Historie – Norge på 1800-tallet

Posted i kategorien Historie on the 10.02.2012
Download PDF

Hvordan var makten delt etter Grunnloven av 1814?

En grunnlov slo fast at makten skulle ligge i et monarki der den ble delt mellom en utøvende, en lovgivende og en dømmende makt, altså kongen stortinget og domstolene.

Hvorfor er året 1884 et viktig år i norsk historie?

Et nytt politisk system ble innført, den personlige kongemakten ble svekket ytterligere. Grunnloven ble værende, men en ny statsskikk ble gjort retningsgivende. Det parlamentariske systemet betydde at den uavhengige regjeringsmakten ble erstattet av et utøvende organ som var blitt utgått av flertallet på Stortinget. Embetsmennenes maktmonopol ble brutt. Stemmeretten ble utvidet og demokratiet viste vei. Både Venstre og Høyre partiet ble stiftet. Dette gav velgerne klarere alternativer.

Hva tror du begrepene demokrati og nasjonalisme har med 1884 å gjøre?

Utvidet stemmerett, og stiftelsen av politiske partier som Venstre og Høyre og embetsmennenes makt fikk en slutt. Det parlamentariske systemet dannet altså grunnlaget for demokrati i Norge.

Nasjonalisme satte også sitt preg, Norge ble uavhengig fra Sverige, og dannet sin egen grunnlov i 1814, men først i 1884, når det nye politiske systemet var dannet, følte Norge seg som en nasjon, og nasjonalismen satte sitt preg. Stemmeretten ble som nevnt tidligere utvidet, og å kunne stemme eller ikke har stor betydning for en nasjonalistisk følelse.

Hvorfor blir perioden 1814-1884 betegnet som embetsmannsstaten? Stikkord: embetsmennenes rolle og maktgrunnlag.

I årene etter 1814, styrte embetsmennene den norske politikken i både på stortinget og regjeringen. Embetsmennene forsvarte blant annet Grunnloven og norsk selvråderett da Karl Johan prøvde og få mer makt over Stortinget. ”Embetsmannstaten” brukes for å beskrive embetsmennenes dominerende og enerådende politiske stilling i perioden 1814-1884. Det var embetsmennene som styrte Norge. De fungerte ofte som høyere tjenestemenn i regjeringskontorene, som amtmenn, fogder, offiserer, prester og dommere. Disse hadde kontroll over både det militære, kirken, og rettsapparatet. Embetsmennene ble knyttet sammen ved at de ofte hadde lik bakgrunn og utdannelse, og noen ganger var det familiebånd som knyttet de sammen. Å bli kalt til kongens bord som statsråd var høydepunktet i en embetsmannskarriere og frem til 1884 ble regjeringens medlemmer rekruttert nesten bare blant embetsmenn.

 

Forklar kort hvordan og hvorfor embetsmennenes forhold til svenskekongen endret seg i perioden.

Kongen ønsket mer makt i forhold til Stortinget. Karl Johan, som var konge i både Norge og Sverige fra 1818-1844, prøvde altså og få til seg en makt som skulle overgå Stortingets makt. Dette klarte han ikke, ettersom embetsmennene som var dominerende på den tiden, forsvarte Grunnloven og den norske selvråderetten. Karl Johans død førte til at denne konflikten fikk mindre betydning, slik at den norske regjeringen fikk gjøre sitt arbeid uten noe særlig innblanding fra kongen. Dette førte til at regjeringens leder i Kristiania (dagens Oslo) fikk stor makt, faktisk stor nokk til å avgjøre hvem som skulle sitte i regjeringen ved hans side. Dette gjorde at kongen og selve unionsfellesskapet med Sverige hadde en mindre betydning for de indre forholdene i Norge.

Etter 1850 vokste det fram flere såkalte ”motkulturer” av folk som var i opposisjon til embetsmennene. Gjør kort rede for dem, og forklar hva de hadde til felles.

De såkalte unionsvennlige holdningene vokste frem blant embetsmennene i Norge i 1850. dette førte at bonderepresentantene fikk større innflytelse, og det ble flere av dem i regjeringen. Dette gav mange embetsmenn inntrykket av uro, og de fryktet for å miste kontrollen over den folkevalgte forsamlingen. Dette førte til at en del embetsmenn søkte samarbeid med unionskongen.  De unionsvennlige holdingene hadde også sin sammenheng med skandinavismen, en forbrødring mellom de nordiske landene.

Motkulturene var imot bykulturen, unionen med Sverige og ikke minst embetsmennenes politiske holdninger. Det er fem bevegelser som regnes med til motkulturene: folkehøyskolebevegelsen, de frilynte ungdomslagene, landsmålstilhengerne, de lekmannskristne og avholdsbevegelsen. For eksempel stod Landsmål  mot dansk kansellispråk, eller folkehøyskolebevegelsen mot puggeskolen. Bakgrunnen for motkulturen var en bedre folkeopplysning, utbygging av skolen, aviser og nasjonalistiske strømninger. Tiden mellom 1814 frem til 1869, var en tid som dannet en identitetsfølelse, stolthet og sinne mot embetsmennene.

Motkulturene var sentrale i den politiske kampen i 1870 og 1880 og unionsoppløsningen av 1905.

