Biologi – Abort

Lastet opp i kategorien Biologi | Biologi 2 den 01.02.2012

Om du skulle være i den situasjonen hvor du har blitt gravid uten å ønske det, har du flere alternativer. Vil du ikke beholde barnet eller adoptere det bort er nok løsningen for deg å ta abort.

To typer abort:
Abort er en avbrytelse av svangerskapet. Vi skiller mellom to typer abort; spontanabort, også kalt naturlig abort, hvor organismen frastøter fosteret og på den måten avbryter svangerskapet, og fremprovosert abort, hvor man avbryter svangerskapet ved hjelp av legemidler eller kirurgiske inngrep.

Valg av metode og lengde på svangerskapet:
Før uke 7 er det kun medisinsk abort som kan gjøres. Dersom inngrepet utføres mellom uke 7 og uke 9, kan kvinnen selv velge mellom medisinsk eller kirurgisk abort. I perioden mellom 9. og 12. uke benyttes kirurgisk abort.  Fremprovosert abort blir gjennomført ved to typer abortmetoder, medisinsk og kirurgisk.

Medisinsk abort:
Medisinsk abort utføres ved at kvinnen møter på sykehuset og svelger tabletter med et preparat som heter mifepriston som er en abortpille. Virkestoffet i abortpillen gjør at videre utvikling av graviditeten stanses. Abortpillen er like effektiv som kirurgisk svangerskapsavbrudd og kan knyttes til og med 9.svangerskapsuker. Kvinnen reiser hjem etter inntak av tablettene, og hun kan oppleve noe kvalme, blødninger og menstruasjonsliknende smerter.
Hun kommer tilbake til sykehuset etter to dager og hun blir innlagt for å få stikkpiller med misoprostol (Cytotec) i skjeden, og smertestillende tabletter etter behov. Misoprostol gjør at livmoren trekker seg sammen og graviditeten utstøtes. Dette kan gi smerter, men smerstillende tabletter brukes for å dempe ned smerten.
Etter 4-6 timer har kvinnen abortert, og dette medfører sterke blødninger. Blødningen er vanligvis sterkere enn menstruasjonsblødningen, og det er normalt å blø en til tre uker. De fleste reiser hjem i samme dag, men man kommer tilbake til sykehuset etter 3-4 uker for en kontrolltime, der legen gjør undersøkelse og en ultralydundersøkelse i skjeden for å fastslå at graviditeten er utstøtt. Det er lite bivirkninger av medisinsk abort. Det vanligste er store blødning og magesmerter, men noen kan oppleve kvalme og tretthet. Kvinnen kan begynne med p-piller første dag i neste menstruasjon, og spiral kan settes inn på sluttkontrollen eller hos egen lege.

Kirurgisk abort
Man kan ta kirurgisk abort inntil 12.svangerskapsuker, det vil si 12 uker etter at du har blitt gravid. Mange tar heller dette inngrepet 7 uker etter at de har blitt gravide, fordi komplikasjonsfaren er mindre da. Kvinner som ikke har født barn og som er kommet lengre enn ni uker i graviditeten får en forbehandling samme dag eller kvelden før inngrepet, for at operasjonen skal være så skånsom som mulig. Forbehandlingen går ut på at kvinnen setter en stikkpille i skjeden med et stoff som utvider og myker opp livmorhalsen.

Selve operasjonen skjer vanligvis i narkose, og varer ca. 10 minutter. Legen utvider da livmorhalsen ved hjelp av metallrør, før graviditeten suges ut. Det er vanlig å ligge på sykehuset 4-6 timer etter inngrepet før man kan reise hjem. Kvinnen blir sykemeldt i 2-3 dager. Hun kan starte med p-piller samme kveld eller dagen etter inngrepet. Spiral kan legges inn samtidig med inngrepet. Etter aborten vil de fleste blø i knapt en uke. De vanligste bivirkningene etter kirurgisk abort skyldes narkosen, som kan medføre kvalme og brekninger. Hun kan starte med p-piller samme kveld eller dagen etter inngrepet. Spiral kan legges inn samtidig med inngrepet.

