite statlig støtte (destituering osv.)

-          Slike fordommer og diskriminering gjør vondt verre à forverrer deres situasjon ytterligere

 

Former for diskriminering

Diskré former for diskriminering:

 

Motvilje for å hjelpe

-          Unngå å hjelpe mennesker av rasemessig ut-gruppe, aktivt eller passivt

-          Individuelt nivå, organisasjonsnivå eller samfunnsnivå

-          Skjer som oftest når man kan ”skylde” på noe annet enn rasisme (andre kan hjelpe i stedet)

 

Symbolske tiltak (tokenism)

-          Gjøre medlemmer av en minoritetsgruppe en liten, trivial, nesten symbolsk  tjeneste og deretter unngå å hjelpe ytterligere (”jeg har gjort nok”)

-          Kan få store konsekvenser på samfunnsnivå à hindrer likestilling

 

Omvendt diskriminering

-          Aktivt favorisere medlemmer av minoritetsgruppe framfor medlemmer av majoritetsgruppe à skjule diskriminering (kjønnskvotering)

-          Kan ha positiv virkning der og da, men i det lange løp endrer det ikke dyptliggende fordommer

-          Kan også føre til aggresjon fra majoritetsgruppe

-          Vanskelig å vite om slike handlinger er et ærlig forsøk på å inkludere minoriteten, eller om det er omvendt diskriminering

 

Stigma og andre effekter av fordommer

Fordommer kan ha både milde og alvorlige konsekvenser for de som blir utsatt for det. Nå skal vi se på noen av dem:

 

Stigma

= gruppeattributt/-karakteristikk som har negativ verdi i en spesifikk sosial kontekst og fører til en negativ evaluering av medlemmer av gruppen

-          Stigmatiserte grupper er gjenstand for fordommer og diskriminering

-          Subjektiv erfaring av stigma avhenger av to faktorer: synlighet/usynlighet og kontrollerbarhet

(1)   Synlige stigmaer (rase, overvekt, kjønn) kan ikke skjules, og mennesker med disse stigmaer kan derfor ikke unngå å bli diskriminert osv.

Skjulbare/usynlige stigmaer (homofili, sykdommer, enkelte religioner) kan derimot skjules. Man kan unngå diskriminering og fordommer, men man må skjule hvem man egentlig er, noe som kan være vanskelig

(2)   Kontrollerbare stigmaer (røyking, overvekt, homofili, religion) fører til mer fordommer og diskriminering enn ukontrollerbare stigmaer (kjønn, rase), og personer prøver derfor å unngå stigmaene à men noen av disse stigmaene er faktisk ikke selvvalgt eller kontrollerbare (overvekt)

-          Stigma eksisterer blant annet fordi det gir grupper en mulighet for downward comparison, det rettferdiggjør status quo og det holder orden på folks liv (lett å overse synspunkter som er annerledes enn sine egne hvis de tilhører en stigmatisert gruppe)

-          Evolusjonistisk forklaring: det har kognitiv adaptiv funksjon à hjelper oss å holde oss unna partnere som har dårligere mulighet for reproduksjon/overlevelse

 

Selvverd, selvtillit og psykologisk velferd

-          Stigmatiserte grupper blir devaluert av samfunnet, og kan derfor lett også begynne å devaluere seg selv à dårligere selvtillit og lavere selvverd

-          Gjelder både diskret og åpne former for diskriminering à begge påvirker

-          Mange medlemmer av minoriteter finner imidlertid måter å unngå dette, og å beholde et positivt selvbilde

 

Stereotypi trussel (stereotype threat)

-          Redsel for at ens atferd vil bekrefte en eksisterende negativ stereotypi som fører til at man opplever angst og nervøsitet så sterkt at man faktisk bekrefter denne stereotypien gjennom vår atferd (svarte og IQ/jenter og matte)

-          Det er også observert ”stereotypi løft”, det omvendte. Prestasjon bedres fordi man er medlem av en gruppe med positive stereotypier

-          Stereotypi trussel kan reduseres ved å redusere graden identitet koples til oppgaven

 

Feiling og disadvantage

-          Mennesker som opplever fordommer mot seg får ofte ikke de samme mulighetene som andre mennesker i samfunnet pga. diskriminering (utdanning, jobb, bolig, helse) og klarer dermed ikke å oppnå de samme prestasjonene som andre

-          Dette fører til tap av motivasjon

 

Uklarhet i attribusjon (attributional ambiguity)

-          Stigmatiserte individer er sensitive ovenfor andres behandling av dem

-          Det er en stadig usikkerhet rundt andres atferd (”sa hun hei til meg fordi hun liker meg, eller fordi hun ikke vil virke rasistisk i og med at jeg er svart?”)

