Religion – Hinduismens hellige tekster

Posted i kategorien Religion on the 09.02.2012
Download PDF

  • Stort antall hellige tekster
  • Produsert i mer enn tre til fire tusen år
  • Teksten som lyd og det skrevne ord i form av en bok som har vært hellig (muntlig tradisjon).
  • Deles i to deler: shruti (å høre), åpenbart og smriti (å huske), menneskeskapt.

Shruti, den vediske åpenbaring

Veda

  • Felles åpenbarte tekst kalles for Veda
  • Betyr ”å vite”.
  • Overhørt av vismenn og overført muntlig fra lærer til elev.
  • Veda er evig, åpenbares av Gud ved begynnelsen av hver skapelsessyklus.
  • Deles i fire tekster:

Rigveda

Yajurveda

Samaveda

Atharvaveda

  • Disse deles igjen i fire deler hver.

Samling (samhita – innholder hymner til gudene)

Ytringer knyttet til prestefunksjonen (brahmana – prosatekster og gir forklaringer på detaljene i offterritualene)

Ytringer knyttet til skogskoler (aranyaka- ble laget av asketer som bodde utenfor landsbyene)

”Sette ved siden av”(Upanishade- spekulasjoner om den dypere mening i de vediske ritualene og er knyttet til meditasjon. Legger vekt på at offerritualet er en aktivitet som foregår i menneskets indre, og at viten om offerritualets egentlige mening gir større religiøs fortjeneste enn faktisk utførelse av det). Knyttet til asketenes meditasjon og yoga.

 

  • Veda deles ofte i en ritualdel og erkjennelsesdel.

Samhita og brahmana er knyttet til brahminprestenes utførelse av offerritualer.

Aranyaka og upanishadene                  er knyttet til meditasjon- og kontemlasjonspraksis.

Utenomjordiske åpenbarte tekster

Mens Veda er felles for de fleste hinduer, finnes det i tillegg åpenbarte tekster knyttet til ulike religiøse grupperinger. De har ofte egne åpenbarte tekster i tillegg til Veda. Kalles Agama. Åpenbaringen er ikke en avsluttet tekstkategori i hinduismen. 

Smriti, menneskeskapte tekster

  • Utdyper den vediske åpenbaring
  • De viktigste Smriti tekstene er:

Vedaens hjelpeviter: viktig å utføre offerritualene feilfritt. Det ble derfor utviklet språkvitenskaper knyttet til ritualene.

De store episke verkene Mahabharata og Ramayana:

 Mahabharata: fire ganger større enn Bibelen. Handler om to brødre og deres kamp om kongedømme i Nord-India. Eldste bror måtte gi fra seg kongedømme da han er blind. Etter Pandus (lillebror) døde overtok eldstebror kongedømme. Pandus fem sønner vs. Dhritarashtras hundre sønner. Juks i terningspill og Pandus sønner tapte og måtte bo i skogen. Etter straffen skulle de få kongedømmet, noe de ble nektet og det ble krig. Guden Krishna var en av Pandus sønners allierte (dharma). Mahabaratas 6. bok er Bhagadvadgita. Den handler om samtalen mellom Arjuna, en av sønnene til Pandu og guden Krishna. Arjuna ville ikke slåss og Krishna instruksjon i hvorfor han burde sloss- selvet er atskilt fra kroppen slik at ingen egentlig dør i krigen. Siden Arjuna var fra krigerklassen var det hans plikt å kjempe.  Arjuna og hans brødre representerte dharma. Ingen handlinger gir dårlig karma hvis de utføres uselvisk til Krishna. Menneskene må fri seg fra sine smålige og egoistiske tilbøyeligheter og når de handler må de tenke på hva som er best for helheten og tilbe Krishna.

Mahabharata er som leksikon- kunnskap om tilværelsen.

Ramayana: Handler om Ramas liv. Hans fødsel, Sita, tap av kongedømme, kidnapping, kampen mot Ravana etc.

Purana-tekstene: Hinduismens store samlinger av fortellinger som gudene.

Lovtekstene: Tekster om hvordan man kan hjelpe mennesker til å virkeliggjøre de fire målene.  Ide om samfunnsreligion, om klasser, livsstadier etc.

Grunnlagstekstene for de religiøse tankesystemer og kommentarlitteraturen til disse tekstene: Tankesystemer utviklet som del av en religiøs praksis. Overlevert muntlig fra guru til elev. De religiøse tankesystemene skal lede mennesker til frelse.  Yoga, meditasjon. Løsrivelse fra gjenfødsel skjer gjennom religiøs praksis, og ikke gjennom filosofisk diskusjon.

  • Smriti tekstene er ofte av større betydning enn de eldste shruti tekstene.