Notater i Religion - Hinduismen - Notatene

Religion – Hinduismen

Lastet opp i kategorien Religion den 09.02.2012

De syv dimensjonene innenfor Hinduismen:

Troslære

Hinduister tror at mennesker blir født på ny gang etter døden, men som en ny organisme. Mennesket lever med en udødelig sjel på jorden. Det vi gjør i livet er resultatet vi får når vi blir født på ny i det neste liv, dette blir kalt for karma. Gode handlinger fører til et godt liv i det neste, og dårlige handlinger fører til et dårlig karma i det neste liv.

De fleste gudene oppfattes som forskjellige former av den ene formløse guden: Brahman.
De tre hovedgudene er: Brahman, som er skaperen av verden og hersker over alle skapninger. Brahman skaper guder, ånder, mennesker, dyr og planter.. Brahman lever i en ufattelig lang periode, men så lenge verdensegget blir ødelagt, går alt tilbake til »urmateriet» som er til grunn for hva verden består av. Altså prater vi om det som er sentrum i verden, fjellet Meru i Himalaya, jordshiva som ligger rundt Meru 6 Himler, 7 underverdener og 7 helveter. Disse 21 lagene utgjør til sammen verdensegget.

Vishnu kontrollerer skjebnen, altså opprettholder verden, og Shiva som ødelegger verden og han er kilden til både det gode og det onde. Shiva kan ødelegge liv, men han kan også gjenskape liv.

I hinduismen befinner det seg flere forskjellige gudetroer som er: monoteisme, polyteisme og panteisme. Hinduer tror at gud befinner seg i omgivelsene. Overalt finnes lokale guddommer, som er i ulike former for den ene guddommen. På den måten skal det kunne påminne oss om guds eksistens, at gud står bak alt og det hele. Hinduer tror at verden går i endeløse sykluser av skapning, opprettholdning og ødelegging.

De fire hovedpunktene i hinduismen:

Dharma: Læren om den kosmiske orden. Dharma betyr rett og slett naturlov eller virkelighet. Dharma er en naturlov som bestemmer alle regler i naturen. Men innenfor hinduismen styrer Dharma fysiske lover, naturlover, og alt som gjør ting logisk.

Samsara: Læren om gjenfødelsens kretsløp. Samsara betyr å flyte eller strømme, men oversettes med gjenfødelse. Samsara viser til verden vi lever i, dør i og blir gjenfødt i. I hinduismen skal man prøve å unngå vandringen i gjenfødelse ved hjelp av frelse. Sirkelen av gjenfødsler har verken en begynnelse eller en slutt. Hinduer tror at når man dør vandrer sjelen (atman) inn i nye vesener som fødes. Atman dør ikke. De tror at sjelen vandrer videre til en ny eksistens. Som foreksempel når vi spiser, fordøyer vi det igjen og spiser mat, altså går det i en krets.

Karma: betyr »gjerning, handling, utførelse». Handlingene som blir utført i dette livet, vil være med å bestemme det neste livet. Gjør man en dårlig gjerning, får man en dårlig karma. Utfører man en god handling, får man en god kara.

Moksha: Læren om at det er mulig å unngå å komme inn i gjenfødelsens kretsløp. Moksha er selveste friheten innenfor hinduismen, og det betyr det samme som frelse.

Etikk
Etikk er hvordan en enkel person skal handle, læren om hva som er rett og galt. I hinduismen har vi som over nevnt det som blir kalt for karma. Hvordan man opptrer og handler i livet har mye å si for det neste liv man blir født i. Den som begår gode handlinger, får en bra gjenfødsel. Den som begår onde gjerninger, får en dårligere gjenfødsel. Har man en god holdning i livet og oppfører seg pent vil det alltid være en god gjerning, oppfører man seg ondt og har en dårlig holdning vil det alltid være en ond gjerning. Moralske regler som kan nevnes er : ikkevold, ikke falsk tale, ikke stjele, ikke ha seksuell omgang og ikke skaffe seg ting.
Teksten nedenfor er fra «Brihandaranyaka-upanishaden» og er med på å beskrive etikken innenfor Hinduismen.

’’ Alt ettersom du handler og opptrer, på samme måte blir du født.

Den som handler godt, fødes god, den som handler ondt, fødes ond.

God blir du ved en god gjerning, ond ved en ond gjerning.’’

Fra «Brihandaranyaka-upanishaden»

Etikken i hinduismen har også en sterk tilknytning til kasteinndelingen, men en hovedregel er ’’Gjør aldri mot andre noe som ville volde smerte dersom det ble gjort mot deg’’ . Det er strenge regler for kastesystemens medlemmer, altså hvem de kan gifte seg med, hvem de kan ha samkvem med, hva de kan spise, og hvilket yrke de må velge. Menneskers regler er avhengig av hvilken plass i kastesystemet de er i. I manus lover finner man de etiske reglene for hver av kastene. Følger man reglene i den kasten man tilhører ut i fra manus lover, vil man ha utført en god gjerning og ha en god karma, altså få en god gjenfødsel.

