Notater i Religion - Hinduismens historie - Notatene

Religion – Hinduismens historie

Lastet opp i kategorien Religion den 09.02.2012


  • Fravær av et sentralisert makthierarki og en grunnlegger har gjort det mulig for hinduismen å forandre seg sterkt over tid.
  • Likevel er det kontinuitet i hinduismens historie, først og fremst gjennom ideene om Veda og den evige verdensordenen.

Den brahminske kjernetradisjon

  • Forestillingene om Veda og evige verdensorden har vært viktigere i noen deler av den mangfoldige hindutradisjonen enn i andre. Gjelder spesielt hos brahminere, den mest konservative delen av hinduismen.
  • Den brahminske kjernetradisjon er knyttet til Veda og til helliggjøring av den hierarkiske sosiale orden.
  • Brahminklassen ble sett på samfunnets øverstegruppe og prestenes ritualer ble sett på som samfunnets opprettholdende kraft.
  • Den brahminske har allikevel tatt opp i seg nye ideer og metoder uten å forkaste de gamle.

Prehistorisk religion i India

  • Fruktbarhetskult knyttet til jordbruk md anvendelse av magi for å kontrollere fruktbarhet, ritualer og festivaler knyttet til årstider og innhøsting. Ritualer knyttet til samhandling med guder og gudinner.

 

Indussivilisasjonen

  • 3-000-1700 fvt.
  • Arkeologiske utgravninger av byruiner omkring Indus.
  • Jordbruk, matoverskudd og befolkningsøkning.
  • Sofistikert bysivilisasjon, flere byer utgravd (blant annet Harappa og Mohanjo-daro). Byene var lagt i kvadratisk rett kryssende gater som viser at byene var nøye planlagt- sentralisert økonomisk-administrativt system med legitim autoritet til å organisere samfunnet.
  • Skriftspråket er kjent fra et stort antall segl som er funnet. Arkeologiske bevis for lignende materiell kultur. Skriften er ikke tydet, dermed begrenset tilgang. Noen mener at det var dravidisk språk (i samme familie med det språket som snakkes i Sør-India). Andre mener det er sanskrit (indoeuropeisk).
  • Religion i indussivilisasjonen:

Ikke funnet templer og forfedreritualer. Funnet undergrunnskloakksystem og bad i individuelle boliger, og badebassengà renhet var viktig.

En annen viktig parallell med hinduismen er kvinnelige gudefigurer. Men det er ikke typiske modergudinner som fremhever typiske fruktbarhetsrekk, men de er tynne, med forseggjort hår og hodepynt med bare bryster og stort belte, og de står oppreist.

Funnet e del segl med dyr, trær og menneskefigurer. Funnet segl med en person med dyrehorn omringet av fire dyr som sitter i meditasjonstilling. Et av navnene til Shiva er Pashupati, ”dyrenes herre”. Shivas opphav i indussivilissasjonen.

Det er ikke funnet våpen, ahimsa??

Hinduismens vediske periode

  • Denne perioden domineres av hinduismens åpenbarte tekstkanon.
  • Var dominert av Brahmin-klassen.
  • Religionen i vedisk tid var knyttet til nomadiske grupper som kalte seg for ”de edle” arya. Brakte med seg en religion som hadde stor betydning:

En samling med hellige ytringer komponert i vedisk sanskrit, kalt Veda

En omfattende ildkult, offeret i ild.

Tilbedelse av en rekke guder knyttet til himmelen, atmosfæren og jorden.

Et sosialt system basert på en deling av samfunnets funksjoner i tre klasser; presteklassen, krigerklassen og matprodusenter.

  • Dreide seg i stor grad om bevarelse av verdensordenen. Gudene og menneskene støttet hverandre i å bevare denne ordenen, ildkulten var sentrert omkring guder og gudinner og utgjorde den sentrale religiøse virksomhet. Prestene måtte kunne hymnene for å utføre ritualene. Offeret hadde flere funksjoner:

Kunne hindre gudenes vrede og fjerne konsekvensene av synd.

Uttrykte fellesskap mellom guder og mennesker- prestene spiste offeret etter at det var blitt offeret til gudene.

Gave til gudene.

Gudene og menneskene var i gjensidighetsforhold. Menneskene brakte gudene styrke gjennom offeret og gudene brakte menneskene styrke. Styrket var kraften i offeret. Denne kraften ble kalt Brahman.

Guder og gudinner i vedisk tid

Indra= atmosfærisk gud, en sterk og mektig, våpenbærende gud.

Agni= offerildenes gud. Sendte det som ble ofret, til gudene.
Soma= rusdrikken. Ble gitt til gudene og til deltakerne i offerseremoniene.

