Notater i Organisasjonsteori - Mål - Notatene

Organisasjonsteori – Mål

Lastet opp i kategorien Organisasjonsteori den 10.02.2012

Organisasjon: Om deltakere har felles oppgaver og mål som knytter dem sammen, og om det eksisterer prosedyrer eller retningslinjer vil det si at det er en organisasjon.

En organisasjon er et sosialt system som er bevisst konstruet for å løse spesielle oppgaver og realisere bestemte mål.

Man kan også si at en organisasjon er dermed relasjoner etablert mellom menneske ved at de inngår kontrakter. (arbeidsforhold ledelse –> ansatte )

 

Mål

Når organisasjoner konstrueres, må det også avklares hvilke oppgaver organisasjonen skal konsentrere seg om hva man ønsker å oppnå en gang I fremtiden og hvordan man skal klare å oppnå det man ønsker og dette er mål.

-       Graden av målrealisering en organisasjon klarer å oppnå blir ofte beregnet utifra begrepet effektivitet. Altså hvor effektivt en organisasjon klarer å nå sine mål. For å gjøre organisasjonen mer effektivt kan organisasjoner velge å sette inn effektivitetsfremmende tiltak dette vil si tiltak som bidrar til å øke graden av måloppnåelse.

-       Mål kan ha ulike tidsperspektiv, ulike grader av realisme og ha ulik konkretesering. Dette illustreres gjennom noe vi kaller målhierarki

-       Formål kan knyttes til spørsmålet hva er eksistensgrunnlaget for vår eksistens: eksempler på dette kan være samfunnsmessig funksjon, økonomisk vekst dette kan I et flyselskap tilfelle være ikke bare å ha størst markedsandel eller inntjening men noe som at de aller fleste skal kunne få reise med fly

-       Man skal definere I formålet hva det er som gjør at organisasjonen de driver med ikke like gjerne kunne være gjort av noen andre. Eks: kjerneverdier , kompetanse eller spesiell kompetanse.

-       Videre på grunnlag av formål definerer man ofte visjon som skal gi et bilde av hva organisasjonen vil bli I fremtiden. Eksempler på dette: Markedsleder I et spesielt segment, avskaffe samfunnsproblem (utrydde malaria) , Nulll visjonen (statens vegvesen : ingen døde el. Livsvarig skadd). Visjoner er ofte kjennetegnet av et spesielt språk, rikt på bilder metaforer og symboler dette kan f.eks være Vålerenga “Hele oslos lag” , “Skal være I alle våre hjerter”.

-       For å få visjoner ut I paksis må man utlede konkrete mål for å få aktiviteter som må gjennomføres for å realisere visjonen. Det konkretiseres med hovedmål så videre delmål. Til sammen blir dette et målhierarki som blir et middle for å nå et mål på høyere nivå.

-       Mål varierer med tidshorisont., noen har kontiuerlig mål som f.eks Politi “Opprettholde lov og orden”

-       Med mål uten klar definisjon er det svært vanskelig å male måloppnåelse og dette gjelder spesielt statlige organer.

-       Reele mål defines som målsettinger som har til hensikt å påvirke atferden til de ansatte I organisasjonen, å tjene som evalueringskriterer eller å gi omgivelsene et bilde av hva organisasjonen faktisk arbeider for.

-       Symbolske mål benyttes først og fremst for å formidle det bildet av organisasjonen man ønsker at omgivelsene skal se. Dette målet trenger ikke å ha noe med hva som faktisk skjer. En organisasjon kan ha en, symbolsk målsetting at den skal sikre at konsumenten får best mulig produkt. Symbolske mål kan videre være med på å medvirke å skape legitimitet. Man kan se en tydelig sammenheng at jo høyere man beveger seg I målmiddel hierarkiet desto  lengre tidspespektiv får målene, jo mer symbolsk preg får de, jo mer kontiuerlige blir de og jo vanskelig blir det å slå sikkert fast hva man må gjøre (midler) for å nå målene.

STRATEGI

Det kan skilles mellom to perspektiver på strategi.

  • Generisk strategi som først og fremst er knyttet til hvordan en organisasjon posisjonerer seg I forhold til sine omgivelser.
  •  Det andre perspektivet kalles for ressursbasert og retter fokuset mot de interne forhold I organisasjonen. Nærmere bestemt de trekk ved organisasjonen som gir den et fortrinn framfor andre organisasjoner. Utgangspunktet for en strategi er å forstå den konkuransesituasjonen de er i.

