Markedsføring – Markedsføringssystemet

Lastet opp i kategorien Markedsføring | Markedsføring og ledelse | Markedsføring og ledelse 2 den 02.03.2012

  • Består av fem faser:
    • Fase 1 dreier seg om å innhente informasjon om behov, tanker, atferd, preferanser mv. i markedet. Denne informasjonen benyttes som grunnlag for utvikling av det produktet man i neste omgang ønsker å tilby.
    • Fase 2 består i å fortelle markedet om tilbudet – hva det går ut på, hvordan man kan skaffe seg det, osv.
    • Fase 3 – Vare-/tjenestestrøm
    • Fase 4 – Pengestrøm
    • Fase 5 – Tilbakemelding/kontroll
  • Det er vanlig å betrakte det totale markedssystemet som tre delsystemer: Mikrosystemet, offentlighetssystemet og mikrosystemet
  • Mikrosystemet er selve kjernen. I utgangspunktet står vår bedrift på lik linje med konkurrentene med hensyn til forholdet til leverandører, mellomledd og kunder. Den vesentlige markedsføringsoppgaven i mikrosystemet er derfor å sørge for preferansedreining i retning av egen bedrift. Det skal være hensiktsmessig på lang sikt for våre leverandører å ha oss som kunde, og mellomleddene skal kunne tjene penger på å ha et godt forhold til oss og våre produkter.
  • Hovedtyper av kundegrupper eller delmarkeder:
    • Forbrukere
    • Produsenter
    • Mellomhandlere
    • Det offentlige (kommune, fylke og stat)
    • Utlandet (alle de fire ovennevnte grupper utenlands)
  • Offentlighetssystemet omgir mikromarkedssystemet og omfatter alle grupper som har interesse i og/eller påvirker vår bedrift eller andre enheter i mikromarkedssystemet.
  • Makromarkedssystemet innebefatter omverdenen av ikke kontrollerbare faktorer som omgir bedriften og enhetene i mikro- og offentlighetssystemet. Den primære markedsføringsoppgave her er å registrere og helst forutsi størrelser, endringer og retninger i disse faktorene, og dessuten utarbeide handlingsplaner som gjøre bedriften best mulig skikket til å arbeide under de prognostiserte forhold (se fig. s. 64).
  • 1 Med demografiske faktorermenes befolkningsmessige variabler og fødselshyppighet, levealder, familiestørrelse og familieforhold, utdanningsnivå og bosted. De viktigste demografiske endringene i Norge er (se s. 65 for fler):
    • Det er en sterk økning i andel av befolkningen med høyere utdanning.
    • Antall alderspensjonister har økt kraftig.
    • Det har blitt langt flere enpersonshusholdninger
    • Nye samlivsformer har oppstått: Færre ekteskap blir inngått, og folk venter lenger før de stifter bo og får barn.
  • 2 Når det gjelder økonomiske faktorer, er det en rekke som virker inn: internasjonale konjunkturer, svingninger i den nasjonale økonomi, inntektsnivå og inntektsfordeling i et marked, pris, inntekter, reallønnsutvikling, sparing, investeringer og forbruk.
  • 3 Mange politiske beslutninger påvirker aktørene i systemet: skatter, avgifter, subsidier og lovgivning på flere områder. Det som påvirker oss mest er Norges tilslutning til EU gjennom EØS-avtalen, som på de aller fleste områder av næringsmessig betydning knytter oss direkte opp mot EUs regelverk.
  • 4 Man blir stadig minnet på naturressursenes betydning for samfunnsutviklingen: malmer og metaller, olje, gass og annen energi, fisk og andre viltlevende matressurser. Etter som knappheten øker vil prisene stige og omstillingen til andre produksjonsformer skyte fart: oppdrett av fisk og ”dyrking” av havet, bruk av mindre forgjengelige energikilder (atom-, vann-, sol-, vind-, bio- og bølgeenergi) osv.
  • 5 De faktorene som er nevnt ovenfor, vil blant annet fremtvinge ny teknologi på en rekke områder. Endringene på det teknologiske området akselererer. Tiden fra en idé oppstår til den er gjennomført i praksis, blir stadig kortere. Det samme gjelder livssyklusen til et produkt fra det blir lansert til det blir trukket tilbake fra markedet.
  • 6 Kulturelle faktorer spiller en stor rolle på mange områder. Spesielt legger vi merke til ungdommens periodevise kulturuniformering. 60-årene – protestgenerasjonen, begynnelsen av 80-årene – punkerkulturen. I dag snakker vi om forbrukerkulturen og fremveksten av ”pudding-generasjonen”, et begrep som betegner dagens sterkt økende andel av den yngre befolkningen som tilbringer mesteparten av tiden med stillesittende aktiviteter, putter i seg usunn kost og lar kroppen forfalle.