Geografi – Vær, klima og globalisering

Posted i kategorien Geografi on the 09.02.2012
Download PDF

 

  • Været er det vi opplever av temperatur, nedbør og vind på et bestemt sted til et bestemt tidspunkt.
  • Klimaet er et mål for de gjennomsnittlige værforholdene over en lengre periode.
  • Vær og klimaforhold varierer fra sted til sted
  • I ørkenområder kan temperaturen komme opp i 50 C mens det kan i Sibir eller Antarktis være lavere enn -50 C.
  • Klimasoner har karakteristiske vegetasjoner, som for eksempel tropisk regnskog, steppe, ørken og arktisk tundra.
  • ATMOSFÆREN
  • Atmosfæren er navnet på gasslaget som ligger rundt jordkloden. Dette gasslaget er svært tynt om vi sammenligner med størrelsen på hele jorden. Det er riktig nok vanskelig å definere helt nøyaktig hvor tykk den er, siden det skjer gradvis fortynning av jorda.
  • Nedre delen er troposfæren 12-14 km
  • Over troposfæren ligger stratosfæren som strekker seg til ca 50 km
  • Ozonlaget utgjør en del av stratosfæren, og konsentrasjonen av Ozon er størst i høyder på ca. 20-25 km.
  • STRÅLINGEN FRA SOLA
  • Sola er vår nærmeste stjerne i verdensrommet og den viktigste energikilden vi har.
  • Fossilt brensel kommer opprinnelig fra solen. Plante og dyremateriale blir dannet ved hjelp av solenergi og deretter blir omdannet og lagret i jordskorpen gjennom millioner av år.

* Lavtrykk dannes der luftmasser som er varmere enn omkringliggende luft, stiger til værs. Høytrykk får vi der hvor avkjølt luft synker ned mot jordoverflata fordi kald luft er tyngre enn varm luft. Vind blåser fra høytrykk til

lavtrykk. På grunn av jordrotasjonen blåser ikke vinden

rett fra høytrykk mot lavtrykk, men i et spiralformet

mønster inn mot lavtrykket.

* Corioliseffekten skyldes jordrotasjonen og fører til at

vinder og havstrømmer bøyes av mot høyre på den nordlige halvkule og mot venstre på den sørlige halvkule.

*  På jorda er det mange relativt stabile trykk- og vindsystemer, slik som de tropiske lavtrykkene, subtropiske høytrykk, vestavindbeltet, passat- og monsunvinder

*  Systemene av luftstrømmer og havstrømmer bidrar til

å transportere energi fra ekvatorområdene i retning

polene. Beliggenhet i forhold til stabile varme eller kalde

vinder eller havstrømmer har stor betydning for klimaet

på et sted.

SKYER OG NEDBØR

*  Skyer og nedbør dannes ved at varm og fuktig luft

som stiger, blir avkjølt fordi lufttemperaturen vanligvis  avtar med høyden over havet. Vi ser en tydelig skybunn i  den høyden hvor temperaturen er så lav at kondensasjonen (fortettingen av vanndamp til vann) er større enn fordampningen. Da får vi dråper som blir synlige som skyer. Dette kalles doggpunktet. Vokser dråpene seg store nok, kan de falle ned som nedbør.

3 TYPER NEDBØRSFORMER:

1. Konvektiv nedbør (bygenedbør): Bakken varmes opp, og lufta over bakken varmes opp (konveksjon), og dermed stiger den. Under oppstigningen kondenserer vanndamp til nedbør. Ved sterk oppdrift kan det dannes ladningsforskjeller i skysystemet, og vi får lyn og torden.

2. Frontnedbør dannes når varm luft presses til værs, enten ved at kald luft kiler seg inn under den varme lufta og presser denne til værs (kaldfront), eller ved at framstøtene varme luftmasser heves over underliggende kald luft (varmfront). I begge tilfeller får vi kondensasjon og nedbør når den varme lufta blir avkjølt i høyden. Polarfronten er en mer eller mindre skarp grenseflate der kald polarluft møter varm subtropisk luft. Langs polarfronten dannes lavtrykk som påvirker været i hele Norge.

3. Orografisk nedbør får vi når fuktig havluft tvinges til værs over fjell. Lufta stiger, blir avkjølt og kondenserer, med påfølgende nedbør. På baksiden (lesiden) av fjellene vil luftmassene synke, bli oppvarmet og bli til tørr, varm luft. I dalene på lesiden av fjellene kan vi derfor få tørre, varme vinder som kalles fønvind.