Spontanabort:
En spontan abort skjer når et svangerskap ufrivillig avbrytes så tidlig at fosteret ikke kan overleve. Risikoen for dette er størst før 12. Graviditetsuker, å kalles da en tidelig abort. Etter 12. uke kalles det en senabort.  Fosteret regnes som levedyktig etter 24. uke, men dersom barnet fødes så tidlig, er det stor risiko for at barnet blir skadet eller dør. Det er 10-35 prosent hos alle kvinner at svangerskapet ender med spontan abort.
Forebygging av spontanabort er umulig. Man bør unngå skadelig påvirkning som røyking og stort alkohol- eller medisinbruk i første del av svangerskapet, når fosterutviklingen skjer. Enkelte infeksjoner tidlig i svangerskapet kan føre til fosterskader og abort.

Hvordan håndteres spontanabort?
Når det er konstatert at det har oppstått en spontanabort, må livmoren tømmes for rester, noe som forhindrer blødninger og infeksjoner. Ultralydundersøkelsen vil vise om det er rester som må fjernes. Hvis svangerskapet var kommet lengre enn til syv -åtte uker, blir det utført en utskrapning. Utskraping av livmoren innebærer at en lege fører et tynt, skarpt instrument opp i livmorhulen – eller et sug, slik at legen kan skrape/suge ut slimhinnen eller ta vevsprøve av slimhinnen. Utskrapning foregår rutinemessig og er trygt. Dette foregår i full narkose, eller i lokalbedøvelse dersom kvinnen ønsker det. Hvis det er lite rester igjen i livmoren, kan dette blø ut av seg selv. Dette avgjør legen ved hjelp av ultralyd.

Symptomer:
Symptomer på spontan abort er underlivsblødninger og underlivssmerter eller begge deler. Mange som spontanaborterer har mistet de graviditetssymptomene de hadde, som for eksempel kvalme og trøtthet. Andre symptomer kan være småblødninger eller brunlig/blodig utflod dag etter dag. Sjeldent oppdages ikke aborten før man kommer til ultralydundersøkelse rundt 18. uke, fordi kvinnen ikke har noen symptomer.

Truende abort:
Truet abort er når kvinnen blør og ved ultralyd er påvist levende foster. Tidligere ble kvinner med truende spontan abort innlagt til avlastning på sykehuset og måtte holde sengen, men i dag anser mange at dette ikke er nødvendig.

Abortlover i forskjellige deler av verden:
Land som har selvbestemt abort finner man for det meste i Europa, Nord-Amerika, Oseania og deler av Øst-Asia, mens land hvor det er helt forbudt å ta abort finner man i Afrika, Latin-Amerika, Midtøsten og deler av Asia. Det er få land i verden som har totalforbud mot abort, men de fleste land tillater abort hvis morens liv er i fare.
Chile, Nicaragua, Oman og Malta er land som ikke tillater abort under noen omstendigheter, men i Europa er det Irland, Malta, Færøyene og Polen

Abortloven:
Abortloven ble vedtatt i 1978
Den sier at abortinngrep er lovlig før 12 uke, og da kan kvinnen bestemme selv.
Etter 12 uke kan abort innvilges av en nemd, hvis ett av disse kriteriene er oppfylt:

a)      Det er fare for kvinnens fysiske eller psykiske helse

b)      Kvinnen har en vanskelig livssituasjon

c)      Det er stor fare for sykdom hos barnet

d)     Graviditeten er et resultat av voldtekt

e)      Mor har psykisk sykdom eller psykisk utviklingshemming

 

Loven sier videre at «det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon». Etter 18 uker er abort ikke tillatt, «med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det». Hvis graviditeten har gått så langt at fosteret kan være levedyktig (i dag ca. 23 uker), kan ikke abort innvilges på noe grunnlag. Det er riktignok ett unntak – hvis moren står i fare for å dø som følge av svangerskapet, kan abort utføres på hvilket som helst stadium i graviditeten.