Porter tre generiske strategier:

-       Kostnadsleder: Det vil si produsere og distrubere produkter/tjenester til lavest mulig pris. Eks på dette er IKEA og HM

-       Differensiering: Man forsøker å lage noe som framstår for unikt I hele markedet. Dette knyttes til merkevarebygging. Eks:  Apple, Gucci, Prada , BMW og Mercedes. Klarer man å skile se gut kan man også forlange høyere pris.

-       Fokusering: En organisasjon konsentrerer hele sin virksomhet om en liten del av markdet, ofte kalt en avgrenset segment. Eks: Dagens Næringsliv og Finansavisen I dette segmented kan man så igjen velge om man ønsket å bli kostnadsleder eller om man vil framstå som noe unikt altså differensieringstrategi.
 

Miles og Snow 4 grupper

 -       Oppfinnere/Prospectors: Organisasjoner som baserer sin markedsposisjon på å stadig være ute med det siste. Dette kan også kalles innovasjonstrategi

 

 -       Analytikere: Her var strategien å analysere nøye hva de andre I bransjen gjorde følge godt med på hvilke innovasjoner som ble utviklet, og deretter raskt tilpasse seg de innovasjonene som er forbundet med utvikling av nye produkter og tjenester. Hovedpoenget er å være en god nummer to.

 

 -       Forsvarere(Defenders): Er en gruppe / organisasjon som I stor grad baserer seg på å forsvare sin posisjon I markedet. Dette kan gjøres ented ved å utvikle seg en så effektiv produksjon som mulig. (lave kostnader). Eller ved å begrense muligheten for konkurenter å komme inn på markedet.

-       Etternølere: Til slutt har vi etternølere som uten noen klar strategi tilpasser seg endringene I markedet etter å ha blitt tvunget til det.

 

Ressurser

Langvarig effektivitet og konkuransefortrinn ligger I de ressursene organisasjon kontrollerer, og ikke nødvendgivis I de strategier som velges. Det viktigste strategise valget er å opparbeide seg spesielle ressurser som ingen andre I bransjen har .

-       Fysiske ressurser som maskiner, bygninger tilgang til råmaterialer og fysisk lokalisering. Samt tilgang på capital

-       Menneskelige ressurser som kompetanse, innsikt, erfaring og intelligens hos ansatte og ledere.

-       Organisatoriske ressurser knyttet til både formelle elementer som struktur og systemer, samt. Uformelle elementer som relasjoner mellom medlemmene I organisasjonen.

For at ressurser skal gi strategisk fortrinn må ressursene tilfredstille tre krav:

-       Viktige ressurser altså ressurser for å utnytte en mulighet I markedet eller nøytraliserer trusler fra omgivelsene.

-       Knappe så ikke andre har tilgang til de

-       Vanskelig å kopiere, kjøpe eller finne erstatning for.
Mål og strategier er viktig også vitktig for: motivasjon, hvilken retning organisasjonen skal gå , hvordan man skal fullføre målet, beslutningspremisser , evalueringskriterier, male ansatte (målstyring) legitimitetsfaktor.

-       Definisjon av effektivitet er “grad av måloppnåelse I forhold til ressursbruk”

 

Økonomisk teori har som regel definert kostnader forbundet med produksjon av varer og tjenester og kan grovt deles i tre typer:

-       Råvarer

-       Arbeidskraft (lønninger og andre kostnader for ansatte motivasjon etc.)

-       Kapital (Priser på maskiner / lokaler o.l)

Ex- ante = Inngåelse av avtale

Ex post = overvåking av og kontroll med produksjonsprosessen

Transaksjonskostnader: Overvåking av transaksjoner mellom ulike aktører.

Man man måler effektivitet også utifra tidspespektiv det kan være kortsiktig  effektivitet (kvartalkapitalisme). Men det anbefales å male effektivitet u I fra fire sentrale dimensjoner:

-       Finansielle indikatorer: Måle tradisjonelle indikatorer som avkastning og egenkapitalen à Knyttes til strategi

-       Kundeperspektiv: Hvor stor markedsandel en bedrift har innen et spesielt markedsegment, hvor fornøyd disse kundene er, hvor lojale kundene er og hvor mange nye kunder man vinner I et segment.

