Norsk – Språkhistorie (1900-tallet)

Lastet opp i kategorien Norsk den 08.02.2012

NORSK SPRÅKPOLITIKK

*Språket i Norge er norsk (med målformene BM og NN)

*Er det typisk norsk å være opptatt av språk?

*Språk har gjennom 18 og 1900-tallet vært et sentralt politisk spørsmål

*Staten driver en aktiv språkpolitikk for å støtte norsk språk

*Innkjøpsordninger for litteratur

*Ikke moms på bøker og aviser

*Støtte til norske teatre og filmproduksjoner

*Og ikke minst: Norskopplæringen i skolen!

NORSK SPRÅKPOLITIKK: AKTUELLE DEBATTER

*Forholdet mellom nynorsk og bokmål (merk jamstillingsvedtaket i 1885)

*Bokmål – nynorsk i skolen

*Kommunene velger selv hovedmål i undervisningen

*Ca. 15% av elevene har nynorsk som opplæringsmål

*Alle skolebøker kommer på bokmål og nynorsk

*Hovedmål og sidemål (sidemålsstilen fra 1907)

*Bokmål – nynorsk i forvaltningen

*Tilsatte i offentlig forvaltning må beherske BM og NN

*Nynorsk og bokmålskommuner

*Bokmål – nynorsk i NRK

*Minst 25% av hver målform i statskanalen

NORSK SPRÅKPOLITIKK: STATEN DRIVER SPRÅKNORMERING

*Staten lager regler for hva som er korrekt uttrykksmåte skriftlig (vi har ikke talemålsnormering)

*FRAM TIL CA 1960: Stortinget vedtok rettskrivingsreformer

*La grunnlag for folkelig engasjement

*NÅ: Norsk språkråd bestemmer rettskrivingen

SPRÅKREFORMENE PÅ 1900-TALLET

SPRÅKSITUASJONEN VED INNGANGEN TIL 1900-TALLET

*SKRIFTSPRÅKET

TO LIKESTILTE NORSKE SKRIFTSPRÅK ETTER JAMSTILLINGSVEDTAKET 1885:

RIKSMÅL

LANDSMÅL

*TALESPRÅKET

MIDDEL – OG OVERKLASSEN: DANNET DAGLIGTALE

ARBEIDERKLASSEN: DET NORSKE FOLKEMÅLET

BONDEKLASSEN: BYGDEDIALEKTER

SPRÅKSPØRSMÅLET = ET POLITISK SPØRSMÅL

1906: Norigs Maallag (landsmålet)

1907: Riksmålsforbundet (riksmålet)

Første leder var Bjørnstjerne Bjørnson

Første store stridssak: Den obligatoriske sidemålsstilen som ble innført i 1907

Også i de politiske partiene var språkspørsmålet omstridt:

*HØYRE støttet riksmålet

*VENSTRE støttet landsmålet

*ARBEIDERPARTIET var ikke så engasjert i språkspørsmålet, men støttet til en viss grad med landsmålet. Senere kom Arbeiderpartiet til å støtte tanken om samnorsk

NOEN STANDPUNKTER

*KONSERVATISME: Språket skal være stabilt og i liten grad endres

*RADIKALISME: Språket bør endres kontinuerlig i takt med endringer i det folkelige talemålet

*SAMNORSKTANKEN: Ideen om å lage ett skriftspråk som bygger på nynorsk og bokmål – SAMMENSMELTING

HOVEDPRINSIPPER I SPRÅKREFORMENE 1900-1940

*Fjerning av arkaiske (gammeldagse) former som ikke hadde rot i talemålet

*Skriftspråket skulle bygge på, og nærme seg, talemålet. Mer vekt ble lagt på talespråket i byene

*Forsøk på tilnærming mellom landsmål og riksmål. Man forsøkte å finne former som var like i de to målformene. Målet at de to målformene skulle smelte sammen til ett skriftspråk = SAMNORSK

