Notater i Historie - Versaillesfreden - Notatene

Historie – Versaillesfreden

Lastet opp i kategorien Historie den 10.02.2012

President Wilson var seiersherre som lanserte 14 punkter som grunnlag for fred. De var preget av idealisme og av ønsket om å få til en friere verdenshandel, som var i USAs interrese.

2 viktige punkter: kolonimaktene skulle ta større hensyn til befolkningene de styrte, og ulike nasjoner innenfor flernasjonale stater som Østerrike-Ungarn skulle få mer selvstyre. Grensene mellom stater skulle ta hensyn til språk og kultur.

Tyskerne og Østerikke la ned våpnene for freden, men Frankrike og Storbritannia ville ha hevn. Franskmennene ville at tyskland skulle deles som før samlingen i 1871. i mai 1919 ble tyskerne forelagt forslaget til fredsavtale som ledet til sjokk og protester av tyskerne. Det var umulig og gjennopta krigen, og sosialdemokratene og de liberale skrev under fredstraktaten.

Resultatene av freden
Tyskerne måtte skrive under for at de hadde skyld i krigen, og måtte betale en enorm krigsskadeerstatning. De måtte avstå fra land hvor det bodde mange tyskere. Alsace – Lorraine gikk tilbake til Frankrike og Polen gjennoprettet egen stat som tidligere var russisk, østerisk og tysk førkrigsområde. Danmark fikk tilbake deler av Sønder – Jylland. De tyske koloniene ble fordelt på seiersherrene. Tyskland fikk bare ha en liten hær uten flyvåen, i vest delen av landet ble det demilitariser, ingen tropper eller militærannleg var tillat der. Rhinland ble okkupert av de allierte som en garanti. Østerikke – Ungarn ble oppløst som stat,nye grenser ble trukket, og tysktalende østerikke fikk ikke slutte seg til Tyskland i frykt for at landet skulle bli for mektig. Serberne oppretet Jugoslavia, og fikk sin storserbiske stat.

Tyrkia mistet arabiske områder, og gikk i krig med Hellas om kampen av vestkysten av asia. Italierne var blant seiersherrene men fikk ikke kystbyer i Kroatia eller størstedelen av Albania som protektorat. Mange nasjonalistiske italienere følte seg snytt av sine allierte.

I Øst – Europa og på Balkanhalvøya var folkeslagene vevd inn i hverandre, og det gav store minoriteter som ble nektet selvstyre.  Mange koloniland hadde deltatt med løfte om frihet etter krigen. Dette gjaldt misfornøyde land folkeslag som kineserne, vietnamesere, araberne, armenerne og kurderne.

Kineserne ventet at det skulle bli slutt på interessesfærene, men følte at Japan tokk over de tyske og nektet og skrive under på Versaillestraktaten. Araberne, armenerne og kurderne hadde fått løfte om egne stater, men Tyrkia fikk beholde sine armenske og kurdiske områder. Områdene med arabisk befolkning ble lagt under fransk og britisk styre. Jødene var lovet bosted i Palestina.
Alt dette la grunnlaget for revansjeønsker og for kommende kriger i andre verdensdeler.

Folkeforbund uten USA

USA var den største seiersherren med få tap, gikk fra å skylde penger, til å bli skyldt penger. Den ble skyldt 10 milliarder dollar av Europa og var verdens sterkeste økonomiske makt. Senatet sa likevel nei til for amerikansk deltakelse i folkeforbundet.

Folkeforbundet skulle bygge på prinsippet om kollektiv sikkerhet: Hvis et medlem gikk til krig mot et annet medlem, skulle det ses på som en krig mot alle medlemmene. En angriper kunne møtes med både økonomiske og millitære sanksjoner. GB, Frankrike, Italia og Japan hadde faste plasser i rådet, som var det utøvende organet.

Det er stengt for kommentarer.