Økonomi og administrason – Adam Smith (Den usynlige hånd – Egeninteressen)

Lastet opp i kategorien Økonomi og administrasjon den 24.02.2012

Den usynlige hånd: Et individ som handler til nytte for seg selv også indirekte handler til nytte for samfunnet eller kollektivet. Smith kalte dette prinsipp for den usynlige hånden (the invisible hand).

Egeninteressen: Adam Smith påpekte at summen av de handlinger hver enkelt foretok i sine egne interesser, ville være til samfunnets beste.  Med andre ord, hvis en person fulgte sine egne interesser og handlet utifra det, så ville dette være det beste for samfunnet.

- La oss bruke bakeren som et eksempel: Han handler utifra hans egne interesser, han vil bake brød etc for å kunne klare å overleve, få mat på bordet, ta vare på familien osv ved å blant annet selge produktene sine, ”Make a living”. Folk har behov for brød, så ut ifra bakerens drifter, følelser og ønsker ved å bake, så tjente han faktisk penger på dette her. Folk trengte og ville kjøpe brød. Ut ifra å følge hans egne interesser så vil han tjene på det, som ikke var en del av hans hensikt i første omgang, og igjen som ikke er ulempe for samfunnet men heller veldig positivt.

Hva er positivt med dette her:
- En økonmisk vekst vil forekomme.
- Samfunnet blir mer sivilisert.
- velstandsøkning
- Fremhever egenskaper hos mennesket, kommer med nye ideer osv, man blir intellektuell.
- Folk kan bli mer sosiale, avhengig av produktene/tjenestene de tilbyr hverandre osv.

Hva er dårlig/problemet med det her:
- Egeninteresse kan virke korrumperende, slik at den glir over i grpdighet og egoisme. Man begynner å bli grådighet. Egeninteressen er ikke lenger å bake, men kun å tjene så mye penger som mulig. MEN, det er forskjellig meninger til dette her. Noen vil mene grådighet er bra, mens noen vil mene det er dårlig.
- Moralsk sett: Det er dårlig å være grådig, man må være barmhjertig, snill osv.
- Økonomisk sett: Det er bra å være grådig/sparsom, jo mer du tjener jo bedre.

- Man har egentlig ikke bruk for produktet de tilbyr. De får det til å se ut som man har et behov for produktet, men egentlig så er det ikke verdens undergang, man går ikke glipp av noe stort hvis man bestemmer seg for å ikke kjøpe det. Eksempler på dette per dags dato er kanskje
-  Unødvendige tv-show, Tv-spill, vi hakke behov for det, men folk tror det.

Et eksempel vi kan bruke er de første tv’ene som kom ut i verden. Kun de med status og penger eide dem. De var nå blitt lykkelige pga tv’en i stua. Dette var egentlig ikke et behov, men folk begynte å tro at man ble lykkelig av det, og at det var et behov derfor kjøpte noen det.

DAGENS SAMFUNN:
Egenintersse = Grådighet!! men du kan ikke VISE det til folk. Når man følger egeninteressen, så er man på en måte grådig, men folk/kundene kan ikke vite det. DERMED MÅ du skape god atmosfære blant kundene dine, de må like deg, stole på deg, ha et sosialt nettverk, tillit, godt nettverk, ”lure folk til å like deg”, man må være litt falsk. MED ANDRE ORD, egeninterssen er umoralsk. Men spørsmålet blir også, hvis en ting er umoralsk for meg, kan det være umoralsk for deg også?

Et annet eksempel for å forstå dette:
En mann følger en gammel kvinne over gata. Han gjør det for å imponere kjæresten hans, det er egeninteressen hans. Selv om det er umoralsk av han å tenke sånn, så er det LIKEVEL BRA at han følger hun gamle kvinnen over gata. Folk kan ikke be han la vær å følge kvinnen, pga han gjør det for å imponere kjæresten.  At han egeninteressen er å imponere kjæresten, så viser det seg at det er BEST for samfunnet at han følger  gamle kvinnen over gata.

Spørsmål: Hvordan skal vi utnytte egeninteressens økonomiske drivkraft og samtidig unngå at den korrumperer oss?
Det finnes neppe en endelig løsning på dette problemet, enn at hver og en tar ansvar for å motvirke den korrumpering som følger av en utglidning av egeninteresse. Dette må selvfølgelig støttes opp av lovgiving og regulering, men det er naivt å tro at dette kan komme til erstatning for et personlig ansvar og dermed også en insikt i og interesse for spørsmålet. I den forstand kan vi si at ”løsningen” på egeninteressens problem er å gjøre seg kjent med det, de ulike styrkene og svakhetene til disse. Dette er ikke så ulikt de løsningene som redder Adam smith selv fra problemet, det kretser rundt ulike varianter av at egeninteressen må tøyles, og underlegges moralen. Enten Smith sier at egeninteressen må være mild og opplyst, eller at han skiller mellom egeninteresse og egoisme, eller at egeninteresse er amoralsk, det bare er graden eller retningen på den som er moralsk klanderverdig. Eller at det ikke er noe problem, fordi egeninteressen er underlagt moralen d.v.s. moralske vurderingen og dommer.

Egeninteressen er UMORALSK!!  Et eksempel er: hvis moralen sier at du skal hjelpe de fattige, men egeninteressen sier at det ikke lønner seg å hjelpe de fattige så bør man ikke gjøre det.
Dilemma er at hvis det lønner seg å hjelpe dem, så er egeninteressen for en å få mest mulig overskudd…Det blir umoralsk å tenke kun på å hjelpe dem dersom det blir lønnsomt..

Den usynlige hånden i markedet idag, er i markedsøkonomien;
Tilbud + etterspørsel = usynlige hånden.
Det er altså hvor høy etterspørsel og tilbud (hvor mye de kan tilby) som velger hva prisen blir for varen.

Andre verdenskrig i norge og dens situasjon:
Etter 2 verdenskrig var det veldig mye behov for hjelp i Norge! De var langt nede og trengte å komme seg på riktig spor. Landet begynte å følge rådene/ideene til Adam Smith. Folk handlet utifra egeninteressene deres. En spesialerte seg på det han/hun var best til, og ved å gjøre dette så kunne man bli mer effektiv osv. Norge kom seg på beina, men de ville bli en stormakt, og det er da globalisering kom inn i bildet. Norge var villige til å gjøre mer for at landet skulle bli mer stabilt, økonomisk, makt messig osv.
De begynte å gjøre handel med andre land. De begynte å spesialere seg det de var best på, deretter gjøre handel med hverandre.

Verdt å legge seg merke til:
Finanskrisen er et eksempel på grådighet. Bankene lånte ut KUN for å tjene penger, renter osv… De lånte også mye ut pga konkurransene blant bankene, fordi alle drev å lånte ut penger, de ville ha flest kunder… til slutt de hadde ikke mer penger, de lånte bort penger de ikke hadde! Så dumme ble dem. Folka fikk sparken,  de kunne ik tilbakebetale lån, slik oppstod finanskrisen, en del av det ihvertall, dette er et eksempel. Bankene er delvis av årsaken til finanskrisen, alt pga grådighet. Penger penger penger.