Etikken i hinduismen gjelder på to forskjellige måter. Man må ikke bare utføre religiøse plikter, men man kan også strebe etter rikdom og jordisk glede. Men på den andre siden er det endelige målet å kvitte seg med alt som har med verden å gjøre, på den måten kan man komme seg ut av sjelvandringens sirkel.  Individualetikk vil si at ens egen frelse er mye viktigere enn andres velferd. Hvorfor gjøre noe for andre når deres situasjon er et resultat av egenkarma.

En annen viktig side ved etikken i hinduismen er, familie. Det er viktig at barna følger sine plikter ovenfor deres foreldre. Foreldre må vise kjærlighet til deres barn, og ektefellene må vise stadig respekt. Men familiesystemet er også basert på inndelinger, med dette mener vi at de eldre står ovenfor de unge, og menn står over kvinner.

Etikk som er knyttet til klasse og livsstadium, kalles for egenplikt. Man må utføre sin plikt for å få bedre karma! Hvis den utføres med riktig sinnelag, leder det til livets høyeste mål, løsrivelse fra gjenfødsel.

Opplevelse

Opplevelsesdimensjonen handler om troendes erfaringer og følelser, særlig i forbindelse med ritualer.  Ekstase er der man kan føle en enhet med det guddommelige. Dette kan oppnås ved sang, musikk og dans. Den enheten med guddommen som en oppnår kan oppleves som mystikk og den kan være spontan.

I hinduismen har man noe som blir kalt for Yoga og den er framstilt i Yogasutra.  Ved å utføre Yoga kan man løsrive seg fra alt som har med det ytre å gjøre som for eksempel verden. Meningen med yoga er at man skal kun konsentrere seg om sitt indre jeg, og bli helt uavhengig av alt som er utenfor kroppen, altså omverdenen.

Det finnes fire stadier man må gå igjennom når man utfører Yoga. De fem første stadiene går ut på det fysiske, og de tre siste stadiene går ut på det psykiske.

·         1. stadiet

Her skal man sikte på selvkontroll, og det består av de fem moralske reglene som er : ikkevold, ikke falsk tale, ikke stjele, ikke ha seksuell omgang og ikke skaffe seg ting.

·         2. stadiet

Her skal man sikte på livsførsel og følge de hellige skriftene.

·         3. stadiet

Er hvor man bestemmer sittestillingen, før tok man ikke særlig hensyn til dette under meditasjon, men med tiden fikk man flere stillinger som ble oppnådd etter lang øvelse og veldig hard disiplin.

·         4. stadiet

Her er det viktig å kontrollere pusten.

·         5. stadiet

Her skal man prøve å få all sanseoppmerksomheten bort fra ytre ting.

·         6,7 og 8 stadiet.

Her går tanken om meditasjon til selveste ekstasen. Personen som utfører yogien i dette punktet er ubevisst på de ytre tingene, til og med selveste meditasjonen man utfører. Personen oppnår en indre ro som er vanskelig å beskrive med ord, det kan nærmest beskrives som en mystisk opplevelse.

Riter i hinduismen

Mange av høytidene innefor hinduismen faller ikke alltid på samme tid og dato, rett og slett fordi de følger månedsåret. Et ritual er gjentatte handlinger på bestemte tidspunkter. Riter er enkelte handlinger i ritualet som fungerer som en tilnærmelse til det overnaturlige. Riter finner vi ritualet puja og mange velger å feire det hver dag, mens andre har faste tidspunkter hver uke. Pujaen blir feiret for å kunne unngå katastrofer og nød i livet. Hvis pujaen blir utført riktig, er gudene tilfreds. Hvis ikke pujaen blir utført riktig, vil gudene bli misfornøyde og straffe menneskene. Noen bruker pujaen for å be om tjenester fra gudene, mens andre ber for å få ønsker oppfylt. Det hele med ritualet går ut på tilbedelsen, hinduister ber til gudene for å vise ære. Ritualet kan sammenlignes med en gjest som kommer for å besøke hjemmet. Man skal behandle gjesten godt spesielt om personen står veldig høyt i samfunnet.

Puja i hjemmet

Hinduister pleier å ha et hjørne eller et rom i hjemmet hvor alle deres guder er framstilt på bilder eller som statuer, dette rommet eller hjørnet blir brukt spesielt til puja ritualet. Det blir også satt fram blomster, vann, røkelse og mat.  Kvinner må dusje og ta på seg rene klær, og det er viktig for hele familien å vaske seg og ta av seg skoene før ritualet starter, dette er en type rite. Kvinner er de som hovedsakelig har ansvaret for ritualet, mens de andre deltar ved større høytider. Under ritualet så ber man til gudene, dette er også en av ritene under ritualet.