-          Mange har en tendens til å attribuere positiv atferd til omvendt diskriminering, symbolske tiltak ++

 

Selvoppfyllende profeti

-          Forventninger til en persons atferd påvirker måten vi behandler vedkommende, noe som igjen fører til at vedkommende endrer atferd (vi tror en person er overlegen, snakker ikke med vedkommende og behandler vedkommende dårlig, og i gjengjeld er vedkommende overlegen tilbake)

-          Kjent studie av Rosenthal og Jacobson: IQ-testet barn, ga lærere navn på 20 ”bloomers” (egentlig tilfeldig trakte navn) og så at etter et år hadde disse forbedret IQ i forhold til de andre barna à lærere behandlet dem annerledes

-          Men bare 4% av vår atferd kan attribueres til andres forventning av oss

-          Stereotypi trussel kan også føre til selvoppfyllende profeti

 

Dehumanisering, vold og folkemord

-          Hittil har det vært fokusert på relativt subtile former for diskriminering, men fordommer kan også føre til veldig alvorlige konsekvenser

-          Mennesker man har fordommer mot kan bli sett på som stygge, dumme, ustabile, gale, slemme osv. à ansett som verdiløse som ikke fortjener å bli behandlet med respekt

-          Dehumanisering medfører at nekter personer adgang til et samfunn og kaster de ut slik at de mister sin menneskelige egenhet/unikhet (høyere kognisjon, moraler osv. som skiller oss fra dyr) og menneskelige natur (følelser, varme osv. som skiller oss fra ikke-levende vesener) à man behandler disse ”menneskene” som dyr eller ting, utøver vold(Ku Klux Klan, amerikanske soldater i Abu Ghraib)

-          Når fordommer er moralsk akseptert kan massediskriminering forekomme (apartheid i Sør-Afrika og raseskillet mellom svarte og hvite i USA)

-          Folkemord er den mest ekstreme konsekvensen av fordommer (Stalins Sovjet, 2. holocaust, Hutuer og Tutsier i Rwanda i 1994). Finnes også indirekte typer av folkemord/etnisk død (urfolks bortgang pga. mangel på mulighet for å leve som før, alkoholisme osv. eller ved å nekte kulturer å leve og snakke som før, forsvinne gjennom giftemål osv.)

 

Forklaringer på fordommer og diskriminering

-          Spesielt etter 2. verdenskrig var det behov for å forklare fordommer

-          Tidligere trodde man at fordommer var medfødte, instinktive reaksjoner à teorien støttes ikke av vitenskapelige metoder

-          Men mennesker ser ut til å ha en medfødt tendens til å frykte det ukjente

  • Mere exposure effect – repetert eksponering av stimulus fører til økt positiv holdning ovenfor det stimulus

-          Andre (Tajfel) mener fordommer læres: hat og mistenksomhet ovenfor en gruppe læres før barna engang vet om gruppen. Dette danner et rammeverk der senere negativ informasjon settes inn

-          Slik læring fra foreldre til barn skjer gjennom observasjonslæring, operant betinging (foreldre viser aksept for rasistiske holdninger, motvilje ovenfor empatiske holdninger) eller klassisk betinging (leke med afrikansk barn (UBS) fører til stygt blikk fra foreldre (BS))

 

-    Individorienterte forklaringer:

* Personlighet og frustrasjon-aggresjon

-    Kognitive teorier:

* Sosial sammenligning, trokongruens og sosial identitetsteori

-    Sosiokulturelle teorier:

* Relativ deprivasjon og realistisk konflikt

-    Diskursiv psykologi:

* Språkets rolle

 

Frustrasjon-aggresjon-hypotesen

-          Dollard, 1939

-          Hevder at all frustrasjon fører til aggresjon, og at all aggresjon kommer fra frustrasjon (psykoanalytisk synspunkt: mennesket har en viss mengde energi som bør være ved equilibrium, hvis for mye må den komme ut gjennom katarsis)