Forklar hvordan ”motkulturene” klarte å bli kvitt embetsmannsstyret. Stikkord: Johan Sverdrup, årlige storting 1869, statsrådssaken, 9. juni-vedtaket 1880, vetostriden, riksrettsvalget i 1882 og riksrettsdommen i 1884.

I året 1869 hadde bøndene klart og få to viktige politiske virkemidler gjennom det årlige Stortinget og flertallet på Stortinget. Dette klarte de ved hjelp av statsrådsaken. Parlamentarismen brakte med seg følgende av at makten skulle utgå av Stortinget, og ingen regjering skulle kunne styre uten støtte fra Stortinget. Statsrådsaken var et lovforslag som innebar at statsrådene hadde møteplikt i Stortinget.

Dette ble vedtatt av Stortinget i 1872,74,77 og 80. Kong Oskar nektet sanksjon, mens bønder og byradikalere som Sverdrup var for dette lovforslaget. Dette lovforslaget ville styrke Stortingets makt. og folke skulle styre makten (folkesuverenitetsprinsippet). De som var imot var regjeringen, kongen og embetsverket. Dette lovforslaget ville sette maktfordelingsprinsippet til side, noe som de ikke ønsket, de fikk støtte fra hovedstaden, mens de fleste i blant annet distriktene støttet lovforslaget.

Etter hvert førte dette til vetostrid, striden gikk utpå kongens vetorett i grunnlovssaker. Sverdrup mente at kongen hadde utsettende veto i grunnlovsaker som i lovsaker, mens regjeringen, embetsmennene og kongen selv mente at kongen en absolutt veto i grunnlovsaker. Grunnloven sier ingenting om endringer av den, slik at radikale venstrerepresentanter mente at kongen ikke hadde veto i grunnlovsaker i noen som helst grad.

9 Juni vedtaket i 1880 førte til at Stortinget skulle vedta statsrådssaken som lov, og regjeringen Stang går av, og regjeringen Selmer tar over og fortsetter i kampen mot Stortinget og statsrådssak. Stortingsvalget i 1882 hadde en hovedsak som innebar og dømme regjeringen Selmer i en rikrettsak.

Riksretten er en domstoll som kan dømme stortingsmenn, statsråder og høyesterettsdommere for tjenesteforsømmelse. Oldestinget vedtar tiltale, mens lagtinget og Høyesterett dømmer. Venstre hadde et viktig mål om å få et stort flertall i Lagtinget, ellers ville ikke riksrettssak være mulig, siden alle høyesterettsdommerne var jo embetsmenn !

I 1884, kom riksrettdommen, hvor alle lagtingsrepresentanter stemte for, mens høyesterettsdommerne stemte imot. Regjeringsmedlemmene som frarådet 9.Juni vedtaket fikk fradømt sine embeter, mens andre statsråd fikk bøter. Kong Oskar valgte og utnevne en ny regjering uten samråd med selve Stortinget, og 2månder senere danner Sverdrup en regjering med sitt grunnlag i stortingsflertallet. Det er dette som regnes som gjennombruddet for parlamentarismen i Norge.

8 Forklar hva som menes med parlamentarisme, og beskriv hvordan denne styreformen fikk gjennomslag i 1884. Stikkord: framveksten av Venstre og Høyre.

 Det nye politiske systemet, gjorde at den personlige politiske kongemakten ble svekket, og regjeringsmakten ble erstattet av et organ som var utgått fra Stortingets flertall. Venstre og Høyre partiet ble stiftet i 1884. Stortingsrepresentantene organiserte seg i Stortingets Høyre eller Venstre, og senere ble flere partier dannet over hele Norge. I det parlamentariske systemet var det en fordel for selve regjeringen og ha en organisert partigruppe i ryggen, og det betydde også at velgerne fikk velge i et klarere perspektiv. Alternativene var mer presisert.

(P.S, se også svar under spørsmål 2)

Hva ble de politiske resultatene av at Sverdrup og Venstre tok over styringen i 1884?

Det ble dannet nye reformer. Blant annet ble stemmeretten utvidet, vi fikk en juryordning i straffesaker og lensmannsetaten ble utbygget. Riksmål og landsmål ble likestilt (Nynorsk og bokmål). Vi fikk ved hjelp av folkeskoleloven av 1889, påbegynt skolereform. 

Gjør kort rede for framveksten av arbeiderbevegelsen og kvinnebevegelsen.

Ved hjelp av økonomiske nedgangstider i 1880 årene, ble lønnen satt ned og mange ble arbeidsledige. Holdningene til arbeidstakerne endret seg, de krevde bedre lønn og mindre arbeidstid. De søkte sammen, og flere fagforeninger med pensjons og sykekasser ble dannet. Det Forente Norske Arbeiderparti ble stiftet i 1887, og de hadde først og fremst som mål å organisere arbeiderne og støtte fagforeningene.

Kvinnen fikk nye muligheter, delvis på grunn av arbeidskraftmangel i Norge og delvis på grunn av at Norge ble et mer demokratisk samfunn. I løpet av 1800 tallet fikk kvinner ved hjelp av lover, utvidet sine jurdiske rettigheter. Kvinnene fikk arve, ta utdanning og etter hvert stemme. Den første kvinnelige presten kom i 1961. Det var som oftest middelsklassens kvinner som utvidet sine muligheter i livet som følge av dette.