Økonomistyring – Regnskapsanalyse

Lastet opp i kategorien Økonomistyring den 10.02.2012

Hva er regnskapsanalyse?
Med regnskapsanalyse forstår vi en systematisk undersøkelse av regnskapsdata for å belyse de økonomiske forholdene i bedriften.
Formålet er å gi interessegruppene opplysninger om den økonomiske tilstanden i bedriften. Ledelsen bruker analysen som et lett i økonomistyringen, de ansatte ønsker å undersøke om arbeidsplassene er sikre, långiverne ønsker å kartlegge bedriftens kredittverdighet, osv.

Beregning av forholdstall
Vi foretar en regnskapsanalyse ved å
1. gruppere regnskapstallene
2. Beregne forholdstall
3. Vurdere forholdstallene og trekke konklusjoner

Analysen tar for seg disse områdene av bedriftens økonomi:
1. Rentabilitet: Den avkastningen bedriften får på den investerte kapitalen
2. Finansiering: Hvordan bedriften har skaffet og anvendt kapital
3. Likviditet: Den evnen bedriften har til å betale regningene sine til rett tid.

Rentabilitet av totalkapitalen (regnes i prosent) = (resultat før skattekostnad + finanskostnader)/gjennomsnittlig totalkapital
Rentabilitet av egenkapitalen (prosent) = resultat før skattekostnad/gjennomsnittlig egenkapital.
Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld
Egenkapitalprosent = egenkapital/totalkapital

Rentabilitet
Rentabiliteten kan sammenlignes med renter vi oppnår på bankinnskudd.
Rentabilitet = resultat/investert kapital
Opplysninger om resultatet finner vi i resultatsregnskapet, mens opplysninger om den investerte kapitalen fremgår i balansen.

Rentabilitet av totalkapitalen = (resultat før skattekostnad + finanskostnader)/gjennomsnittlig totalkapital.
I nevneren tar vi med all kapital som er investert i bedriften, både gjeld og egenkapital. Finanskostnadene er den delen av inntjeningen som tilfaller långiverne.
Rentabilitet av egenkapitalen før skatt = resultat før skattkostnad/gjennomsnittlig egenkapital.
Rentabilitet av egenkapitalen etter skatt = årsresultat/gjennomsnittlig egenkapital.

Det er et minimumskrav at rentabiliteten i bedriften ligger over 6-7 % over slike risikofrie plasseringer. Det er en risiko til plassering av kapital i bedrifter. En bedrift kan f. eks gå konkurs, og både eierne og långiverne kan lide økonomiske tap. Dersom vi har rentabilitetstall for flere år å sammenligne med, kan vi si noe om utviklingen. En totalrentabilitiet som har økt fra 7 % til 11% tydet på en positiv utvikling. Dersom rentabiliteten har falt fra 30 % til 11% i løpet av få år er det verre.  Det er også et vanlig krav at egenkapitalrentabiliteten før skatt må være støtte en totalrentabiliteten. Kravet innebærer at totalrenabiliteten må være høyere enn gjeldsrenten. Dersom gjeldsrenten er høyere enn totalrentabiliteten, tjener ikke bedriften nok penger til å forrente gjelden, og det blir mindre igjen til eierne.
Tiltak for å forbedre rentabiliteten: Rentabiliteten påvirkes av inntekter, kostnader og investert kapital. Vi må derfor være på utkikk etter tiltak som kan øke inntektene eller redusere kostnadene. Vi må også sørge for at den investerte kapitalen ikke er høyere enn nødvendig. Det er også viktig å påse at den investerte kapitalen i anleggsmidler ikke er for stor.

Finansiering
Med finansiering mener vi måten bedriften har skaffet kapital på, og hvordan denne kapitalen er anvendt.
Finansieringsanalysen går ut på å undersøke om anskaffelsen av kapital er hensiktsmessig i forhold til de eiendele bedriften har.

Arbeidskapitalen er en sentral størrelse når vi skal vurdere finansieringen.
Arbeidskapital i % = arbeidskapital/varelager
Arbeidskapital = omløpsmidler – kortsiktig gjeld
Arbeidskapital = langsiktig kapital – anleggsmidler
For å finne arbeidskapitalen kan man bruke en av de metodene, de to siste metodene skal i teorien gi samme svar.  desto mer solid blir bedriften siden den kan tåle større tap. Størrelsen på egenkapital utrykker vi med egenkapitalprosenten, som er egenkapitalen regnet i prosent av bedriftens totale kapital.

For å analysere:
Egenkapitalprosent = egenkapital/totalkapital.
Egenkapitalprosenten
forteller om styrken selskapet har til å oppta langsiktig gjeld

Et minstekrav til god finansiering er at arbeidskapitalen en positiv. En positiv arbeidskapital betyr at anleggsmidlene fullt ut er finansiert med langsiktig kapital. For at bedriftene ikke skal få betalingsproblemer, er det viktig at de bruker langsiktig kapital til investeringer i anleggsmidler.
En positiv arbeidskapital betyr at en del av omløpsmidlene blir finansiert med langsiktig kapital. En grov regel sier at ca. Halvparten av omløpsmidlene bør være langsiktig finansiert. Omløpsmidlene bør være dobbelt så store som den kortsiktige gjelden.

Det er spesielt viktig at varelageret er langsiktig finansiert. Det kan ta tid før varelageret blir omformet til penger. Det har tradisjonelt vært et krav om en egenkapitalprosent på 50, men egenkapitalprosenten i norske bedrifter ligger i gj.snitt under 50 %, og det betyr at 50 % er et urealistisk strengt krav. Behovet for høy egenkapitalprosent er også forskjellig fra bransje til bransje. Norske industribedrifter har i gj. Snitt en egenkapitalprosent på rundt 25%, mens mange har som mål å komme opp til 35-40%.

Likviditet
Med likviditet mener vi bedriftens evne til å betale gjeld etter hvert som gjelden forfaller til betaling.
Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler/kortsiktig gjeld
Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler-varesalg)/kortsiktig gjeld
Grunnen til at vi trekker varelagret i likvidietgra2 er at det tar en viss tid før vare lageret blir omgjort til kontanter.
Tradisjonelt har kravene til god likviditet vært slik:
Likviditetsgrad 1 er større eller er lik 200 %
Likviditetsgrad 2 er større eller er lik 100 %
Kravet til L1 forteller oss at omløpsmidlene bør vært minst dobbelt så store som den kortsiktige gjelden. Kravet til L2 sier at de mest likvide omløpsmidlene bør være minst like store som den kortsiktige gjelden.
Grunner til dårlig likviditet kan være blant annet:
- dårlig lønnsomhet
- uheldig finansiering fordi arbeidskapitalen er for lav
- at det går for lang tid før kundene betaler, for eksempel fordi inkassorutinene er for dårlige
- at varene ligger for lenge på lager før de blir solgt
- at bedriften har korte betalingsfrister til leverandørene.
Bedriften kan få bedre likviditet hvis den gjennomfører tiltak som endrer på disse forholdene.

Sammenhengen mellom rentabilitet, finansiering og likviditet
En bedrift som er fornuftig finansiert, har normalt også en tilfredsstillende likviditet, mens en dårlig finansieringsstruktur vanligvis gir svar likviditet.  En bedrift som går med underskudd, får etter hvert svak likviditet dersom eierne ikke tilfører ny egenkapital. Et vanlig tiltak for å bedre lønnsomheten og likviditeten er å reduserer aktiviteten i bedriften. Bedriften selger eller legger ned ulønnsom virksomhet slik at kostnadene blir redusert og kapital frigjort.