Puja i tempelet

Menstruasjon, fødsel eller død anses som urenhet, og man ikke møte opp i dette ritualet dersom man er uren. Etter hvert utfører man forskjellige riter i selveste ritualet. I tempelet leser en bramin de rituelle skriftene fra sanskrit og musikere spiller, synger og trommer, disse handlingene er riter som blir praktisert under Puja feiringen. I tillegg til dette blir gudebildene vasket ved å overhelle melk, olje og andre fine væsker og tilslutt viet vann. Guden blir i kledd i nye klær, ham blir også tilbydd mat ved at man skåler med ris og holder det foran statuet. Senere spiser prestene og tempeltjeneren denne maten. Etter måltidet svinger presten oljelamper eller kandelabre med kamfer foran guden til ære for den.

Myte

Hinduistisk mytologi om himmel og jord, går ut på at det finnes 14 verdener.  Det finnes 7 høyere verdener som er himler, hvor verden er den laveste. Også finnes det 7 nedre verdens som er helvete.   Når en dør her på jorden, vil dødsguden (Yarma dahma Raajaa) dømme personen om han/hun har gjort gode eller dårlige gjerninger. Har man utført gode handlinger i dette livet vil sjelen gå til himmelen, har man gjort dårlig gjerninger vil man ende i helvete. Hvor lenge og hvilken kapasitet velger dødsguden.

Sjelen kan tilbringe tiden sin kun et sted og ikke begge, det spørs om man har gjort gode eller onde handlinger i livet. De gode og onde gjerningene kan ikke oppheve hverandre. Sjelen får en kropp i den verdenen man ender opp i (gjenfødelse). Dette er betraktet som kun fra jorden, og den eneste måten å nå fri syklus på( som er hvor alle guder lever) er ved å leve et menneskelig liv på jorden.

Religiøs bygning

Den religiøse bygningen innenfor hinduismen er, hindutempelet. Hindutempelet har forskjellige navn i hinduismen, men et vanlig ord for tempelet er mandir. Mandir ’’man’’ symboliserer det indre jeg og ’’dir’’ betyr bosted.  Hindutemplet kan være et adskilt del av en hus, eller et hjørne av et rom. De viktigste elementene man trenger i det religiøse rommet er statuer eller guddommen templet er viet til. Noen mandirer er dedikert til spesielle Guder, mens andre er dedikert til flere guder.

De eldste templene er fra ca 500 år e. kr. , og helt siden har det blitt bygget flere templer, og det har utviklet seg mange byggemetoder siden. Enkelte templer kan være ganske så utsmykket, dette er en måte å vise sin rikdom og makt på, noen fyrster og andre statelige personer gjør dette.

Sosial organisering

Sosial organisering er en felles sosial organisasjon hvor alle de troende møtes, enten er de født inn i religiøse samfunn eller så er de troende. Altså tilhører de et religiøst felleskap. Hinduismen har mange festivaler, hvor de troende samles for å hedre deres guder og gudinner. Et eksempel er Kumbha Mela. Kumbha Mela foregår på et hellig sted, nemlig hvor de tre hellige elvene møtes. Vi mener dette fordi her samles både de troende og turister for å oppleve dette stedet og det oppstår en type sosial organisasjon i området.

Men sosial organisering handler også om hvem som har makt i religionen, og hva de troendes rolle er. I Hinduismen er det kastesystemet som er den sosiale organiseringen. Selv om det idag er så svekket at det egentlig ikke kan kalles for et system. Det har blant annet blitt forbud å diskriminere folk for deres kaster.

Hinduismen er en samfunnsreligion som er knyttet til opprettholdelse av verdensordenen. Individet er forpliktet til å delta i opprettholdelse av verdensordenen (dharma). Det ideelle samfunn har en fast orden der hvert individ og hver samfunnsgruppe har sin klart definerte plass, dette kalles dharma. For det enkelte menneske kan ”dharma” oversettes til plikt og leve i overensstemmelse med dharma. I praksis besto plikten i å opprettholde kastesystemet, altså rettigheter og plikter knyttet til livsstadium og klasse. I hindusimen er ulike kaster blitt ordnet i klassehierarki. Det er fire hovedklasser knyttet til de religiøse tekstene, presteklassen, krigerklassen, jordbruk og håndverkerklassen og tjenerklassen. I tillegg finnes det tusenvis av kaster. Man velger ofte partner fra egen kaste ved ekteskap.