-       Interne produksjonsprosesser I organisasjonen: Her må organisasjonen utvikle indicator som fanger opp nyutvikling av produkter og tjenester. I tilegg til mer tradisjonelle mål på produktivitet som f.eks hvor lang tid produksjonen tar, feilproduksjon (kvalitet) og Hvilke kostnader  det er knyttet til produksjonen. Det er også viktig at bedriften utvikler indikatorer på hvor godt, men følger opp kunden (kvalitetsikring).

-       Bedriftens evne til læring og vekst. De ansattes fornøydhet og trivsel på jobben. Deres tilknytting til bedriften og hvor produktiv den enkelte medarbeider er målt f.eks gjennom inntekt per. Ansatt.

 

P- Konsept ( Mest suksessrike organisasjonene)

  1. Hva man brenner lidenskaplig for?
  2. Hva man kan og ikke kan bli best I verden på?
  3. Hvordan man tjener penger I denne bransjen man er i?

 

Formelle mål vs uformelle mål og strategier

-       De formelle målene er de some r vedtatt I organisasjonens beslutningsorganer for eksempel I styret, I ledergruppen eller på generalforsamlingen, og som ofte er skriftlig nedfelt

-       Uformelle mål og stategier som vi ikke finner skriftlig eller eksplisitt vedtatt , men som organisasjonen eller grupper I organisasjonen likevel arbeider mot.

Det finnes to forskjellige matter å takle mål konflikter på alle får lit tog gir litt. Den andre muligheten er å forholde seg sekvensielt til målene. Det betyr at man på ett tidspunkt tilfredstiller den ene gruppens målsettinger, for I neste periode å tilfredstille en annen gruppe.

Offentlige organisasjoner må I større grad vektlegge demokratiske idealer som I likebehandling, forutsigbarhet deltakelse fra berørte parter og befolkningen generelt. Offentlige organisasjoner er også mer heterogene koalisjoner enn private. Dermed er det forventet at politiske målsettinger oft evil innholde kompromisser , motstridende elementer og uklarheter. Politiske mål kan dermed bli del av en retorikk der målene blir sentrale symboler, heller enn retningslinjer og man velger utifra det man ideelt sett burde gjøre og ikke ut I fra analyser, planlegging og hva som er realistisk..

Målforskyvning vil si når mennesker arbeider delvis/helt mot organisasjonens mål. En av de vanligste formene for målforskyvning er suboptimalisering . Suboptimalisering innebærer tradisjonelt sett en antakelse om at ansatte vil jobbe mot hva som er deres eget beste.

Arbeidsedeling og spesialisering kan fremme optimalisering av delmål med målforskyvning som konsekvens. Dette siden arbeideren blir så fokusert på sitt område delmål og mister kontakt med bedriftens overordnete mål.

En annen form for målforskyvning kan vi kale overdriven regelfokusering.

En tredje form for målforskyvning er det som skalles overmåling. Eks. “Du får hva du måler”

For at alle arbeidere I bedriften skal bli behandlet likt utarbeidet man retningslinjer som virksomhetstyring (corporate governance). Et hovedpoeng I denne retningen er at alle skal behandles likt. Lik informasjon / muligheter til å påvirke bedriftens strategi og framtidge utvikling.

 

Selskapets samfunnansvar (corporate social responsibilities)

1)   Økonomisk å framskaffe varer og tjenester som folk ønsker og har behov for, og som de dermed vil betale for.

2)   Legalt det vil si et ansvar for å holde seg innenfor rammene av de lover og regler som gjelder I det samfunnet organisasjonen opererer.

3)   Etisk noe som innebærer at organisasjonen også skal holde seg innenfor rammene av de lover og regler som gjelder I det samfunnet organisasjonen opererer i.

4)   Filantropisk det vil si at organisasjoner også bør bidra til aktiviteter som de ikke direkte har nytte av, men som gir nytte for andre. Dette kan være å bidra til lokal kultur viksomhet, donere kunstverk, gi støtte til lokale lag og foreninger og liknende.

I all hovedsak ser vi at dette perspektivet utvider organisasjonen ansvarsområde, slik at den bør ta hensyn til flere interessenter enn eierne som de ansatte, deres familie , lokalsamfunnet og til og med miljøet er I dette perspektivet en legitim interessert. Via at en bedrift tar samfunnsansvar kan den få utbytte via legitimitet. Virksomhetstyring og sosialt ansvar utvider ansvarsområdet for organisasjoner.

 

s="http://www.w3.org/1999/xhtml" class="ie8 wp-toolbar" dir="ltr" lang="nb-NO"> Rediger temaer ‹ Notatene — WordPress

Rediger temaer

Delicate: Kommentarer (comments.php)