Notater i Markedsføring - Juridiske rammebetingelser - Notatene

Markedsføring – Juridiske rammebetingelser

Lastet opp i kategorien Markedsføring | Markedsføring og ledelse | Markedsføring og ledelse 2 den 02.03.2012

Juridiske rammebetingelser som er av spesiell betydning for markedsføring

  • I kjøpslovgivingen er det viktig å merke seg at en rekke bestemmelser er preseptoriske (ufravikelige) i favør av forbrukerkjøper når man handler med en yrkesselger. Dette betyr at man ikke har anledning til å avtale dårligere vilkår for kjøperen enn det som er fastsatt i loven.
  • Det er verdt å merke seg at forbrukers rett til å reklamere i inntil to år på skjulte mangler som var til stede i kjøpsøyeblikket, også er preseptorisk lovfestet. Denne reklamasjonsretten strekker seg dessuten helt til fem år dersom det dreier seg om langvarige goder som må forventes å skulle ha en vesentlig lengre levetid enn fem år (TV, kjøleskap o.l.)
  • Lov om angrerett ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted avløste i 2001 den gamle angrefristloven fra 1972. Hovedprinsippet med denne loven er at en forbruker – på visse betingelser – kan oppheve kjøpet i løpet av 14 dager etter at han egentlig er bundet av avtalen. Hensikten er å gi forbrukeren litt tid til å tenke seg om dersom man har vært utsatt for et kanskje overrumplende salg utenfor fast utsalgssted, eller det ikke har vært mulig å ta produktet i øyesyn, slik som ved ulike former for fjernsalg (via tlf., TV, Internett, postordre) Butikksalg omfattes altså ikke av loven. Loven gjelder videre bare for forbrukerkjøp, og i motsetning til tidligere omfatter den nå ikke bare kjøp av fysiske gjenstander, men også tjenester. Noen unntak er gitt: forsikringsavtaler og andre finansielle tjenester, så lenge disse ikke er tilbudt via telefonsalg. Angreretten gjelder heller ikke ved varer som ikke kan leveres tilbake når de først er levert (fyringsolje, sand osv.) eller varer som raskt forringes (ferske matvarer). Angreretten gjelder heller ikke ved bestilling av reiser, hotellrom o.l. via internett eller telefon med mindre det er selgeren som har tatt kontakt med kunden pr. telefon. Kjøp av produkter gjennom medlemskap i klubber regnes som fjernsalg (bokklubb osv.). Hovedregelen er at kjøperen uten begrunnelse kan gå fra kjøpet i 14 dager etter mottakelsen av kjøpsgjenstanden. Kjøperen må underrette selgeren innen utløpet av den 14. dagen regnet fra dagen varen er mottatt. Angreretten inntrer ikke dersom kjøperen gir fullt oppgjør med kontanter, kort el sjekk dersom den samlede kostnad utenfor fast utsalgssted er under 300 kroner. Denne beløpsgrensen opphever ikke kjøperens angrerett ved de former for fjernsalg som er nevnt ovenfor. Kjøperen er overhodet ikke bundet av kjøpet dersom han ikke samtidig med avtaleinngåelsen får dokumenterbare opplysninger (”lagret på papir eller annet varig medium”) som tydelig viser hans rettigheter etter angrerettloven. Dersom en forbrukerkjøper er misfornøyd etter et kjøp og reklamasjon ikke blir etterkommet fra en næringsdrivende selgers side, kan man klage inn saken for Forbrukerrådet.
  • Den nye konkurranseloven er harmonisert med EUs konkurranseregler (har ført til vesentlig heving av straffer og bøter). Man kan ilegges bøter på opptil 10 % av en bedrifts årsomsetning. Konkurransetilsynet har tilsyn med at konkurransen fungerer i markedene og ikke hindres av dominerende bedrifter (offentlige og private), uønskede kartelldannelser eller andre tiltak som reduserer virksom konkurranse. Tankegangen bak dette er at virksom konkurranse sørger for en mer effektiv bruk av samfunnets ressurser, og man vil yte et solid bidrag til samfunnets velferd. Kort oppsummert inneholder loven følgende hovedpunkter:
    • Forbud mot å opprettholde eller styrke en dominerende stilling i et marked ved hjel av konkurransehemmende metoder (misbruk av markedsmakt).
    • Forbud mot konkurransebegrensende samarbeid mellom bedrifter (kartellvirksomhet).
    • Meldeplikt ved sammenslutninger av bedrifter.
  • Dominerende aktører misbruker ofte sin markedsmakt gjennom rabattvilkår og bonuser som hindrer konkurrerende produkter ”hylleplass”. Bla Coca-Cola i kampen mot Pepsi, og Tine vs. Synnøve Finden. Dominerende bedrifter blir ofte lett fristet til å dumpe prisene når nye aktører prøver seg på ”deres” marked.
