Historie – Ideologier i opplysningstiden

Lastet opp i kategorien Historie den 17.02.2012


Ideologi Hvem/når? Hva kjennetegner ideologien Samfunnsklasse som støtter den
Konservatisme Edmund Burke (ideologiens far)
1789 – Etter den franske revolusjonen

 

Reaksjon mot voldsbruket under den franske revolusjon. Endringer i samfunnet må skje gradvis etter at lederne hadde tenkt seg nøye om.

Negativ til revolusjon

Negativ til vold

Negativ til kaos

Forbedre samfunnet hele tiden, samtidig som de skal ta vare på grunnleggende verdier.

Adelsmenn, godseiere, rike byborgere og framstående biskoper og prester. (Borgerskapet, adel, makthavere og geistlige.
Liberalisme Adam Smith (Skotsk)

1700-tallet

 

Fri konkurranse, tilbud og etterspørsel på markedet skulle regulere prisene. Statens oppgaver skulle begrenses til å sørge for et effektivt rettsvesen. For ytringsfrihet og utvidet stemmerett.

Liber à Fri

Navigasjonsakten

Protest mot merkantilisme

Forretningsfolk, funksjonærer og akademikere (fleste av dem skeptiske til at arbeiderklassen skulle få større makt).
Tidlig sosialisme Ingen klar leder. Sosialisme var mer som en bevegelse.

Robert Owen.

Større økonomisk likhet, rett til arbeid utdanning for alle og alminnelig stemmerett for menn.

Likeverdige mennesker. Utjevning

 

Skal ikke være noen tydelige samfunnsklasser, men arbeiderklassen.
Marxisme

 

Karl Marx

Friedrich Engels

Klassekamp

Kamp mellom de som hadde eiendom og de som ikke hadde eiendom. Kamp mellom overklasse og underklasse. Arbeidere mot kapitalister.

Kommunisme à Fellesskap/ dele / samarbeid

Ikke utnyttelse

Arbeidere, staten,

Kapitalisme à kapitalistene eier
Revolusjon

Proletariatets diktatur à Kommunisme

Anarkisme Uten overhode.

Pierre Joseph Proudhon

Ingen styrer i samfunnet. Folk styrer seg selv. Anarkistene ville knuse staten en gang for alle gjennom en revolusjon. Eiendom er tyveri. Samarbeid mellom arbeidere, håndverkere og bønder. Små grupper. Selvstyre. Harmoni/ positivt menneske
Revisjonisme      
Sosialliberalisme      
Feminisme