Gudinner i Veda er mødre, søstre, koner eller elskerinner il gudene. Prithvi= jorda, himmelens kone. Sarasvati=elven, kona til Brahman.

 

Offerkraften blir mektigere enn gudene

Etter hvert fikk de vediske gudene en mindre sentral rolle. En av årsakene var prestenes spekulasjoner om den indre mening med offeret, kraften i offeret Brahman ble regnet som stadig mektigere. Den kraften som var i offeret og i presten, ble sett på som den opprettholdende kraften i universet og dermed identifisert som den ytterste virkelighet. Disse spekulasjonene finnes srelig i Upanishadene.

Shramana og brahmana-asketer
Pga forandringer innad samfunnet dannet nye religiøse bevegelser med dramatisk annerledes religiøse forestillinger, og det oppstod nye religiøse forestillinger. Sharmana-gruppene var personer som søkte sann viten ved hjelp av meditasjon og asketiske øvelser, levde i sølibat. Tok for gitt at individet gjenfødes et stort antall ganger i tilværelser som er i overensstemmelse med kvaliteten av de handlinger individet har utført, og de søkte løsrivelse fra denne rekken av gjenfødsler. Ble lagt vekk på ikke-beskadigelse.

Den brahminske kjernereligionen tilpasset seg utfordringen fra de asketiske bevegelsene. Itillegg til hymnene til gudene fikk veda en kunnskapsdel, Upanishadene. I Upanishadene opptrer forestillingen om karma, gjenfødelse og moksha i den brahminske tradisjon. Meditasjonsformer assosiert med yoga blir også viktige i Upanishadene, + lengsel etter mystisk opplevelse kommer i sentrum. Religionens høyeste mål når ikke gjennom ritualer, men gjennom en indre innsikt. I Upanishadene er døden i fokus. Målet er å bli fri fra døden og samsara.

Hinduismens klassiske periode, teisme og bhakti

De religiøse tankesystemene

Rundt vår tidregning ble det gjort ulike forsøk på å forstå virkeligheten systematisert i hinduismens ortodokse tankesystemer. Målene for de fleste av disse systemene var løsrivelse fra gjenfødsel.

Teisme og bhakti

Rundt vår tidsregning oppstod det grupperinger knyttet til dyrkelsen av en bestemt gud. I teismen ble asketenes søken etter det evige elementet i mennesket tolket som en søken etter gud. Kalles for hengivelsesbevegelsene, bhakti. I Gupta-perioden blomstret ikke bare religion, men litteratur, kunst, musikk, matematikk, drama, dans, tempelarkitektur og de religiøse tankesystemer.

Bhakti-bevegelsen oppstod nær Tamil Nadu. Her oppstod en sterkt følelsesbeont hengivelsesbevegelse knyttet til en ide om guds nåde og kjærlighet til Gud. Sanger om Vishnu og shiva skrevet av dikterhelgener, på tradisjonell språkà religionen mer tilgjengelig for enkeltmenneske og mer direkte gudeforhold.

Den brahminske kjernetradisjonen tilpasset seg utfordringen fra bhaktibevegelsene:

Brahminske kjernetradisjon bestod av:

Ilkult, hymner til gudene, og et klassesystem knyttet til prestenes guddommelighet.

Hadde tatt opp ideer som karma, samsara, frelse, erkjennelse som middel til frelse, askese som livsstil.

  • Endret seg pga bhakti bevegelsene:

Absorberte hengivelsestekster (Purana tekster)

Absorberte guder fra folkefortellinger ved siden av de vediske gudene.

Tok til seg hengivelsesritualer ved siden av offerritualer.

 

Tantrismen

  • Oppkalt etter ritualistiske tekster som kalles for tantra.
  • Ikke vediske tekster, men regnes som åpenbarte av dem som aksepterer dem. De vediske tekstene blir ikke forkastet, men inkludert.
  • Tekstene er kun åpne for personer som er innviet i tantriske grupper. Kreves en guru for å bli innviet. Guru har en sentral stilling i tantrismen, blir ofte guddommeliggjort siden han er mellommannen.
  • Formålet med tantrismen er å overvinne dualiteter. Tantrismen bygger på forestillingen om at den ytterste virkelighet har en kvinnelig og mannlig pol (Shiva og Shakti, Krishna og Radha) Denne polariteten finnes også i kroppen. Frelse oppnås gjennom egne ritualer der de to polene forenesà beste frelsesveien. Spes nå i kali-tiden. I kali-tiden er det vanskelig å oppnå frelse.

 

Den brahminske kjernetradisjonen tilpasset seg utfordringen fra tantrismen:

Opptok tantriske ritualer ved siden av de vediske.

Tok opp i seg nye hellige lyder og hellige geometriske mønstre.

 

 

 

 

Det er stengt for kommentarer.