Notater i Geografi - Ressurser og bosetning - Notatene

Geografi – Ressurser og bosetning

Lastet opp i kategorien Geografi den 08.02.2012

Først vil jeg begynne med å fortelle hva en ressurs er, og hvordan det kobler seg til bosetningen i Norge i dag.

En ressurs er noe som finnes i naturen som tilfredstiller menneskelig behov, så en grei måte å vite hva ressurs er er at hvis det man finner i naturen, hvis mennesker ikke kan få noe ut av det, eller ikke være i stand til å bruke den så kan man IKKE kalle det en ressurs. Vi har tre ulike ressurser å dele mellom, disse er FORNYBARE RESSURSER, BETINGET FORNYBARE, og IKKE FORNYBARE.

Fornybare ressurser er de ressursene som tar kort til å danne, disse kan vi føre over til neste generasjon som da vil gå inn på BÆREKRAFTIG UTVIKLING, men det kommer jeg tilbake til senere.

Et eksempel på en fornybar ressurs er helt klart solstråling, vindkraft og vannkraft. Disse kan også bli kalt for naturressurser.

Betinget fornybare er jordbruksarealet vi har, fisk og skog, og friskt luft. Disse er kun eksempler, og betinget fornybare, det ligger egetnlgi i navnet. De er brukbare ressurser så lenge vi ikke bruker de opp eller misbruker dem, som f.eks dumping av ting i hav eller at vi rett og slett slipper ut alfor mye co2 slik at til slutt så har ikke  lenger friskt luft, eller noe skog igjen pga all varmen som kan brenne den opp.

IKKE FORNYBARE er da olje, kull og gass. Disse tre tar det millioner av år til å lage igjen som vil si at neste generasjon ikke kan få gleden av å få tilgang til disse tre viktige ressursene. Men vi har de gjennvinningsmaterialene som jern, papir og glass, men disse er ikke like viktige som de andre jeg nettopp nevnte.

Bærekraftig utvikling er et ganske komplisert ord, men den har en ganske enkel mening: betyr rett og slett at vi skal klare overføre det samme ressursgrunnlaget vi har nå, til neste generasjon. Men da kan jo ikke utviklingen være bærekraftig når vi bruker opp de ikke fornybare ressursene vi har nå, for da kan jo ikke de overføres til neste generasjon, det er nettopp derfor vi burde satse på de fornybare slik at neste generasjon også kan få bruk for de ikke fornybare, og neste etter det igjen!

Utnyttelsen av ressursgrunnlaget i norge har gått opp og ned, Vi har oljen som gjør at vi kan føle oss trygge når det kommer til økonomien. Men oljen varer jo ikke evig, så Statkraft har nå finansiert Eurpas største vindkraft, med samarbeid med England. Norge får 70% inntekt av dette, og dette vil si at det dekker hele strøm problemet vårt. Norges største problem er nå strømmen, vi får strøm fra Sverige, 88% av all strømmen er avgift, da er spørsmålet: hvor blir denne avgiften av? Istedenfor å ta imot så mye penger for avgift kan man heller bruke pengene på å ”lage” flere dammer, slik at man kan ha en turbin under dammene så man har flere vannkraft som gjør at vi kan spare oljen!

Norge har også en annen ressurs som er norsk aluminium, flere internasjonale flyselskaper bruker norsk aluminium i flyet deres, dette er også en veldig brukbar ressurs fordi man slutter jo aldri å lage fly inntil det kommer noe nyere og bedre i fremtiden, hvis teknologien vokser slik som den gjør.

Bosetningsmønsteret har blitt både påvirket og modernisert, ville jeg ha sagt.

I 1800 tallet levde absolutt hele norges befolkning av primærnæringer, (dette kommer jeg tilbake til senere)

Rundt 1950 flyttet mennesker fra landsbygda til byer. Man kan flette dette sammen med primærnæringene, som har vokst fra 1900 tallet frem til i dag.

Folk flytter fra byer-> teknologien øker -> færre bønder, men fremdeles mer produksjon av råvarer.

Siden 1980 har sentraliseringen blitt sterkere, og dette kan føre med konsekvesner som av små lokalsamfunn kan dø ut, og at ungdommer flytter fra disse lokalsamfunnene inn til byene, og da trengs det ikke lenger noe tilbud for skoler eller barnehager.

