Rettslære – Strafferett

Lastet opp i kategorien Rettslære den 08.02.2012


Hva er straff?
Definisjon: Et onde som påføres lovbryteren i den hensikt at det skal føles som et onde, en byrde eller belastning. Man skiller straff fra andre reaksjoner, for eksempel erstatningsplikt.
Straff gjenspeiler kulturelle verdier og samfunnsforhold.
Tidligere: Hevnmotivet var sentralt. I våre dager er ikke dette motivet for straff.
Nå:
- Individualpreventive hensyn
Har til hensikt å avskrekke forbryteren til å ikke gjøre nye kriminelle handlinger.
- Allmennpreventitive hensyn
Har til hensyn å påvirke oss.

Strafferetten deles inn i:

1)     Alminnelig strafferett: Regler som er felles for alle straffebud. Så behandler vi grunnvilkårene for straff. Hvilke reaksjoner en person kan bli møtt med hvis man skal straffes.

2)     Spesiell strafferett: Her behandles det enkelte straffebud, for eksempel tyveri og drap.

Generelle vilkår for straff:
1) En lovhjemmel
2) Straffefrihetsgrunner (nødrett og nødverge)
3) Subjektiv skyld
4) strafferettslig tilregnlig (psykotiske, bevisstløs, psykisk utviklingshemmet i høy grad og sinnsyke kan ikke straffes med fengsel) NB! Selvforskylt rus fritar ikke for straff.
Kriminell lavalder 15 år.

Straffeloven av 1902
Loven skiller forbrytelser og forseelser.
En forbrytelse er en handling av grovere karakter enn en forseelse. Alvorlige lovbrudd: tyveri, vold og drap.
En forseelse er mindre alvorlige lovbrudd. Naskeri (småtyveri) og ordensforseelser.

Vilkår for straff:

1)     Lovhjemmel
Grunnloven § 96 og § 97: Ingen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom.
Dette gjelder formell lov (vedtatt av Stortinget). Dømmes betyr straffedømmes (Tolkes innskrenkende). Straff krever hjemmel i lov = rettsikkerhetsprinsippet: legalitetsprinsippet.

2)     Straffefrihetsgrunner
- Nødverge: Forsvarshandling mot angrep

Nødverge straffeloven § 48
Forutsetning: Det må foreligge en nødssituasjon eller farlig situasjon. Handlinger begått i nødverget er straffrie. Nødverge handlingen må være rettet mot angriperne. Når angrepet er stoppet, opphør retten til nødverge.


En handling på grunn av en nødssituasjon som er oppstått.
Nødvendighetsregelen: Nødverge må ikke gå lengre enn i intensitet og voldsbruk en det som er nødvendig for å avverge angrepet. Den oppfatningen som utøveren har av situasjonen, blir tillaget vekt.
Forsvarlighetsregelen: Du må handle forsvarlig når du avverger angrepet.
Rettspraksis viser at nødvergeutøveren har mye å gå på.

-        Nødrett:
Bestemmelsen i straffeloven § 47
Aktuell foregrad og skade som følge av handlingen må vurderes. Handlingsalternativer må vurderes. Må velge det alternativet som fører til minst skade.

 

3)     Tilregnelighet (at man er klar over det man gjør)
Handlingen må være begått av en tilregnelighet person (gjerningspersonen som gjør det må være klar over og skjønne det han/hun gjorde). Tilregneligheten må foreligge i gjerningsøyeblikket.
- Strafferettslig utilregnelighet: (straffelovens § 44)

n  Psykotiske

n  Bevisstløse

n  Psykisk utviklingshemmet i høy grad

Selvforskylt rus utelukker ikke straff (straffeloven § 45 og § 40)
Kriminell lavalder: under 15 år–> barnevernssak (straffeloven § 46)

4)     Subjektiv skyld:
Ingen kan straffes uten at vedkommende kan bebreides før handlingen
- I strafferetten har vi flere skyldgrader:
n Fortsett = gjort med vilje
n Uaktsomt = uforsiktig. Uaktsomme handlinger er straffbare bare når skyldkravet er uttrykkelig uttrykt i straffebudet (straffeloven § 237-239)

n Hensikt: Tyveribestemmelse (straffelovens § 257)
n Overlegg: Forbrytelsen er nøye planlagt.
Hovedregelen om skyldkrav: Straffeloven § 40.

 

Kriminologi

Definisjon: Læren om hvorfor noen begår straffbare handlinger.
Historikk: Cesare Lombroso (1870-tallet)
I våre dager forklares kriminalitet ut fra ulike nivåer:
- Individnivå: Arv og miljø
- Gruppenivå: Gjeng og bandevirksomhet
- Samfunnsnivå: Kriminalitet på grunn av samfunnsordningen. Nabolag hvor enkeltpersonene komme til syne minsker sjansen for at det blir kriminelle personer i nabolaget.