  • Svartelisting anses også som skadelig. Som eksempel kan nevnes at detaljhandelsorganisasjoner sender lister til sine medlemmer over bedrifter som leverer til ”brysomme” konkurrenter, med sikte på å få medlemmene til å avstå fra å kjøpe hos disse.
  • De vanligste årsakene til leveringsnekt er at selgeren misliker videreforhandlerens prispolitikk, servicenivå, bedriftsform eller distribusjonsmetode. I praksis har nektelser av større betydning vært rettet mot lavpriskanaler, dvs. rabattvarehus, postordresalg og lignende som praktiserer andre distribusjonsformer enn den vanlige butikkhandelen. Dersom videreforhandleren ansees som en usikker betaler, vil leverandørens leveringsnekt aksepteres, i alle fall dersom kontant betaling eller akseptabel garanti for kreditt tilbys.
  • Leverandører ønsker ofte å innføre selektiv distribusjon. Med dette forstås at en leverandør foretar en bevisst kundebegrensning og bare selger et visst produkt til et begrenset antall videreforhandlere som oppfyller visse utvalgskriterier som leverandøren har angitt. Dette er vanlig når det gjelder mote varer, kosmetikk og ellers ved merkevarer av mer eksklusiv art.
  • Designloven av 2003 har gjort det mye enklere å beskytte sin egen design, enten det er møbler, nettsider, innpakningspapir etc. For ca. 2000 kr kan man få fem års beskyttelse av design (max 25 år). Gjelder ikke bare for et helt produkt, men også deler av det. Som ved andre industrielle rettigheter (patenter, varemerker osv.) så er det Patentstyret som er den sentrale forvalter og rådgiver for de juridiske sider ved designvirksomhet.
  • Lov om kontroll med markedsføring har to administrative organer som skal bistå ved håndhevelse av loven: Forbrukerombudet og Markedsrådet. Forbrukerombudet skal føre det daglige tilsyn med at markedsføringstiltak i Norge holder seg innenfor lovens rammer, og kan ta opp saker enten etter henvendelse fra andre eller på eget initiativ. Markedsrådet er den høyeste administrative ankeinstans for saker som sorterer under loven, og det er her de viktige prinsippavgjørelsene tas. Forbrukerombudets avgjørelser er ikke endelige. Hvis det ikke oppnås ”frivillig ordning” med den næringsdrivende, kan ombudet imidlertid treffe vedtak om øyeblikkelig forbud mot en handling, dersom man kan begrunne at det kan medføre ulempe eller skadevirkning å vente på Markedsrådets avgjørelse. Praksis har vist at Forbrukerombudet – i alle fall inntil ganske nylig – er langt mer restriktiv i sin fortolkning av loven enn Markedsrådet, så i saker av prinsipiell betydning er det viktig at den næringsdrivende anker avgjørelser inn for Markedsrådet. Parallelt med det offentlige apparat har norsk næringsliv et eget privat organ som sørger for selvjustis. De sørger for at bedriftene følger god forretningsskikk. Dette organet heter Konkurranseutvalget. Dersom en bedrift mener en konkurrent foretar illojale handlinger i næringsøyemed, kan man bringe saken inn for Konkurranseutvalget. De vil da komme med en begrunnet uttalelse om hvorvidt handlingen er i strid med god forretningsskikk eller ikke.
    Forbrukerombudet og Markedsrådet har gitt en anledning til og utferdig gjøre et tvangsgebyr knyttet til vedtak om forbud mot markedsføringstiltak. Dette skal ikke betales så lenge den næringsdrivende respekterer forbudet, men dersom tiltaket fortsetter, skal Forbrukerombudet utferdige et forelegg om tvangsgebyr. Dersom forelegget ikke aksepteres innen tre uker, skal ombudet reise søksmål. (Se fig. s. 82)
  • Viktig å vite forskjell på Forbrukerombudet og Forbrukerrådet. Forbrukerombudet tar seg av de utadvendte markedsføringstiltak som faller inn under markedsloven, mens klagesaker med hensyn til mangel på service, feil på produkter mv. er blant Forbrukerrådets viktige arbeidsområder.
  • Markedsloven gjelder kun næringsvirksomhet. Man kan med andre ord ikke anmelde et politisk parti, en fagforening eller bransjeorganisasjon etter markedsloven, dersom disse kommer med villedende informasjon under en valgkamp. 

s="http://www.w3.org/1999/xhtml" class="ie8 wp-toolbar" dir="ltr" lang="nb-NO"> Rediger temaer ‹ Notatene — WordPress

Rediger temaer

Delicate: Kommentarer (comments.php)