-          Forklarer fordommer og intergruppe-aggresjon ved at dersom noen blir frustrert (for eksempel ikke oppnår mål) vil man bli aggressiv, men siden vedkommende som gjorde at men ble frustrert ofte ikke er mulig å konfrontere (for mektig, utilgjengelig, vanskelig å sette fingeren på (økonomi), noen man er glad i) går aggresjonen utover de svake i samfunnet i stedet (en sydebukk)

// Studie fra 1940 der man viste en negativ korrelasjon mellom pris på bomull og antall lynsjinger av svarte i Sør-Amerikanske stater i en 50-års periode //

 

-          Displacement – psykodynamisk konsept som refererer til overføring av negative følelser til grupper eller personer som ikke opprinnelig forårsaket de negative følelsene

// To grupper unge menn på sommerleir; en gruppe forventet en natt på byen mens en annen gruppe ikke hadde noen forventning. Byturen ble avlyst og i stedet måtte de gjøre kjedelige oppgaver. I eksperimentgruppa observerte man stereotypiske holdninger hos to minoritetsgrupper, ikke i kontrollgruppa//

-          Annen forskning er mer usikker; frustrasjon forårsaket av å gjøre det dårlig på en oppgave fører både til mer, mindre og uforandrede rasemessige fordommer. Man har heller ikke observert noen overføring fra internasjonal til intranasjonal aggresjon (aggresjon ovenfor andre i samme land fordi det ikke er mulig å vise den mot andre land)

 

-          Det er vanskelig å vite om frustrasjonen overføres til en syndebukk eller generaliseres til alle

  • Miller foreslo at den overføres når man har tilgang til syndebukker som likner på opprinnelig frustrasjonskilde, og generaliseres hvis man ikke har det

 

-          Med hindsight er det lett å bruke forklaringsmodellen, men vanskelig å bruke den til prediksjon

-          Forskning viser at ikke all frustrasjon fører til aggresjon, og at aggresjon kan oppstå uten frustrasjon

-          Teorien opererer med et kommunikasjonsløst vakuum der mennesker tilfeldigvis overfører sin aggresjon til samme minoritetsgruppe uten å bruke kognitive evner aktivt

 

Den autoritære personlighet

-          Den første forskningen gjort av Adorno et al. var ”inspirert” av fascismen

-          Hevdet fordommer læres i barndommen og blir en del av personligheten når man vokser opp (pga. autoritær og straffende oppdragelse)

-          Personlighetssyndrom med opprinnelse i barndommen som predisponerer individer til å bli forutinntatte (og pessimistiske ovenfor menneskelig natur og demokrati, konservative økonomiske og politiske holdninger, etnosentriske (= favorisere alle aspekter av inn-gruppe framfor ut-grupper))

-          Brukte et spørreskjema (F-scale) som målte fascistiske tendenser à senere autoritære tendenser

-          Kritikk:

* Spørreskjema aktiverte samtykkende responderingsmåte (= tendens til å være enig i elementer i et holdningsspørreskjema; tvetydighet hvis høy poengsum oppnås ved å være enig i mange elementer) og conformity bias (intervjuere visste hypotesen)

* Pettigrew foretok et krysskulturelt studie: viste seg at sør-afrikanere og amerikanere fra sørstatene var mer forutinntatte enn amerikanere fra nordstatene, selv om de hadde like autoritær personlighet à miljøet spiller også inn

*Kontakt reduserer rasisme (kontakthypotese), ikke stabil personlighet

* Forklarer ikke holdninger hos folkegrupper

 

Dogmatisme og trangsynthet

-          Teori av Rokech

-          Bygger på den autoritære personlighet, men fokuserer heller på kognitiv stil

-          Dogmatiske mennesker har en kognitiv stil som er bastant og intolerant og predisponerer mennesker til å bli forutinntatte

-          Kritikk: reduserer fordommer til et individuelt nivå, tar ikke med sosiokulturell kontekst eller normers innflytelse

 

Høyreorientert autoritærisme

-          Nyere teori som fremdeles har med den autoritære personlighet å gjøre, men som har ”kuttet ut” det psykodynamiske og det personlighetsmessige aspektet

-          Autoritærisme anses nå som en samling av holdninger med tre komponenter:

(1)   Konvensjonalisme – holde seg til konvensjoner som er etablert av autoriteter

(2)   Autoritær aggresjon – støtte av aggresjon mot sosiale avvikere

(3)   Autoritær underkastelse (submission) – underkaste seg etablerte autoriteter