*Men: Språkreformene var omstridte, og ofte ble ikke resultatet i tråd med intensjonen

1907- Riksmålet

Fjerne gammeldagse, danskpregede former

EKS:                * Kastede – kastet

* B,D,G ble erstattet med P,T,K (de bløte                          konsonantene forsvant fra                                                            skriftspråket)

* Heste – hester

Mange av de nye formene var valgfrie – de gamle formene besto også

= Brudd med dansken – ”dannet dagligtale” ble utgangspunkt for riksmålet

= Offisielt navn: RIKSMÅL ( ikke dansk-norsk)

1917: REFORM I LANDSMÅL OG RIKSMÅL

*HOVEDPRINSIPPER:

TILNÆRMING MELLOM LANDSMÅL OG RIKSMÅL

BEGGE SKRIFTSPRÅKENE SKULLE NÆRME SEG TALEMÅLET                       

VALGFRIE FORMER

RIKSMÅL: SKULLE BYGGE PÅ HVORDAN DET STORE FLERTALLET I BYENE SNAKKET (IKKE BARE DANNET DAGLIGTALE)

LANDSMÅL: SKULLE BYGGE PÅ FLERE DIALEKTER ENN DE VESTNORSKE

EKSEMPLER PÅ ENDRINGER I 1917

*RIKSMÅLET

*Hunkjønnsord tatt inn i riksmålet (kua, purka, geita)

*Flere diftonger: eik, bein

*Endringene gjaldt særlig typisk norske ord

LANDSMÅLET

*Mer valgfrihet:

*Hunkjønnsord: – i eller –a

*Valgfri diftong: straum eller strøm

*Infinitiv på –e eller -a

STOR MOTSTAND MOT 1917-REFORMEN

*Det var stor motstand mot mye i den nye reformen. Særlig var innføringen av hunkjønn i riksmål omstridt

*De nye formene var valgfrie – de gamle formene kunne fremdeles brukes

1929: NYE BETEGNELSER

*Landsmål = nynorsk

*Riksmål = bokmål

1938: NY REFORM I BOKMÅLET OG NYNORSKEN

*Mange av tilnærmingsformene fra reformen i 1917 ble gjort obligatoriske

*Man ønsket at det to skriftspråkene skulle smelte sammen til ett språk

*Svært mange radikale former vedtatt, men det var like mange sideformer og klammeformer som før

*Norge har aldri vært nærmere ett skriftspråk (SAMNORSK)

UVILJE MOT REFORMEN

*Mange var svært kritiske til reformen, og det blåste opp til språkstrid

*Krigen satte en foreløpig stopper for striden

*Slutten av 30-årene: Nynorsk sto sterkt: 34% av elevene hadde nynorsk som hovedmål

1920 og -30-tallet: NYE STEDSNAVN

*Mer norske navn innført

*Søndre Bergenhus – Hordaland

*Smaalenene – Østfold

*Kristiania – Oslo (1924)

*Men: forsøket på å endre Trondhjem til Nidaros ble forkastet. Trondheim ble ny stavemåte

NORSK SPRÅK UNDER 2. VERDENSKRIG

*Nazistene lagde en egen ”nazirettskriving” som måtte følges i offisielle sammenhenger

*Blanding av radikale og konservative former

*”Nazirettskrivingen” sabotert i skolene

SPRÅKHISTORIE 1950 – 2010

*I starten av perioden: Stadig ønske om tilnærming mellom nynorsk og bokmål i retning av samnorsk

*I dag: ”Fredelig sameksistens”. Bokmål eksisterer side om side.