Risikofaktorer:
-
Utvikling av asosial atferd: Løgn, skulking, vold, mobbing osv.
- Sosiale nettverk:
- Oppvekstmiljø
- Samfunnsmessige forhold
- Rusmisbruk

Kriminalpolitikk:
Forebyggende tiltak: brukes for å bekjempe kriminalitet (ungdomsklubber), skjenkebevilgning (restauranter og utesteder må søke om legitimasjon), alder for alkoholservering, med mer.
Etterfølgende tiltak

Noen spesielle måter å begå straffbare handlinger på:
1)
Forsøk på straffbar handling:
Straffelovens §§ 49-51
Hovedregel: Forsøk på en forbrytelse er straffbart, forsøk på forseelse er straffritt.
To vilkår må være oppfylt:
- Man må ha passert en straffri forberedelse
- Man må ikke ha fullbyrdet den straffbare handlingen.

2) Medvirkning til straffbar handling
Om medvirkning skal straffes avgjøres i det enkelte straffebudet, for eksempel straffelov § 233.
Rettspraksis viser at medvirkning kan straffes selv om det ikke står i loven.
Medvirknings ansvar er et selvstendig ansvar, dvs. at de generelle vilkår for straff må være tilstedet, også for den som medvirker.

 

Spesiell strafferett:

Det finnes mange straffebud, som skal beskytte
- Den fysiske integritet (skal beskytte mot krenkelser av kroppen: Vold, slap, spark og drap)
- Den psykiske integritet (skal beskytte psykisk helse: ærekrenkelse, krenkelse av religiion, hudfarge m.m)
- Formuesgoder (beskyttelse av det vi eier, tyveri, skader)
- Samfunnet: (beskytter samfunnsinteresser)

Vinningsforbrytelser:
- Tyveri: At man tar en gjenstand uten å betale for det.
Simpelt tyveri: straffeloven § 257
Grovt tyveri: straffeloven § 258
- Underslag: for eksempel å stjele penger fra en butikk som man jobber i.
- Naskeri: Småtyveri

Medvirkning til tyveri er straffbart (straffeloven § 257 og § 258). Forsøk på tyveri er straffbart.
Underslag og naskeri:
Bestemmelsen om simpelt underslag: staffeloven § 255
Bestemmelsen om grovt underslag: straffeloven § 256
Naskeri: Mer bagatellmessige tyverier og underslag (Verdien under ca. 1000 kr)

Straffebud som beskytter den fysiske integritet
- Legemskrenkelser
- Drapsbestemmelser
Kap. 22 i straffeloven

Bestemmelser om legemskrenkelser og drap:
- Legemsfornærmelse: Straffeloven § 228
- Legemsbeskadigelse: Straffeloven § 229
- Grov legemsbeskadigelse: Straffeloven § 231
- Forsettelig drap: Straffeloven § 233
- Overlagt drap: Straffeloven § 233, andre ledd
- Avtaler om drap: Straffeloven § 233a
- Barnedrap: Straffeloven § 234
- Barmhjertighetsdrap: Straffeloven § 235
- Uaktsomt drap: Straffeloven § 239

Miljøkriminalitet

Straffbare handlinger som rammer naturmiljøet rundt oss (luft, vann, jord, dyreliv, planteliv, bygninger og parkanlegg).

Sentrale lover:
- Lover som beskytter kulturminner
- Lover som beskytter mot forurensning
- Lover som beskytter det biologiske mangfold

Egne straffebestemmelser i de fleste lovene: Man kan få fengsel eller bøter. For eksempel forurensningsloven kapittel 10 § 78 og § 79.
Straffelovens § 152 b: Skyldkrav: Fortsett eller grov uaktsomhet.

Generalklausul: Den viktigste bestemmelsen om miljøkriminalitet: Straffelovens § 152 b.

 

Forseelser i trafikken

Promillekjøring:
Veitrafikkloven (18. juni 1956) er den sentrale loven.
Sentral bestemmelse: Forbruk med promillekjøring, veitrafikkloven § 22, første ledd.

Motorvogn:
Veitrafikkloven § 2, andre ledd.
En beruset kan ikke straffes etter veitrafikkloven § 22, men etter veitrafikkloven § 21. Andre rusmidler enn alkohol: Helhetsvurdering
Veitrafikkloven gjelder ikke bare på vei, men all kjøring uavhengig av hvor den finner sted. 6 timers regelen, veitrafikkloven § 22, andre ledd.

Skyldkravet:
Hvis du overtrer veitrafikklovens § 22, finner vi straffebestemmelser i veitrafikklovens § 31. Kravet er forsett eller uaktsomt.

no