Norsk – Analyse av «Livets røst»

Lastet opp i kategorien Norsk den 09.02.2012

Novellen ”Livets røst” er en del av novellesamlingen Kratskog og er skrevet av Knut Hamsun.  Novellen ble gitt ut i 1903 i København av Gyldendal. Novellen ble gitt ut i epoken nyromantikken.  Novellen viser typiske trekk ved nyromantikken ved å ta opp enkeltmenneskets indre konflikt. Dette var også kjennetegn på Knut Hamsuns verk, som konsentrerte seg mye om enkeltmenneskets indre følelser og konflikter. Temaet i novellen er samfunnets etiske normer ved dødsfall.

I novellen er en mann ute og spaserer ved havna i mørket. Han møter en kvinne, som senere holder han henne med selskap. Det er mørkt og de kan knapt se hverandre. Mannen oppdager senere at kvinnen har dekket ansiktet med sørgeslør. Mannen velger å følge kvinnen hjem, til tross for at det er langt unna. Mannen følger kvinnen helt hjem. I det han skal si farvel, blir han kysset og blir med henne inn i leiligheten. Han går inn i soveværelset hvor de senere blir intime. Om morgenen titter han inn i sideværelset, i det kvinnen skal inn dit, hvor han ser et lik i en kiste. De bestemmer seg for å møtes to dager senere. Mannen går ned til kafeen og finner ut at hennes mann hadde dødd to dager før av et lengre sykeleie ved å se i dødsannonsen i avisa.

Oppbyggingen av novellen er kronologisk. Det vil si at handlingene i novellen blir beskrevet i rekkefølgen de skjedde i. Vi blir presentert en innledning i starten hvor vi blir fortalt om gata novellen starter i.  Bruk av presens og preteritum i novellen er spesielt brukt. Dette fordi det er retrospeksjon i novellen. Forfatteren bruker preteritum helt fram til slutten, hvor han begynner å bruke presens. Grunnen til dette er fordi han nå forteller om liket han så i sideværelset. Dette er i presens fordi det er noe som oppsøker han som en grufull drøm i det han forteller det. Dette kommer fram i novellen,” Nu opplever jeg noe som ennu i dette øyeblikk rykker som en grufull drøm gjennom meg”.

Etter min mening så stiger spenningskurven hele veien, før den detter helt på slutten. Dette er typisk for noveller. Spenningskurven faller i det han får vite hvem den døde mannen var. Jeg vil allikevel ikke si at spenningskurven detter helt ned, siden novellen ender med en åpen slutt, noe som beholder en del mystikk og spenning rundt novellen. Spørsmål som for eksempel hvorfor kvinne oppførte seg slik ved et dødsfall eller hvorfor hun var gift med en eldre herre, bli aldri besvart. Dette holder spenningskurven oppe og gir oss en åpen slutt.

Vi har to vendepunkter i novellen. Det første vendepunktet kommer når de akkurat har kommet fram til huset hennes, og hvor hun kysser han. Dette overrasker jeg – personen. Dette får vi vite av å lese: ”Damen stanset et øyeblikk innenfor døren, slo plutselig armene om meg og kysset meg skjelvende og hett på munnen. Midt på munnen.”.  Ordet ”plutselig” forteller at dette også overrasket jeg – personen. Dette førte til at det ble en slags romanse mellom jeg – personen og den mystiske kvinnen.  Det andre vendepunktet finner sted når jeg – personen ser liket i sideværelset i huset til kvinnen. Igjen blir jeg – personen overrasket, men denne gangen på en negativ måte. Det forstår man ved å lese: ”Jeg ser alt i fullt dagslys. Jeg vender meg bort og sier ikke et ord”. Man forstår at han er rystet fordi dette ikke var noe han hadde forventet. I dette øyeblikket tar novellen en brå vending fra romanse til noe uforståelig.

I novellen har Knut Hamsun brukt 1. person som synsvinkel. Eksempel fra novellen,” Jeg sitter en lang stund og overtenker det.”. Ved å bruke 1. person får vi vite ikke bare det som foregår rundt hovedpersonen, men også hva som foregår i hodet hans. Vi blir kjent med hans følelser, tanker og hensikter. Dette gir novellen sterkere personlighet, siden følelser gjør det lettere for leseren å relatere seg til hovedpersonen i teksten.

