Religion – Hinduismen – Dharma og Moksha

Lastet opp i kategorien Religion den 09.02.2012


Dharma: opprettholdelse av verdensordenen. Hinduene er pliktet til det.

Moksha: er endelig frelse og er hinduenes høyeste mål.

Varnashramadharma og moksha:

Gjenfødsel og karma:

Ideen om gjenfødsel betyr at døden ikke finnes som en tilstand. Døden leder umiddelbart eller etter et kort intervall til en ny fødsel. Hva slags fødsel et vesen får, bestemmes blant annet av handlinger utført i tidligere liv og den religiøse fortjeneste som er blitt opparbeidet. Konsekvenser av handlinger utført i tidligere liv som er bestemmende for ens gjenfødsel, kalles karma.

Verken individet eller tilværelsen har en første begynnelse

Verden er uten en første begynnelse. Karmaà når et vesen fødes, skjer det som resultat av tidligere handlinger. Handlinger forutsetter i midlertidig at det har vært et vesen som har handlet, altså en tidligere. Det må alltid ha vært tidligere liv og tidligere handlinger. Samsara er navnet på denne uendelige rekken av gjenfødsler. Universet er uten en første begynnelse og uten en endelig slutt, men det går igjennom perioder med skapelse, vedlikehold, oppløsning og ny skapelse osv.

Moksha

En måte å avslutte samsara på, løsrivelse fra rekken av gjenfødsler- moksha!

Ulike veier til frelse

  • Erkjennelsesdisiplin: Knytter seg til en guru. Ofte asketer. Asketer er tradisjonelt sett likegyldige til samfunnet, men i dag er de mer engasjerte.  Har som mål å erfare som en umiddelbar erfaring virkeligheten slik den virkelig er. Tekster må bli forstått, og for å gjøre dem til egen erfaring er det nødvendig med yoga, meditasjon, og askese. (Intellektuelle elite).
  • Handlingsdisiplin: Utførelse av ens samfunnsplikter. For fellesskap uten personlig vinning. Opprettholdelse av den sosiale og kosmiske orden
  • Hengivelsesdisiplin: Denne veien gir stor frihet og mest populær. Mennesker velger selv hvilken gud de ønsker å følge og innenfor hver sekt er det stor frihet med hensyn til tolkning. Hengivelsesveien lover frelse til alle – dermed populær. Religiøse bevegelser hører innen for hengivelsens vei. Templer, gudestatuer, gudefortellinger, tilbedelsesritualer.

Alle disse fører til frelse, men hengivelsesdisiplin er det beste, ifl Bhagadgita.

Dharma

”Det som holder oppe”. Basis for all orden, både i universet og i forholdet til mellom mennesker. En naturalistisk og en moralsk dimensjon. Den kosmiske orden når den manifesterer seg i naturen, blir en biologisk orden, og når den manifesterer seg i menneskets verden. Et harmonisk samfunn er en forutsetning for en harmonisk verden. Når dharma er i fare, stiger gud ned på jorden for å redde den.

 

Varna

Dharma i det menneskelige samfunn referer er spesielt til rettigheter og plikter knyttet til livsstadium og klasse. Mens klasse (varna) er en ideologisk term knyttet til hinduismen, er kaste (jati) det man finner i de sørasiatiske samfunnene.

Klasse- ordnet i et klassehierarki. Innenfor varna-ideologien har hver av klassene oppgaver knyttet til bevaring av samfunnets helhet.

  • Presteklassen, brahamana- sikrer gudenes velvillighet ved å ofre til gudene på vegne av kongen.
  • Krigerklassen, ksatriya- beskytter folket.
  • Bonde- og handels- og håndverkerklassen, vaishya- produserer økonomisk velferd.
  • Tjenerklassen, shudra- tjener de andre klassene så de kan produsere det de skal.

 

Uberørlige kaster – Ikke alle mennesker i samfunnet er innenfor kaste. Utfører de mest urene oppgavene i samfunnet og blir sett ned på av samfunnets øvrige medlemmer.

Varnaideologiens opphav- klassene ble skapt av ved ofringen av urmennesket. Presteklassen fra hodet, krigerklassen fra armer, vaishya fra lårene og tjenerklassen fra føttene. Varna er knyttet til en sosio-religiøs ide om at menneskene i et samfunn utgjør en organisk enhet oppdelt i fire hovedfunksjoner.

Kaste (Jati)

Mens varna referer til de fire klassene, betegner jati slektskapsgrupper. Kaste som slektskapsgruppe kan defineres som den gruppe ens barn må finne seg ekteskapspartner innenfor. Engelskmennenes grupperinger fastfrøs de forskjellige gruppenes plassering i hierarkiet i større grad enn hva som hadde vært tilfelle tidligere.

Livets fire mål

Livet har fire mål, tre knyttet til konvensjonelt liv og et fjerde som overstiger de tre første:

  • Oppfyllelse av rituelle og sosiale plikter (dharma)
  • Økonomisk rikdom og politisk makt (artha)
  • Estetisk og erotisk nytelse (kama)
  • Løsrivelse fra gjenfødsel (moksha)

Det konvensjonelle livet er et hinder for oppnåelsen av frelse, ifl. asketiske bevegelser. Familielivet må oppgis for å bli frelst.

Livets fire livsstadier

Hinduismens lære om livsstadier er en måte å løse motsetningen mellom familie- og munke livet på. De fire målene kan virkeliggjøres etter tur i fire livstadier.

  • Opplæring i religionen på elevstadiet
  • Realisering av artha og kama som familieperson
  • Oppgivelse av artha og kama og tilbaketrekking til skogen
  • Realisering av løsrivelse fra gjenfødsel på livets siste stadium som omvandrende asket.

Handler primært om menn, spes menn fra presteklassen. Læren om livsstadiene: samfunnsreligion (familieperson) og religion som tillater menneskene å forlate samfunnet og ta avstand fra det som er irrelevant for frelsen (asketer).

Kvinners dharma

StridharmaàEgne plikter og rettigheter knyttet til kvinners liv. Delt i tre livsstadier, pike, kone og enke. Ekteskap-viktigste livstadiet.

Etikk

Klasseplikter

Etikk som spesifikt er knyttet til klasse og livsstadium, kalles egenplikt.

Brahminere: lære de vediske tekster og formidle dem videre til neste generasjon og å utføre offerritualene.

Krigeren: styre og lære seg kampteknikk.

Handels- håndverk- og jordbruksklassen: yrket sitt

Tjenerklassen: tjene de andre klassene.

Man må utføre sin egenplikt godt for bedre karma, pluss hvis den utføres med riktig sinnelag, leder til livets høyeste mål, løsrivelse fra gjenfødsel. Fellesetikk er også viktig.

Ikke-beskadigelse (ahimsa)

En viktig verdi knyttet til fellesetikken. Gandhis rolle. Generell plikt at når egenplikt og fellesetikk er i konflikt, må fellesetikken vike for egenplikten. Ikke- beskadigelse mot dyr og planter.

no