*Man har gitt opp samnorsktanken

*Nynorsken under press

1950-årene

*1952: NORSK SPRÅKNEMND OPPRETTET

*OPPGAVER:

*Gi myndighetene råd i språkspørsmål

*Tilnærming i retning av samnorsk

*Lage en læreboknormal

STOR MOTSTAND MOT SAMNORSK

*Samnorsktanken fikk stor motstand

*Arnulf Øverland

*Foreldreaksjonen mot samnorsk: Foreldre, særlig til barn i Oslo, gikk inn og ”rettet” tilnærmingsformene i lærebøkene

1959: NY LÆREBOKNORMAL

*Tilnærmingen mellom nynorsk og bokmål stoppet opp

*Behov for mer ensartet språk i skolen

1972: NORSK SPRÅKRÅD

*Arbeider ikke for tilnærming – samnorsktanken er forlatt

*Gjør vedtak om læreboknormal og rettskriving

*Skal verne om det norske språket

*Gir ut allmenne ordbøker, registrerer nye ord

*Dermed har språkdebatten blitt mindre politisk

2000-tallet: SLUTT PÅ SIDEFORMER/ KLAMMEFORMER

*Alle tillatte former er likestilte hovedformer

*Mer stram rettskriving enn før (… men stadig er flere former tillatt)

NYE UTFORDRINGER FOR NORSK DOMENETAP

*Press på språket utenfra – særlig fra engelsk

*Teknologi/ data

*Sport

*Musikk/ underholdning

*Forretningsvirksomhet

*Studier/ fagspråk: flere og flere norske studier skrives og publiseres på engelsk

*DOMENETAP: Norsk mister stilling innenfor enkelte områder

NYE UTFORDRINGER FOR NORSK
NORMERING AV IMPORT

*Engelske ord og andre lånord:

*Skal de beholde sin opprinnelige skrivemåte?

*Skal man finne avløserord (snøbrett, lysark, skriver)?

*Skal de fornorskes?

*Bacon eller beiken?

*Pub eller pøbb

*Champagne eller sjampanje?

http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/302015

NYE UTFORDRINGER FOR NORSK

*Språklig påvirkning fra innvandrermiljøer i Norge – ”blandingsspråk”

*Nye medier: Internett, SMS: Kort, knapp skrivemåte – Gjør dette noe med språket vårt?

*Mindre fokus på rettskriving?: Er folk mindre opptatt av å skrive korrekt? Er det ikke så nøye?

UTFORDRINGER FOR TALEMÅLET

*Regionalisering av dialektene

*Særtrekk viskes ut

*Utvikling i retning av noen større regioner av dialekter med sentrum i de størte byene: Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Tromsø)

*MEN: Dialektbruk står sterkt i Norge etter «dialektbølgen» på 70-tallet

TALEMÅLET

*Vi har ikke talemålsnormering i Norge

*Norsk elever har siden 1878 hatt lovfestet rett til å snakke dialekten sin i skolen

*Språkreforme som angikk talespråket ko i 1951: Ny tellemåte: fra ”sjuogfemti” til ”femtisju

HVORFOR VERNE SPRÅKET?

*Er det viktig å bevare et norsk språk?

*Er språket viktig for ens identitet?

*Vil Internett erstatte lesing av romaner? Hva vil dette gjøre med språket?

*Kan man tenke seg at norsk vil forsvinne i framtida?

*Er det OK å ha norsk som talespråk og engelsk som skriftspråk?

Emne 1: Språkhistorie 1900-1950

Du skal med utgangspunkt i språksituasjonen rundt år 1900 kunne redegjøre for hovedtankene bak språkreformene på i første halvdel av 1900-tallet. I tillegg skal du kunne nevne noen eksempler på ulike språkendringer og drøfte hvorfor det var så vanskelig å gjennomføre den vedtatte språkpolitikken.

Emne 2: Språkhistorie 1950- / språksituasjonen i dag

Du skal kunne forklare hvordan/ hvorfor man i offisiell språkpolitikk forlot samnorsktanken. I tillegg skal du kunne redegjøre for og drøfte ulike utfordringer det norske språket står overfor i dag

Emne 3: Språk i Norden

Du skal kunne gjøre rede for slektskap, forskjell og likheter mellom de nordiske språkene. I tillegg skal du vise kunnskap om samenes språksituasjon historisk og i dag og kunne drøfte årsaker til fornorskingspolitikken.