Mange flytter til byene fordi på bygda har de ikke like mye å tilby, de velger bylivet, at alt skal være sentralt og nærme. Dette er fordi at landsbygda rett og slett blir for kjedelig, det blir for gammelt. Dette gjør også at det blir for mange tettsteder, menneskene flytter pga industrien, da skjer det en urbanisering. Kommunen kunne ha forhindret tettsteder ved å modernisere landsbygdene litt, som å bygge treningssentere, kjøpesentere, og flere VGS skoler men da kan man jo heller ikke kalle det for landsbygd lenger, for da urbaniseres de jo.

Når det var såpass mange selskaper og såpass masse utdanning som ventet på folket, så vil jo selvsagt alle sammen forsikre seg et godt og sikker liv, økonomisk. Mange flytter til byene fordi på bygda har de ikke like mye å tilby, nå for tiden vil mange oppleve bylivet, at alt skal være sentralt og nærme. Dette er fordi at landsbygda rett og slett blir for kjedelig, det blir for gammelt. Dette gjør også at det blir for mange tettsteder, mange blokker. Dette kalles urbanisering. Mennesker flytter pga industrien. Kommunen kunne ha forhindret tettsteder ved å modernisere landsbygdene litt, som å bygge treningssentere, kjøpesentere, og flere VGS skoler. Da kunne man ha fordelt menneskene slik at det ikke blir helt tomt et sted, og fult et annet.

Vi har fire ulike næringer:

Primærnæringer

(fangst, skog og fiske) her blir varen ”fanget”)

Sekundærnæringer

(industri, her blir varen produsert)

Tærtiærnæringer

(tjenesteytende, her blir varen ”fikset”, før den blir sendt videre)

Kvartærnæringer:

(media, IT… her blir varen solgt)

Lokaliseringsfaktorer er faktorer man må kunne forholde seg til når man skal plassere/lokalisere en bedrift.

Det finnes syv forskjellige faktorer, og noen eksempler på lokaliseringsfaktorer for global virksomhet og internasjonal arbeidsdeling er ARBEIDSKRAFT – dette er fordi arbeidskraften i fattige land er stor, folk er villige til å jobbe for under 1 dollar i timen, derfor blir mange store industrier plassert i fattige land, også kommer

RÅVAREN i seg selv og TRANSPORTEN, fordi den har en stor betydning for både råvaren inn til bedriften og ferdigvarer til markedet.

Disse tre er de viktigste.

Dette har en stor betydning i dag fordi det har gjort verden til en stor globalisert verden, alle er avhengige av hverandre og alle produserer noe som den andre trenger. Men det har blitt mye konkurranse også, og siden vi som kunder har så mye å velge mellom så er det slik at vi alltid har en andre valg, liker vi ikke det første vi ser, tar vi noe annet.

(De andre:  Energi – marked – industriell treghet – kapital – politiske forhold)

Verdier i landskapet:

For bonder så er jordbrukslandskapet et produksjonslandskap, fordi HAN produserer et produkt der, mens for turisten så er det gode opplevelser, derfor kan verdier i landskapet bli beskrivet kun subjektivt…

Nordmenn flest liker friluftslivet, vandre rundt i marka og skogen osv. Dette er bruks og opplevelsesverdier. Det kan ikke måles i kroner og øre, derfor er det en IKKE økonomisk verdi. Økonomisk verdi blir målt med penger og har derfor mer verdi når det oppstår diskusjoner om det, som igjen kan føre til konflikter. Et landskap med økonomisk verdi kan være et turistattraksjons landskap, et sted hvor det kryr av turister.

Areal:

De fleste landskapene i Norge har blitt påvirket av menneskelige aktiviteter. Noen har blitt så dramatisk påvirket at det gamle landskapet ikke er til å kjennes igjen.

Jordbruksarealer legges ned fordi det er populært å bygge boliger, parkeringsplasser, kjøpesentre og en måte å kunne transportere fram og tilbake på, altså veier. Dette gjør at det blir mindre jordbruk

Også golf har blitt populært gjennom årene og utbyggelsen av golfbaner øker. De må lages på jordbruksmark og / eller skogsområder. Så dette kan også bli et stort problem med årene.

Naturlandskap:

Ressurser som har gjort verden til den er i dag. ( også geografiske prosseser og klimaforhold )

Kultur:

Liten påvirkning av mennesker

Fjell og vidde:

Kan oppleves som naturlandskap, men det har pågått menneskelig aktivitet. Jakting for eksempel.

Jordbruk:

Dyrkning, høsting og dyredrift.

Bebyggelse:

Menneskelig aktivitet til det høyeste. Tettsteder og urbanisering.

For at et sted skal kalles tettsted må folketallet være minst 200 og avstanden mellom bygdingene skal vanligvis ikke være over 50m

Det er stengt for kommentarer.