Norsk – Unorsk, norsk og fremmedord (Knud Knudsen)

Lastet opp i kategorien Norsk den 08.02.2012

I 1830-årene begynte en for alvor å diskutere språkforholdene i Norge. Unionen med Danmark var historie, og den norske nasjonalromantikken var blitt et nytt samlingspunkt.

Det gamle norske skriftspråket hadde gått under i unionstiden, og vi hadde fått dansk skriftspråk. Det oppstod et misforhold mellom skriftspråket og talemålet i Norge, og det ble en nasjonal oppgave å skaffe landet vårt et eget skriftspråk.

I 1840-årene åpnet Knud Knudsen sin livslange kamp for en ortofonisk (lydrett) rettskrivning og for anerkjennelse av de særnorske trekk i dagligtalen.

Knud Knudsen (1812-1895) fra Tvedestrand var talsmann for den språklige linja. Han ville litt etter litt fornorske dansken og ønsket også at skriftspråket best mulig skulle avspeile talemålet. Men hvilket talemål? Knudsen mente at den dannede dagligtalen, det talemålet som folk med utdanning snakket, skulle være utgangspunktet. Han gikk også inn for å bytte ut en rekke fremmedord med ”ekte”, norske ord.

Knud Knudsen var ikke bare en tilhenger av fornorskningslinjen, som stod for en fornorskning av dansken, men bidro også sterkt til å få den gjennomført. Han hadde tidlig mange ideer om hvordan språket skulle og burde være. Knud Knudsen var lærer og mente at man burde bygge skriftspråket på talemålet. Som lærer opplevde han at elevene hadde problemer med rettskrivning fordi den var dansk. Han ønsket å fjerne stavelser og ord som ikke samsvarte med talemålet. Det er denne linjen som har skapt dagens bokmål.

Et viktig moment i språkdebatten i slutten av forrige århundre var at talemålet var så forskjellig fra skriftspråket. Folk sa bror, båt og kastet eller kasta, men måtte skrive broder, baad og kastede. Særlig for skoleelevene skapte dette problemer. I løpet av vårt århundre har man forsøkt å løse noen av disse problemene gjennom en rekke rettskrivningsreformer.

Unorsk og Norsk eller fremmedord avløsning er en ordbok som Knud Knudsen skrev. Han foreslo en rekke avløserord for fremmed ord. Grunnen til at han skrev denne ordboken, var fordi at han mente at alle disse fremmede ordene var til hinder for at folk skulle kunne forstå skriftspråket på det dannende talemålet. Han samlet sammen ord til denne boken fra norsk ordbok som var skrevet av Ivar Aasen, han la til 2-3% med ord som han selv eller andre hadde foreslått.

Disse erstatningsordene som Knudsen selv foreslo:

1. Bakstrev for reaksjon

2. Ordskifte for debatt

3. Taus for diskré

4. Lag for forening

5. Forskuddsrente for diskonto

6. Rådighet for disponibel

7. Avstand for distanse

8.  Tilbakevirke for reagere

9. Virkelighet for realitet

10.  Forutgående for foreløpig.

De færreste av hans forslag til avløserord har slått gjennom, men enkelte, som bakstrev, ordskifte er blitt vanlige.

De første endringene i 1862:

1. Stum e ble avskaffet (naa istedenfor naae)

2. Dobbelskriving av i, e og u som markering av langvokal ble avskaffet (finàfiin, penàpeen, husàhuus

3. C, CH og Q som skrivemåter for k lyden ble avskaffet (konsulàconsul. Teknikkàtechnik, kvægàqvæg

4. Ph som skrife måte for f lyden ble avskaffet, filosofàphilosof

1886 skrev Knudsen boken ”kamp skriftet, hvem skal vinne”, der han lagde detaljert program om hvordan det danske språket skulle fornorskes. Han byttet ut:

  1. P, T og K som i dansk var B, D og G (eks. Kake à kage, Matà Mad.
  2. Fjernet stumme stum e (eks. Nåddeànåede, Trodde—>Troede, Syddeà syede
  3. Forkortning av ord, (draàdrage, bliàblive, beàbede, mor og far à moder og fader
  4. Endret skrive måten på ord for å gjøre det mer likt daglitalen, bjørkàbirk, gjømmeàgemme, mjølkàmelk, såpeàsæbe
  5. Innført norsk flertalbøyning i hunnkjønn og intetkjønns ord (hesteràheste, husàhuse)
  6. Innføring av endelsen a i bestemt for entall av hunnkjønn substantiv (solaàsolen)

Det tok han 21 år før mange av disse ordene ble vedtatt som offisiell skriftskriving i Norge. I dag 110 år etter at Knudsen skrev dette så gjelder fortsatt disse skrivemåtene i bokmål (kake, mat, trodde, sydde, dra, bli, sy, far, mor og mange andre ord).

Vurder hvor viktig er det å finne norske avløserord som erstatning for importord?

Når utanlandske ord får norsk skrivemåte, blir det lettere for språkbrukerne å skrive ordene. Skriftbiledet blir mir i samsvar med uttalen og med norske rettskrivingsmønster. Når vi lager norske avløyserord for anglo-amerikanske ord, tar vi i bruk vår egen skaperevne i steden for blindt å ta imot det som kommer fra ett annen språk og en annen kultur. På årsmøtet i februar 1998 gjorde Norsk språkråd vedtak om hvordan en skulle behandle importord (lånord og fremeddord).