Religioner
Kristendommen:  Kristendommen ser på mennesket som verdifullt helt fra det øyeblikket livet blir til. Det vil si når sædcellen og eggcellen smelter sammen. Man mener også at et foster er et menneskeliv, og dette er grunnen til at man er imot abort. Men det er likevel noen faktorer som kan påvirke dette prinsippet. Dersom et liv står mot liv, mener man at det er mer rett til å velge bort barnets liv enn morens.

Buddhismen: De er imot å drepe både dyr og mennesker. De mener å avbryte et svangerskap er drap, men det er et unntak hvis svangerskapet kan medføre døden for moren.

Jødedommen: I Jødedommen er det heller ikke tillatt med abort, men rabbinere kan gi tillatelse til abort hvis morens liv er i fare. Disse tre verdensreligionene har stort sett de samme argumentene, men i humanetisk sammenheng legges det sterk vekt på menneskets rett til å ta sine egne valg selv, og derfor vil det være opp til enkeltmennesket hva det mener om abortspørsmålet.

Islam:Når det gjelder Islam er alle muslimske jurister enige om at når fosteret er fullstendig formet og har fått sjel, er abort ikke tillat. Etter at graviditeten har nådd dette stadiet ved ca. 120 dager, vil abort anses å være på lik line med mord, fordi det er et drap på et komplett, levende menneske.

Imidlertid finnes det ett unntak. Hvis det medisinsk kan bevises at å gå hele svangerskapet og føde barnet innebærer en stor risiko for at morens liv vil gå tapt, skal man ifølge shari’a-lovenes prinsipp om å velge det minste av to onder, altså å ta abort.

Dette kommer av at moren er fosterets opprinnelse, og hennes liv er allerede veletablert med forhold, plikter og ansvar, og familien ville lidd under tapet av moren. Noen tillater også abort etter voldtekt, men da skal hver sak vurderes individuelt. Hverken barnet eller moren er skyld i noe galt i en slik situasjon, men hvis moren er i stand til å takle barnet bør barnet også få leve.

Etikk og moral:
Etikk og moral er to veldig store begreper som kan være vanskelige å forstå. De har mye til felles, men samtidig er de forskjellige. Moral brukes om den faktiske handlingen eller det livsmønsteret som enkeltpersoner, grupper eller institusjoner utfører eller etterlever.
Når det gjelder etikk sikter man til den gjennomtenkningen og framstillingen av rett atferd som kan gjøres av både individer og kollektiver. Moral går da ut på praksis, mens etikk går ut på teori. Som en grunnbetydning for disse to begrepene kan vi si det er det som er vanlig skikk og bruk i samfunnet.  La oss si at en kvinne dør hvis hun fullfører svangerskapet sitt, skal hun da drepe barnet ved å ta abort og overleve selv, eller skal hun unnfange det og dø, slik at barnet overlever? Dette er dilemmaer som er veldig vanskelige, men som samtidig må tas. Og det er her etikken kommer inn.
Den konsekvensetiske løsningen for kvinnen i denne sammenhengen ville vært å veie hennes og barnets liv opp mot hverandre, og finne ut hva som ville vært det beste å gjøre. Det pliktetiske ville vært å la barnet leve, og tenkte at det som skjer, skjer og naturen får gå sin gang.
Det etiske hovedproblemet kan formuleres på flere ulike måter. Vi kan nevne et eksempel som å stille spørsmålet: er det etisk rett eller forsvarlig å avbryte en graviditet, eller er det rett å stoppe utviklingen av et foster? Er det rett å ta livet av et foster? Hvis vi trekker inn andre områder, vil flere forskjellige problemer stilles med hensyn til metoder ved kunstig befruktning, forskning på embryo som er foster i de åtte første svangerskapsuker og stamcelleforskning.

