Markedsføring – Markedsinndeling, markedsorientering og strategi

Lastet opp i kategorien Markedsføring | Markedsføring og ledelse | Markedsføring og ledelse 2 den 01.03.2012

Markedsinndeling

  • Forbrukermarkedet omfatter alle de varer og tjenester som er beregnet på å dekke alle personlige behov og ønsker.
  • Bedriftsmarkedet består av varer og tjenester som er bestemt for produksjon, videre bearbeiding eller videresalg eller for å holde organisasjonen i gang. Kjøpsmotivet er forretningsbetont.

Forbrukermarkedet

  • Man kan dele produktene inn i kortvarige, mellomlangvarige og langvarige produkter.
  • Kjøpsvaner er utslagsgivende i forbrukermarkedet.
  • De typer varer som finnes på forbrukermarkedet:
    • Dagligvarer er varer som forbrukerne vanligvis kjøper uten store overveielser, og det brukes minst mulig tid på anskaffelsen. Ofte automatikk i kjøpet når behovet melder seg (eks. tobakk, sjokolade, matvarer etc.)
    • Utsalgsvarer er varer hvor kjøpet skjer etter overveielse. Ofte fordi de koster mer og forbrukeren tar en sammenligning mellom forskjellige tilbud. Kjøpet foregår gjerne i to trinn: 1 Man vurderer om produktet skal kjøpes nå eller senere. 2 Man sammenligner tilbudene i mer utstrakt grad (eks. dyre klær, radio, kjøleskap etc.)
    • Spesialvarer er varer som har mange likhetspunkter med utvalgsvarer, men skiller seg ut ved at de etter forbrukernes mening ikke kan sammenlignes med andre varer (eks. Eksklusive varer, dyre klokker, klær fra kjente motehus, kunst etc.)

Bedriftsmarkedet

  • Type varer som tilbys:
    • Produksjonsvarer er varer som har direkte sammenheng med bedriftens videre tilbud, enten de bearbeides eller ikke.
    • Langvarige produksjonsvarer omfatter bygninger, produksjonsanlegg og -utstyr og andre typer av anskaffelser som representerer faste kostnader.
    • Kortvarige produksjonsvarer omfatter blant annet råvarer, energi, halvfabrikater og driftsmidler som er nødvendige for produksjonen.
    • Institusjonsvarer er produkter som bedriftene må anskaffe for at organisasjonen skal fungere, og de inngår ikke som en del av deres videre tilbud.
    • Langvarige institusjonsvarer omfatter produkter som kontormaskiner, kantineinnredning og annet utstyr til private og offentlige bedrifter.
    • Kortvarige institusjonsvarer omfatter produkter som kontorrekvisita og andre mindre ting som er nødvendige for å utføre arbeidet.
    • Mellomhandlermarkedet er også en del av bedriftsmarkedet og består av grossister og detaljister som kjøper inn varer for å selge dem videre i ubearbeidet form.
    • Høy- og lavinteresseprodukter. Lavinteresse omfatter produkter folk flest ikke ”bryr seg om” f. eks. skokrem, salt osv. Høyinteresseprodukter er bla. feriereiser.
    • Tjenestemarkedet. Tjenester er immaterielle og at ”produksjon” og forbruk skjer samtidig.

Strategi og markedsplanlegging – en oversikt

Strategi handler om å foreta valg, og da fortrinnsvis korrekte valg. Mer korrekt kan man si ”hvordan man velger å disponere sine ressurser for å oppnå overordnede mål. Markedsstrategien blir den sentrale prosessen man kaller for markedsføringsledelse

Relasjonsmarkedsføring

Forutsetningen for suksess ligger i kvaliteten på relasjonene mellom bedriftene og kundene. Gjennom gjenkjøp og positivt vareprat sikres bedriftens fremtidig fremtidige inntekter.

Markedsorientering – organisatoriske konsekvenser

  • Eksterne drivkrefter:
    • Markedskonjunkturer – markedet svinger.
    • Konkurrenters adferd – inntreden av nye og mer aggressive konkurrenter, eventuelt strategiendringer hos gamle konkurrenter, kan sette fart i bedrifters markedsorientering.
    • Kundekrav – kundene blir mer velinformerte og mer kresne og stiller derfor høyere krav.
    • Massemedier – Kan sette bedrifter i dårlig lys bla. Ved å sammenligne produktene deres med andres.
    • Krav fra myndigheter og organisasjoner samt generell samfunnsutvikling – gjennom lover og regler kan man tvinge useriøse aktører ut av markedet. De seriøse blir bedre.
    • Interne drivkrefter:
      • Systematisk og fortløpende innsamling av markedsinformasjon vedrørende nåværende og fremtidige kundebehov.
      • Spredning av markedsinformasjon på tvers av avdelinger og på ulike organisasjonsmessige nivåer.
      • Reaksjon basert på den innhentede markedsinformasjon.