-          Autoritærisme er i følge denne teorien en ideologi som varierer fra person til person

-          I følge teorien oppnår man sin plass i et sosial hierarki ved å utøve korrekt atferd (do as you´re told), og ved å motsi autoriteter vil man oppleve deres vrede

-          Opprettholder status quo

 

Sosial dominansteori

-          Hevder at fordommer fører til at individer aksepterer en ideologi som legitimerer et inn-gruppe-tjenende hierarki og dominans og avviser egalitære (likhetsfremmende) ideologier

-          Grupper som er spesielt opptatt av å oppnå sosial dominans over andre grupper, vil ty til fordommer

-          Teorien har blitt videreutviklet til system rettferdiggjørelse teori (social justification theory) som hevder av visse sosiale betingelser gjør at individer forsøker å motvirke forandring, og heller rettferdiggjøre og beskytte status quo (muligens ved bruk av fordommer)

 

Trokongruens (Belief congruence)

-          Kongruens = overensstemmelse

-          I tillegg til teori om dogmatisme presenterte også Rokeach belief congrugence theory som hevder at mennesker men kongruente meninger og holdninger liker hverandre bedre enn mennesker med uoverensstemmende holdninger

-          Fordommer oppstår altså, i følge denne teorien, når man har belief systems som er i konflikt

// Personer blir presentert andre som enten er av samme eller forskjellig rase, eller som har samme eller forskjellige holdninger som en selv. Det viser seg at man har mer positive holdninger ovenfor dem som har like holdninger som en selv, men man ville heller knyttet bånd med (for eksempel vennskap) med de fra samme rase//

-          Kritikk:

* Teorien gjelder ikke hvis fordommer allerede er godt etablert (Rwanda, Nord Irland ++)

* Menneskene som presenteres forsøkspersonene er så forskjellige at man kun ser på dem som individer, ikke medlemmer av grupper og utelukkes rasemessige fordommer automatisk à rase ser ut til å være viktigere enn holdninger

 

Sosial identitetsteori (ST)

-          Vi kategoriserer, identifiserer, sammenlikner ting i verden

-          Dermed formes inn- og utgrupper

-          Personlighet vs. sosial identitet

Sosial identitet er den delen av individets selv som oppstår fra ens kunnskap om medlemskap i en sosial gruppe, samt dens verdi og emosjonell signifikans til medlemskapet

-          Tajfel og Turner (1981): ”Fordommer er en effekt av favorisering av inngruppen”

-          Kategorisering i seg selv er nok til å skape diskriminering

-          Minimal group experiment: Folk får vite de er med i gruppe A eller B, selv om de ikke har kontakt med den andre gruppen gir man mer penger til mennesker i sin gruppe enn hvis man ikke får vite man er i en av gruppene

 

Relativ deprivasjon

-          Oppstår fordi vi opplever et gap mellom det vi forventer og det vi faktisk oppnår

-          Særlig når vi oppnår eller mister velferd

-          Sammenlikning mellom nåtid og fortid

-          J-kurve hypotesen:

  • Opprør/konflikt oppstår etter en periode hvor levestandarden har økt, for så å falle drastisk
  • Eks: Tyskland etter 1. verdenskrig

 

-          Relativ vs. fraternalistisk relativ deprivasjon

-          Sammenlikning med andre grupper: sterk kilde til relativ deprivasjon

-          Runciman: overlegne grupper føler seg deprivert

 

Realistisk konflikt

-          Sherif (1966): Konkurranse om begrensede ressurser fører til konflikter og fordommer

 

Studie med gutter på sommerleir

  1. Tilfeldig inndeling i grupper
    1. Felles aktivitet, blir kjent
    2. Samhold og identifisering med inngrupper
    3. Inndeling i to grupper (får vite om ”de andre”)
      1. De man ble best kjent med skilles
      2. Konkurranse og fiendtlighet mot utgruppen
      3. Konkurranse mellom grupper (ble utviklet mye fiendtlighet)
      4. Samarbeid mot overordnet mål (konflikten reduseres)

 

Andre forklaringer

-          Hvordan individer konstruerer og bruker stereotypier

-          Fordommer og diskriminering som en naturlig del av atferd i grupper

-          Disse teoriene tar i større grad med hvordan fordommer er en stor del av atferd på gruppenivå

no