Vi møter to personer i novellen. Hovedpersonen, som er jeg – personen, er en herre som det blir fortalt veldig lite om. Han blir kalt for forfatter H***. Man får inntrykk av at herren er en form for nattvakt på markedet (boulevard). Han har erfaring med området og vet hvor mange som pleier å gå forbi om kveldene. Han forstår fort at kvinnen ikke er ”en av de sedvanlige aftenvandrere”, noe som igjen forteller oss at han har erfaring med nattmennesker. Han er svært hyggelig og hjelpsom, noe som styrker min teori om at han er en form for vakt. Vi får ikke vite noe spesielt mer, kun at han lar seg lett forføre av denne mystiske kvinnen vi møter.

Kvinnen vi møter heter Ellen, og er i tjueårs alderen. Hun har nylig mistet mannen, men til tross for dette virker hun ikke lei seg, men heller lykkelig og lettet. Hun har vært gift men en eldre mann i 50 årene. ”Nei hun var fregnet og hadde nesten ingen øyebryn. Men det var et brusende liv over henne og hennes munn var merkelig skjønn.”. Dette gir oss inntrykk av en ung person med liv i seg. Hun forblir mystisk, og forteller lite om sin livssituasjon. Hun er forførende og oppfører seg forelsket.

I det de møter hverandre for første gang virker alt helt tilfeldig. Men senere avsløres det at møtet ikke var helt tilfeldig fra kvinnens side. ”De bor i Bredegade? Hvorledes vet de det? spurte jeg overrasket. Jeg vet hvem De er, svarte hun.”. Her får vi vite at kvinnen kjenner godt til hvem mannen er, og også hvor han bor. Kvinnen, som nylig har mistet mannen sin, oppsøker denne herren kun noen få dager etter sin manns død. Dette forteller oss at kvinnen har ventet på dette, og har trolig vært forelsket i denne mannen. Det at hun forfører han ved første møte styrker teorien om at hun har vært forelsket i en han mens hun har vært gift. ”Ti stille, kjære, jeg skal i begravelse i morgen, en slektning er død. Så, nu vet du det.”. Her ser vi at hun kaller en annen mann ”kjære” og viser følelser for han. Hun velger også å lyve ved å hevde at det er en slektning som er død, og ikke mannen. Dette trolig for å ikke skremme bort herren. Miljøet i novellen blir ikke særlig beskrevet ettersom handlingene

I novellen finner vi metaforen fløyelsaktig, som skal beskrive huden hennes. En annen metafor er ”to rasende never”, disse skal beskrive likets knær. Metaforen kan fortelle at han kanskje følte dårlig samvittighet ovenfor mannen, og følte derfor at mannen hadde vært rasende om han levde. Den kan også beskrive knærne rent fysisk, at de kun sto høyt oppe som to never. Men den aller viktigste metaforen i novellen er selve tittelen ”Livets røst”. Røst betyr stemme, altså livets stemme. Med dette tror jeg det menes at livets stemme prøver å bryte ut, at ungdommen prøver å være ungdom igjen. Livets stemme bør ikke bli ”sperret” inne ved å bli tvunget til noe det ikke vil. Språket i novellen er svært realistisk med tanke på den høflige tonen man skulle ha ovenfor det motsatte kjønn før i tiden. Språket er svært formelt slik som det pleide å være på den tiden. Den høflige tonen avslører også at de ikke er fra underklassen, men heller overklassen. Underklassen var mer preget av slang, slik det fremdeles gjør den dag i dag.

Utvalget av temaet i novellen kan være ganske bredt. Men jeg velger å trekke fram ”unge kvinner i arrangert ekteskap med eldre”. Det er tydelig at kvinnen ikke har elsket sin tidligere og veldig mye eldre ektemann. På den tiden var det også flere tilfeller hvor unge kvinner ble giftet bort til eldre rike menn. I novellen så får virker det som om Ellen har en sjel som har vært låst siden ekteskapet ble inngått med mannen, og at den ble sluppet løs idet ektemannen døde. Hun får ungdommeligheten tilbake og søker kjærlighet hos en annen mann, en mann hun har tenkt mye på siden hun vet godt hvem han er. Budskapet i novellen er å framstille hvordan unge kvinner blir ulykkelig kvinner og hvordan slike ekteskap ødelegger livet deres. Hvordan de søker etter å føle det ungdommelige igjen. Akkurat som Ellen gjorde da hun valgte å ha et uetisk forhold med herren i novellen.

Min personlige oppfatning av novellen er at det er novelle som kan tolkes på mange forskjellige måter. Slik jeg tolket den og oppfattet den så hadde den en sterk personlighet med mye mening. Knut Hamsun har virkelig klart å skildre samfunnet og datidens problemer gjennom to personer i en novelle. Novellens budskap gjelder fremdeles for mange i verden. I Norge vil vi ha svært lite av dette, men i fattigere land, slik Norge var på den tiden, vil det gjelde enda.

no