Biologi – Formering hos dyr

Lastet opp i kategorien Biologi | Biologi 2 den 01.02.2012

Frosk:
Vanlig frosk har brunstvorter på forbeina, og derfra skilles det ut luktstoffer som tiltrekker det motsatte kjønn.  I tillegg har hannen karakteristiske lokkerop i paringstiden. De to individene parer seg i vann, og hanen klamrer seg til hunnens rygg mens hunnen skiller ut mang eggceller. Hanen sprøyter samtidig ut store mengder sædceller over eggene. Eggene er klumper dekket av en geleaktig masse som holder eggene fuktige mens de befruktete eggene utvikles. Etter en tid dannes rumpetroll som har gjeller, men ingen armer eller bein. Etter to til tre måneder etter at eggene ble lagt, er rumpetrollene forvandlet til små frosker som kommer seg opp til land. De kan lage unger når de er tre år gamle, og lever da bare ett år til.

Meitemark:
Meitemarken er tokjønnet, og det finnes 20 arter i Norge. Meitemarken er også en leddmark. Meitemarken har en kryssbefolkning. Forplantingen skjer ved ytre befrukting og når det er høy fuktighet og ganske varmt. Under paringen legger to meitemarker seg med buken mot hverandre og hodet under hver sin retning. Der foregår det bytte av sædceller. Beltet hos det ene individet ligger inntil sædåpningen hos det andre individet og omvendt. Beltet skiller ut slim som holder de to dyrene sammen under paringen slik at sædcellene unngår uttørkingen og kan bevege seg i slimet. Begge meitemarkene slipper ut sædceller i slimet som omgir beltet hos den andre. Etter dette skiller meitemarkene lag. Etter en tid svømmer sædcellene gjennom slimet og befrukter eggcellene som har kommet ut av åpningen i ledd nr 14. Slimet rundt de befruktete eggene omdannes til en hard kokong som er 1-2 mm lang. Inni kokongen kan det være ett eller opptil fire egg. Ut av kokongen kommer det bitte små meitemarker som etter fire måneder er like store som de voksne meitemarkene.

Fisk:
Fisk er enkjønnet, og de formerer seg ved ytre befruktning. Den yre befruktningen skjer ved at hunnen legger eggceller i vannet og så legger hannen sædceller oppå. Saltvannsfisken uer er et unntak, der befruktes eggene inne i hunnen, og ueren føder levende unger etter at eggene har utviklet seg i hunnens rugehule. Antallet egg som de forskjellige fiskeartene gyter, varierer sterkt.  Vi har valgt Ørret og andre laksefisker, og de graver gytegroper på bunnen. Siden eggene er tyngre enn vann, så synker de derfor ned på bunnen. Hunnen graver over de befruktede eggene så de ligger mer beskyttet. Ørreten gyter derfor færre egg, og eggene har større sjanse for å overleve.

Manet:
Glassmaneter veksler mellom knoppskyting og en indre kjønnet formering. Medusene har kjønnet formering. En polypp er det stadiet som har ukjønnet formering ved knoppskuting. Polyppene er fastsittende, mens medusene svever fritt. De gjennomsiktige glassmanetene ser alle sammen like ut, men det er hanner og hunner. Begge kjønn har fire fiolette ringer, som er kjønnskjertler som kalles gonader. Kjønnskjertler er fellesbetegnelsen for testikler, der det produseres sædceller og ovarier, der det dannes eggceller. På undersiden av glassmaneten finner vi åpningen inn til hulrommet som både er mage og stedet der sædcellene befrukter eggcellene. Befruktet egg utvikler seg til larver. Larvene er en stund festet til mordyret for så å løsne fra henne, flyte fritt i vannet en stund og feste seg på bunnen. Larven vokser opp til en polypp som tidlig om våren danner skiver ved at det foregår en knoppskyting fra polyppen. Hver skive løsner fra polyppen, og hver skive kan bli et nytt individ, en ny meduse.