Argumenter for abort:
Abort er et tema man kan ha flere ulike meninger om, og vi har både argumenter for og imot. Når det gjelder å være for abort har vi flere argumenter her. En kvinne kan ha mange grunner til å ville avbryte svangerskapet. Et eksempel er om man blir gravid i en veldig ung alder, og rett og slett ikke har nok ressurser til å ta seg av barnet. En annen ting kan være at det kanskje ikke passer å ha barn akkurat da, fordi man har studier og dermed vil man kanskje ikke ha tid til begge deler. I dag kan man ta en fostervannsprøve, altså en prøve man tar som viser om fosteret har sykdommer og slikt, og hvis man da finner ut at det for eksempel er stor sannsynlighet for at barnet skal få Downs syndrom. Da kan abort være et ønske man vil ta.
En kvinne har rett over sin egen kropp, og det er kun henne som bestemmer om hun vil ha et barn eller ikke. Et barn bør være ønsket av foreldrene sine og om foreldrene ikke ønsker barnet eller av en eller annen grunn ikke er klar til å få det barnet trenger de ikke å få det. Hva med kvinner som blir voldtatt, er det deres skyld at de blir gravide og må ta bort? Et foster er ikke menneske, bare en masse av vev, så hvordan kan vi si at et foster er et menneske når den ikke har eksistert så lenge engang? Det er kun kvinnen som kan avgjøre om det er et menneske eller ikke. Kvinner som har blitt voldtatt skal selv ha retten til å ta abort fordi det ikke er alle kvinner som kan leve med den tanken på at det var uten hennes samtykke at hun ble gravid.
Incest er når man har sex med sin bror, far eller onkel og da er ekteskapet helt forbudt. Ofte er det mange jenter som blir utsatt for dette i utlandet, men det foregår en del i Europa også. Konsekvensene av incest er da at fosteret kan få ulike på grunn av at genene i offeret og voldtektspersonen er like. Barnet blir ikke født friskt, og det er heller ingen som vil føde et barn fordi de har blitt utsatt for incest. I slike situasjoner skal kvinnen få lov til å ta abort, fordi hun har blitt utsatt for en sterkt ydmykende situasjon.

Til sist kan valget for å ville ta abort komme av psykiske følelser. Hvis en kvinne blir gravid ved voldtekt eller incest, kan de psykiske følelsene være for store for å fullføre svangerskapet. I verste fall kan kvinnen ha en slags feil som gjør at hun vil komme til å dø hvis hun føder barnet, og dermed vil abort være et alternativ for å redde morens liv.
Vi mener at det er opp til hver og en kvinne om de vil ta abort, det er hennes kropp og det er kun henne som bestemmer om hun vil ta abort eller ikke.

Argumenter imot abort:
Menneske gruppen som er imot abort kalles ”pro-life”, og de mener at et menneskeliv er et menneskeliv uansett hva. Gud lagde dette livet og mennesker har ikke krav til å ta et liv bort, bare fordi vi ikke vil ha det eller ikke kan forsørge barnets behov.
Vi har også et par argumenter når det gjelder å være imot abort. Hovedargumentet når det gjelder å være imot abort er at man dreper et menneske. Noen mener mennesket blir til i befruktningsøyeblikket, mens andre kanskje vil være litt usikre på når en celleklump blir et menneske. Og da vil det dukke opp spørsmål som hva definisjonen på et menneske er, og det er dette de fleste abortdiskusjoner kommer til uten å bli enige.

Så våre viktige punkter til å beholde et barn er:
- abort er drap – overlat å ta et menneske liv
- et dårlig liv er bedre enn ikke noe liv
- mennesket blir til i befruktningsøyeblikket og har en sjel
- adopsjon er et alternativ til abort
abort kan føre til medisinske komplikasjoner senere i livet, og psykologisk smerte og stress (depresjoner, skyldfølelse). Abort skal ikke brukes som en annen form for prevensjon. Fosteret kan føle smerte og har intelligens. FNs konvensjon om barnets rettigheter sier at barn trenger beskyttelse både før og ette fødselen