Historie og filosofi – Immanuel Kant: (1724 – 1804)

Lastet opp i kategorien Examen philosophicum | Historie og filosofi den 08.02.2012

Immanuel Kant ble født i den østprøyssiske byen Kôningsberg. Han kom fra et kristent hjem og det har hatt en viktig bakgrunn for hans kristne overbevisning. Immanuel var ansatt på et universitet i Kôningsberg som professor i filosofi, og ble derfor kalt en fagfilosof. Han var en typisk professor som bare levde for sine teorier og ideer. Han giftet seg aldri, og levde som ”en klokke”. Kant skrev en rekke bøker hvor de to mest kjente er:

  1. ”Kritikk av det rene fornuft”
  2. ”Kritikk av det praktiske fornuft”

Kants syn på verden:

Kant mente at både sansing og fornuft spiller en viktig rolle når vi erfarer verden. ( heftet)

Kant kalte ”tid” og ”rom” for menneskets to oppfatningsformer. Han understreker at disse to ”formene” i vår egen bevissthet går forut for enhver erfaring. Det at vi oppfatter ting i tid og rom er en medfødt egenskap.

Kant mente at det måtte opprettes et ”folkeforbund”. I en bok skrev han at alle land måtte gå sammen i et ”folkets forbund”, som skulle sørge for fredelig fellesskap mellom de forskjellige nasjonene. Omtrent 125 år etter at boka hans kom ut i 1795, ble det såkalte ”forlkeforbundet” opprettet etter den første verdenskrik. ”Folkeforbundet” ble erstattet av FN etter at den andre verdenskrig. En kan si at Kant har vært en ”fadder” til FN ideen. Kants poeng med en internasjonal rettsordning var å forhindre krig. I dag er en av FNs hovedmål å sikre fred mellom verdens stater, og hindre at statens selvstendighet ikke blir krenket.