Økonomistyring – Regnskapsrapporter

Lastet opp i kategorien Økonomistyring den 10.02.2012

Årsregnskapet

Regnskapslovet pålegger den regnskapspliktige å utarbeide årsregnskap (resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling) og årsberetning(går ikke nærmere inn på dette).

Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige, og enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholder. Man er pliktig til å sende et eksemplar av disse dokumentene til Regnskapsregisteret med opplysning om når årsregnskapet er fastsatt. Enkeltpersonsforetak og ansvarlige selskaper har ingen plikt til å sende inn slike dokumenter.
Det er en frist på en måned etter at årsregnskapet er fastsatt at man må sende inn dokumentene til Regnskapsregisteret. Sendes ikke denne inn til riktig tid, må man betale forsinkelsesgebyr.

Oppstillingsplaner
Regnskapsloven krevet at årsregnskapet skal utarbeides etter spesielle regler. Utgangspunktet for de to viktigste regnskapsrapportene er konto for resultat og konto for balanse.
Driftsresultatet er det resultatet bedriften får fra den normale driften. Øverst i oppstillingen fører vi opp driftsinntektene. Deretter gjør vi fradrag for driftskostnadene, som etter loven blant annet skal spesifiseres i varekostnader, lønnskostnader, avskrivninger og andre driftskostnader.
Renteinntekter og rentekostnader skal ikke påvirke driftsresultatet og skal føres opp for seg.
En renteinntekt er en finansinntekt, som er inntekter fra plassering av kapital.
En rentekostnad kaller vi ofte en finanskostnad, det vil si kostnader knyttet til finansieringen av bedriftens virksomhet.

Anleggsmidler er en eiendel bestemt til varig eie eller bruk.  Eksempler på anleggsmidler er biler, maskinger og bygninger.
Andre eiendeler – det vil si eiendeler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk, er omløpsmidler. Eksempler på omløpsmidler er kontanter, bankinnskudd og varelager. Omløpsmidlene ”kommer og går” som følge av den daglige driften. Vi sier også at de hører med til varekretsløpet i bedriften.

Egenkapitalen tilsvarer summen av eiendelene minus summen av all gjeld. I aksjeselskaper består egenkapitalen av aksjekapital (innskutt egenkapital) og annen egenkapital (opptjent egenkapital).

Langsiktig gjeld er banklån og andre gjeldsposter med forfall mer enn ett år frem i tiden.
All gjeld som skal betales innen ett år er kortsiktig gjeld. Eksempler på kortsiktig gjeld er kassekreditt, leverandørgjeld, skyldig ferielønn.
I aksjeselskaper finnes vi disse kortsiktige gjeldspostene:
Avsatt utbytte: Aksjeselskapet betaler normalt ut en del av overskuddet til aksjonærene (eierne). Slike utbetalinger kaller vi utbydde, og avsatt utbytte viser hva aksjonærene har til gode i selskapet.
Betalbar skatt: Aksjeselskaper betaler skatten året etter at inntekten er opptjener (etterskuddsskatt). Det betyr at selskapet normalt skylder skatt når regnskapet blir avsluttet 31.12. Den betalbare skattegjelden viser hva selskapet regner med at skatten for siste år blir – skatt som skal betales kommende år.