Noen viktige trekk ved været i Norge:

* Norge er langstrakt i nord-sør-retning, og temperaturforskjellene kan være store.

* Den nordatlantiske havstrømmen, som er en forlengelse av den varme Golfstrømmen, gjør klimaet mye varmere enn breddegraden skulle tilsi.

* Vestavindbeltet treffer landet og fører fuktig havluft mot Vestlandet og kysten av de nordlige landsdelene.

* Polarfronten (med tilhørende frontnedbør) treffer som regel Norge ett eller annet sted. Det er sjelden pent vær i alle landsdelene.

*  Langfjella (fjellene som går fra sør til nord iNorge) gir orografisk forsterkning av frontnedbøren og mye nedbør på Vestlandet og «regnskygge» på Østlandet.

* Store deler av Østlandet og Finnmarksvidda har innlandsklima. Det kjennetegnes ved varme somrer og kalde vintrer, og forholdsvis lite nedbør.

Langs kysten, nær havet, får vi kystklima. Det kjennetegnes ved kjølige somrer, milde vintrer og mye nedbør.

19. Hvilket skogbelte finnes det i det kaldtempererte klimaet?

I det kaldtempererte klimaet, der den kaldeste måneden er under-3 C, finner vi de store områdene med boreal barskog.

20. Hva er årsakene til at vestkysten av Norge får mye nedbør?

Lavtrykkene vandrer med vestavinden inn mot kysten av Norge. Her er det mange steder høye fjell nær kysten. De fuktige luftmassene som kommer inn med lavtrykkene fra vest, stiger til værs over fjellene, og luften blir avkjølt. Det faller derfor store mengder orografisk nedbør på vestsiden av fjellene.

21. Hva menes med at et sted ligger i regnskyggen?

Øst for fjellkjedene på Vestlandet er luften tørr, og det blir lite nedbør. Mengdene med nedbør har blitt sluppet på vestsiden for å stige over fjellene. Områdene øst for fjellkjedene ligger i regnskyggen, der vi finner noen av de tørreste områdene i Norge. Her er luften tørr og lite fuktig (minimalt nedbør).

22. Hvor og når får vi mest konvektiv nedbør i Norge?

Vi får mest konvektiv nedbør i innlandsområdene om sommeren, på grunn av sterk oppvarming av fastlandet om dagen som fører til fordampning, og nedkjøling om natta. Dette resulterer at vannet kondenserer. ­

23. Hvilke forskjeller er det på kystklima og kontinentalklima?

I et kystklima kjennetegnes klimaet av mye nedbør og det er relativt små forskjeller i temperatur gjennom året, mens i kontinentalt klima er det lite nedbør og store forskjeller i temperaturer gjennom året. De forskjellige klimaene er nesten helt motsatte når det gjelder kjennetegn.

GLOBALISERING

  1. Hva menes med globalisering?

Globalisering innebærer at verden blir knyttet tettere sammen, og at det som skjer ett sted i verden, i økende grad får betydiing for enkeltmennesker på helt andre steder på kloden.

  1. Nevn eksempler på internasjonal økonomi fra 1800-1900 tallet?

Den industrielle revolusjonen i Europa på 1800-1900 tallet og den europeiske kolonialismen i Afrika og Asia førte til en mer internasjonal økonomi med handelsforbindelser mellom verdensdelene. Det ble lettere å importere og eksportere varer som tropevarer og kolonivarer.

  1. Hva menes med

a)    internasjonal arbeidsdeling

internasjonal arbeidsdeling er et geografisk mønster av økonomisk spesialisering på globalt nivå. Det er innlysende at råstofftilgang og klima kan gi visse områder klare næringsmessige fordeler. Med den internasjonal arbeidsdelingen er for en stor del avhengig av andre faktorer enn tilgang på naturresurser, først og fremt utdanning, teknologi, tradisjon og kultur, organisasjon og økonomiske og politiske maktforhold.

b)    Geografisk spesialisering

Tradisjonelt har arbeidsdelingen i verdensøkonomien vært preget av skillet mellom i-landene, som produserer fabrikkvarer, og de ikke industrialiserte landene, som først og fremst skulle forsyne i-landene med råvarer og samtidig være et marked for industriproduksjonen deres. En slik geografisk spesialisering lå lenge til grunn for verdenshandelen.

c)     NIC-land

De nyindustrialiserte landene, NIC , er land som ennå ikke er fullt utviklet, men som samtidig har nådd lenger enn utviklingsland. Et ny-industrielt land kan vi finne ved å se på om landet har skiftet hovedtyngden av økonomien fra jordbruk til industri. Eksempler på NIC land i dag er Mexico, Brasil, Argentina, Thailand, India og Kina.

