Rettslære – Avtalelove – Fullmakt

Lastet opp i kategorien Rettslære den 09.02.2012

En fullmakt gir en person myndighet til å inngå en avtale på vegne av en annen.

Fullmakt:

Jeg gir med dette eiendomsmekler Rihan Ali fullmakt til å selge min hytte på Gols-fjellet til høyeste bud.

Nina Olsen

Nina: Fullmaktsgiver

Rihan: Fullmektig

Den som fullmektige inngår en avtale med kalles for tredjepersonen (medkontrahenten)

Fullmektigen er selv ikke part i avtalen.

Reglene om fullmakt finner vi i avtalelovens kapittel. 2

Hvordan virker fullmakten?

Hvilke myndighet fullmektige har, avhenger av fullmakten fullmaktsgiveren gir. Det blir avtale når:

-        Fullmektigen opptrer på vegne av fullmaktsgiver.

-        Disponerer innenfor fullmaktens grenser

Avtalelovens § 10:

Hvor grensen til fullmakten går, avhenger av en konkret tolkning i hvert tilfelle.

Vi skiller mellom:

  • Stillingsfullmakt: Grensene til stillingsfullmakt bestemmes av lov eller sedvane, jf. Avtale.§ 10, annet ledd.

 

  • Frasagnsfullmakt: Fullmaktsgiver orienterer tredjepersonen om fullmakten.

 

En særskilt erklæring: Brev, e-post, eller telefon

En annonse i avisen

Et fullmaktsdokument.

 

  • Oppdragsfullmakt
  • H

Fullmaktens grense og interne instruks:

-        Partene er fullmaktsgiver og tredje person, avtl.§ 10 – 1 ledd.

-         Intern instruks: Forhold som bare er kjent mellom fullmaktsgiver og fullmektig (= forskrift)

-        Forutsetningen for at Saqib skal bli bundet av avtalen er at ikke tredjepersonen (Usman) kjent til den interne instruksen. Avtl.§ 11 – 1 ledd.

Opphør av fullmakt:

-       Tilbakekallelse: Tilbakekallelse skal gjøres på samme måte som fullmakten er gitt:

-       Stillingsfullmakt: Avtl.§ 15.

-       Frasagnfullmakt: Avtl.§ 12, 13, 14 og 16.

-       Oppdragsfullmakt: Avtl.§ 18

-       Avtl.§ 19

 

Fullmektigens erstatningssansvar:

-       Erstatning må løses med utgangspunkt i erstatningsreglene.

4 vilkår:

-       Årsakssammenheng

-       Påregnelighet

-       Økonomisk tap

-       Ansvarsgrunnlag

Ugyldige avtaler:

Ugyldige avtaler er ikke rettslige bindene.

Ulike ugyldighetsgrunner

4 hovedgrupper:

  1. Mangler ved personen (habilitetsmangel)( Umyndige, utilregnelig, sinnsyk)
  2. Mangler ved formen på avtalen (Testament, ekteskapsinngåelse, oppsigelse)
  3. Mangler ved hvordan avtalen ble til på
  4. Mangler ved innholdet.

Mangler på måten avtalen ble til på:

Avtaleloven kapittel 3:

-       Tvang: Grov tvang, avtl§ 28, 1 ledd

-       Alminnelig tvang, avtl.§ 29

Avtl.§ 30 – svik: Gale opplysninger, fortiet ved avtaleinngåelsen.

Avtl.§ 33 – Redelighet og god tro

Utnytting § 31 (men avtl§ 33, er mer brukt)

Feilskrift: Avtl.§ 32

  • Falsk (Falskneri)
  • Forfalskning                             Rettspraksis og sedvane

Forfalskning: avtl.§ 32, andre til femte ledd

Avtalelovens § 33

Sentral ugyldighetsbestemmelse:

Illojale forhold og annet som strider i mot redelighet, jf avtl.§ 28-32: Kan brukes når det er umulig å påvise tvang, svik eller utnytting.

Avtalelovens § 36:

-        Sentral ugyldighetsbestemmelse ved siden av avtl.§ 33

-        En avtale på ikke virke urimelig, eller stride mot god foretningsskikk, hvis den skal være gjeldene.

Tolkning og utfylling av avtaler:

-        Utgangspunktet er objektiv tolkning: Det vil si ordlyden og den vanlige betydningen av ordene.

-        Unntak: Gaveløftet eller testamentet. Her kan subjektiv tolkning legges til grunn.

-        Også ved vanlige avtaler kan subjektiv tolkning legges til grunn hvis begge parter er innforstått med språkbruken.

-        Formålet kan være viktig ved tolkning av avtaler

no