Historie – Ideologier

Lastet opp i kategorien Historie den 10.02.2012

Hva er en ideologi? Nevn navnet på de ideologier du kan.

En ideologi, dannes etter politiske teorier om hvordan et samfunn skal styres. Ideologier prøver og danne et svar på spørsmål om hvordan et samfunn skal være, og hva slags politiske ressurser som skal brukes for å danne et samfunn på ideologisk vis.
Eksempler på ideologier er konservatisme, nasjonalisme og liberalisme.

Forklar hva den økonomiske liberalismen går ut på.

Næringslivet ble holdt fast og regulert av staten, dette ville borgerne ha slutt på. Blant annet ble toll og andre hindringer skulle bli erstattes med frihandel. Dersom du kan produsere eller frakte en vare til lavest pris, skulle det være mulig.

Handelen og markedets lover

Hvert land skulle produsere den varen det var best forutsetning for, og ingen kunne dekke sine behov selv. Arbeidsdelingen øker produksjonen og gir totalt en mye høyere levestandard enn om hver enkelt prøver å framstille varer og tjenester til eget behov. På den måten blir ressursene i verden brukt til en fordel for alle, dette kalles ”laissez faire”, som på norsk betyr ”la være fritt”

Staten skulle kun ta seg av:
• verne innbyggerne mot ytre fiender
• opprettholde lov og orden innenlands
• ta ansvar for noen fellesgoder, for eksempel bygge og vedlikeholde veier
• sørge for utdanningsmuligheter

Arbeid, lønn og befolkning
Det ble også påstått av loven om tilbud og etterspørsel, også kunne overføres til lønnsutvikling og befolkningsutvikling.

Forklar hva sosialliberalismen går ut på.

Staten måtte hjelpe taperne i det kapitalistiske samfunnet som var preget av sterk konkurranse. De som stod for dette, ble kalt sosialliberale. Det måtte dannes et sikkerhetsnett som skulle redde folk fra å gå til grunne. Målet var at flest mulig som mulig, skulle oppnå lykke. Staten skulle også gripe inn med reguleringer, på den måten, skulle ikke store selskaper knuse konkurranse og få monopol. Dette ville føre til at brukerne ikke ville få nytte av konkurransen som presset prisene ned.

Mange liberalister fryktet at fattige skulle true den private eiendomsretten dersom de fikk tilgang til å stemme. De mente også at det var en naturlov at noen skulle seire, og noen tape.
Forklar hva konservatismen går ut på.

Edmund Bruke (1729-1797) er kjent som ”konservatismens far”.  Han var ikke imot at samfunnet skulle endres, men volden i den franske revolusjonen virket sjokkerende på han. Samfunnet måtte endres på en ordentlig måte, og ikke bare ”rushe på” med bråe vendinger. Konservative, sammen med adel, godseiere og rike byborgere var imot at stemmeretten skulle utvides. De ville at staten skulle beholde så stor makt som mulig. De holdt fast ved monarkiet, og kvinnen skulle være underordnet mannen slik som kirken mente. Industrialiseringen gav både klassekamp og fattigdom, det fikk de konservative til å frykte en revolusjon. Dette førte til at noen konservative gikk for å bedre arbeidernes levekår.

 

Forklar hva darwinismen og sosialdarwinismen går ut på.

Darwinisme

Charles Darwins teori om at biologiske arter er foranderlige og at slike evolusjonære endringer kommer av naturlige utvalg. Han stod for at de best tilpassede individene hadde størst sjanse for å få avkom, slik at deres egenskaper ville bli videreført til neste generasjon. På en slik måte, kunne en art endre seg slik at den blir tilpasset i det miljøet de lever i.
Utviklingsoptimisme ble dannet, mennesket skulle reddes av vitenskapen.

Sosialdarwinisme :

Naturen tvinger både det enkelte mennesket, folkegrupper og stater i en knallhard konkurranse om å overleve.

Sosialdarwinisme kan man betegne som et forsøk på å tolke darwinismens resultater som relevante for sosiale normer eller andre samfunnsspørsmål.

Eks: Den eneste formen for sosialdarwinisme som er blitt klart formulert, er rasistiske. Herbert Spencer på slutten av 1800-tallet var mannen som grunnla denne sosialdarwinismen.

  • Sosialdarwinisme egentlig ikke er sammenhengende med darwinismen,
  • Charles Darwin ikke var sosialdarwinist
  • Få av dagens evolusjonsbiologer er sosialdarwinister

 

Forklar hva sosialismen går ut på.

Mens noen mente at ulikhet kom av naturen, krevde andre likhet. De krevde økonomisk likhet, rett til arbeid og skolegang for alle, og alminnelig stemmerett for menn. (Noen mente også at kvinnen skulle få stemmerett). De var for republikk og imot kirken og kapitaleierne, ettersom de stod på den som hadde makt sin side, og dominerte statsstyret.
Anarkister var de som ønsket å danne et samfunn uten et statsapparat. De mente at mennesker over hele verden kunne danne et samarbeid uten noen form for makt av tvang. Anarkistene godtok samvirkelag og fagforeninger var organisasjoner som ble godtatt av anarkistene.

Forklar hva feminismen går ut på.

Selv om mange med sosialliberalt eller sosialistisk syn støttet kvinner for deres stemmerett, mente en del menn at kvinnen ikke ville oppnå noe med mindre de selv kjempet for det. Kvinnen gjorde opprør mot kirkens syn på kvinnen (kvinnen var underordnet mannen), de ville få tilgang på all slags studier og utdanning som mannen hadde tilgang på, og viktigst av alt; de ville ha stemmerett.

Forklar hva nasjonalismen går ut på. Hvordan kunne nasjonalismen virke som både kitt og dynamitt i siste halvdel av 1800-tallet? Gi eksempler.

Nasjonalismen = utvikling og styrken av en nasjon

Nasjonalisme er en ideologisk bevegelse som bevarer og styrker enheten, selvstyret og identiteten i en nasjon, eller en befolkning som er tenkt det.

Kitt og dynamitt

Nasjonalismen kan virke både som dynamitt og kitt.  Den vil virke splittende dersom befolkningen ikke har en felles kulturell plattform, eller vis det finnes ulike politiske mål
På den andre siden vil den virke samlende, dersom kulturen er et felleseie og de politiske målene er like

Eks: nasjonalismen i Tyskland og Italia førte til fascismen og Nazismen.

Hvilke deler av befolkningen var liberale på 1800-tallet, og hvilke var konservative?

 På 1800 tallet var konservatismen noe som tilhørte de øvre, altså monarkiet, adelen og kirkelederne. De liberale, som bestod av de ikke adelige borgerskapet var på vei fremover i samfunnet og de tidligere sosialistene, som kjempet for arbeiderklassen. Et viktig tema på den tiden var å hindre innføring av allmenn stemmerett. Dette var viktig spesielt for de konservative men også for en del liberale.

Tror du folks politiske/ideologiske tilknytning har endret seg de siste 100-150 år?
Hvorfor/hvorfor ikke?

Ja jeg tror det, for hvert år som går, for folket være mer med. Det er ikke lenger slik at de øvre og mektigste bestemmer, men vi har stemmerett for alle over 18 år blant annet i Norge, som viser at demokratiet setter sitt preg. Det er millioner av folk som er med på å bestemme hvordan Norge skal styres, og det danner et en politisk ideologisk tilknytting som har vokst, i motsetning til før i tiden. Da kunne blant annet kun vernepliktige menn stemme, noe som ikke representerte enn hel nasjon, men kun en del av dem. Nå brukte jeg Norge som eksempel, men det er flere land i Europa som har lignende mønster.