  1. Hvor finnes de minst industrialiserte landene i verden?

Størstedelen av u-land ligger sør før Sahara. De minst industrialiserte landene har fortsatt ingen industri av betydning, Og råvarer og halvfabrikater utgjør fremdeles hoveddelen av u-landenes eksport.

  1. Hva er karakteristisk for økonomiske frisoner?

I økonomiske frisoner stiller staten fabrikkanlegg til rådighet for utenlandske selskaper, som fritt kan importere maskiner, halvfabrikater og råvarer. Selskapene kan også i en periode føre overskuddet fra virksomheten ut av landet, uten å betale skatt eller avgifter.

  1. Nevn eksempler på produksjon som er

a)    Råvareorientert

Jernverk, stålverk, koksverk og kjemisk industri. Råstoffer som lett blir bedervet er ofte plassert nær råvarekildene.

b)    Energiorientert

Smelteverk, aluminiumsverk, møller og sagbruk som bruker vannkraft direkte.

c)     Markedsorientert

Aviser, grafisk industri, mineralvann, varer til bakeriene, ferskvareprodusenter, øl og betong.

d)    Arbeidskraftorientert

Tekstil og konfeksjonsindustri, hermetikkindustri og elektronikkindustri, høyteknologisk industri.

  1. Hvordan har teknologisk utvikling svekket den tradisjonelle betydningen av ulike lokaliseringers faktorer?

Utviklingen av teknologier som kan redusere kostnader som skyldes avstander i tid og rom, har vært en grunnleggende forutsetning for framveksten av en global økonomi. Moderne produksjonsprosesser har gjort industrien i stand til å utnytte råvarene mer effektivt. Med ny transport kan vi transportere og overføre flere og større mengder varer til lavere kostnader. Dette skyldes også en ny og utviklet informasjonsteknologi. Vi sier at verden blir mindre på grunn av at den teknologiske utviklingen har skrumpet inn de relative avstandene på jorda.

WTO står for World Trade Organization og arbeider for å øke verdenshandelen gjennom etablering av et frihandelsmarked med like konkurranseforhold og felles spilleregler for alle parter. WTO gjør at u-landene ikke blir misbrukt av i-land når det gjelder import/eksport/produksjon J

Bruttonasjonalproduktet (BNP) viser verdien av alt som produseres i et land i en viss periode, vanligvis et år, og omfatter verdiskapingen i all markedsrettet næringsvirksomhet, dessuten offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner. Målet for BNP per innbygger brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land. Begrepet økonomisk vekst brukes som oftest som vekst i BNP.

NOTATER FRA TIMEN

  • Global økonomi
  • Økende grad av samhandling, integrasjon og gjensidig avhengighet

–          Ulike nivåer: enkeltmenneske vs. Stater

  • Hvordan?

–          Utenlandske investeringer

–          Multinasjonale selskaper (eks. Coca Cola, Wall Mart)

–          Verdensmarkedet: Hvem er blitt påvirket av finanskrisen?

  • Globalisering
  • Handel – internasjonal økonomi
  • Industrielle revolusjon
  • Kolonialismen
  • Tidligere kjennetegn:

–          Vareproduksjon – nasjonale økonomier

–          Bytte av næringsmidler/råvarer

–          Geografiske avstander

  • I dag:

–          Produksjon – flere ledd, flere involvert

–          Alle varer og tjenester

–          Landegrenser – ingen økonomiske barrierer

  • Internasjonalisering
  •  Et geografisk mønster av spesialisering på globalt nivå

–          Ulik tilgang på ulike ressurser på ulike steder i verden . geografisk spesialisering

–          Utdanning, teknologi, tradisjon og kultur, økonomiske og politiske forhold

  • Endring

–          ikke lenger en todeling

–          NIC-land. Vestens behov og egne behov

–          Økonomiske frisoner

  • Lokaliseringsfaktoer – 4 stk.
  • Hovedprinsippet – lavest mulig utgifter, størst mulig inntekter
  • Flere faktorer for etablering av en bedrift

–          Hvilke lokaliseringsfaktorer er viktig for bedrifter?

–          Råvarer, energi, marked, arbeidskraft