I 1950 ble kastesystemet avskaffet, men det har fortsatt stor innflytelse. Det er ikke et skjult ideologi, men nokså synlig dimensjon av folks hverdag. Arbeidsoppgavene blir fordelt utfra kaste. Det er også forestillinger om renhet og urenhet, de fra lavere kaster blir sett på som urene. Folk fra høyere klasser velger å holde seg unna de fra lavere kaster for å ikke bli urene. I dag er det vanskelig å ikke komme i kontakt med folk fra ulike kaster. I byene møtes folk pga jobb, reise,, handel og kommer i kontakt med hverandre. Dette gjør at kastesystemet svekkes.

Det har også blitt svekket pga loven. Diskriminering på grunn av kaste er forbudt. En annen grunn er Mahatma Gandhi, en leder som jobbet for ”de kasteløse” og kalte dem for guds barn. I dag får de plass ved universiteter og stillinger i det offentlige da staten har reservert disse for dem. Andre grunn er urbanisering og økonomisk vekst.

Drøfting av synet på kjønnsroller i Hinduismen

Gud er både mann og kvinne.  Han fremstilles derfor ofte som et par, for eks. guden Shiva og gudinnen Shakti, Krishna og Radha ogRama og Sita. Gudefortellingene handler ofte om guds og gudinnens atskillelse og forening. Disse fortellingene gir grunnlag for kvinnesynet i hindusimen. Gudinnene spiller en sentral rolle og de blir ofte sett på som Guds skapende prinsipp. Mannen og kvinnen er en del av universets struktur, og i hindusimen blir kvinnen sett på som manifestasjon av Gudinnen og mannen som manifestasjon av Gud.
Hinduismens hellige fortellinger rommer mange kvinnefigurer som kan være en støtte for kvinner som velger å kjempe for kvinners rettigheter. Blant annet har Gudinnen Durga fungert som en modell for kvinner som kjemper mot urettferdighet. I hinduismen er nesten alle former for religiøst liv åpen for kvinner. En god del av hinduismens asketer og prester er kvinner. En asket er en som frivillig avholder seg fra mat, drikke, søvn og andre liknende fristelser for å få et sterkere åndelig liv. Det finner også noen former for religiøst liv innenfor hinduismen som er veldig dominert av kvinner.  Dette gjelder særlig gudstilbedelsen, som utgjør den største delen av hindusimens religiøse liv. I noen hinduistiske retninger tror man også at sjelen er kvinnelig. Dette betyr for mange at menn må gjøre seg selv kvinnelige for å komme nærmere Gud.

Selv om det virker som om kvinner har en veldig sterk kjønnsrolle, så kan de ofte være undertrykket i praksis. Selv om flere av gudinnene representerer krefter og egenskaper som kun kvinner har, så er det en mannsdominert religion. Blant annet har ikke enker lov til å gifte seg på nytt, noe menn har lov til. Dette har skapt reaksjoner, spesielt om det er en pike som gifter seg og mannen dør tidlig i ekteskapet. Piken må leve resten av livet alene. Det finnes såkalte enkebyer i India, hvor alle enker flytter til, fordi de blir sett ned på i vanlige landsbyer.

De religiøse skriftene skriver ofte detaljert om kvinnens rolle. Deres liv deles ofte inn i tre livsstadier, som pike, kone og enke. En kvinne er ikke skapt for selvstendighet. Som pike er hun beskyttet av sin far. En gift kvinne deler dharma med sin mann og er hans eiendom. Her ligger det et autoritetsforhold, de er underdanige koner og selvoppofrende mødre. Men kvinnen som en mor har veldig mye makt, og det står også skrevet ned i flere hellige skrifter, blant annet dharma-teksten Manusmrti. Det står at ingen er mer ærverdig en ens mor. Men tross for dette, så har det ikke forhindret at mange kvinner har lidd. Et annet eksempel er ritualet ”pumsavana”. Ritualet finner sted når kvinnen er gravid. Dette ritualet går ut på å gi et formelt uttrykk om et ønske om at barnet blir en gutt, og forsøke å påvirke hvilket kjønn barnet får.

Men der enkelte enker ble brent på bålet med sine avdøde ektemenn på 1800-tallet (sati), ble en annen enke valgt som statsminister i India, altså Indira Gandhi. I den moderne delen av India har mange kvinner ledende samfunnsposisjoner. Flere kvinner velger å utdanne seg, det finnes feministiske kvinnebevegelser og kvinnene fungerer som rollemodeller for andre kvinner. Lovverket for hinduer har blitt endret av staten for kvinnenes fordel. Dette forteller om mangfoldet og motsetningsfylte kvinnesynet i hindusimen.

Kildehenvisning
Internett:
http://mml.gyldendal.no/flytweb/default.ashx?folder=2236               Dato: 10.12.10
Eksistens på nett, videregående skole bok.

http://no.wikipedia.org/wiki/Hinduistisk_mytologi)                          Dato: 12.12.10
Wikipedia
http://no.wikipedia.org/wiki/Hindutempel                                         Dato: 16.12.10
Wikipedia

 

 

Det er stengt for kommentarer.