Biologi – Generell økologi

Posted i kategorien Biologi on the 07.02.2012
Download PDF


Økologisk suksesjon

Endring av artsammensetningen som følge av abiotiske og biotiske faktorer.

Når forholdene endrer seg (brå, store endringer eller langsomme endringer) skjer det en suksesjon.

Skogbrann, ras og vulkanutbrud endrer forholdene slik at det ikke er i samsvar med nisjene (kravet til abiotiske og biotiske faktorer en art har. Eks. habitat, temperatur, reirplass, fødevalg) til artene i det området.

Lysforhold, næringsforhold og vanntilgang kan også endres og føre til usamsvar med nisjene.

Artene som ikke trives i de nye forholdene vil flytte eller utslettes. Artene som er tilpasset disse forholdene vil dominere.

En suksesjon starter der det ikke har vært liv før, eller der det har vært liv før, men noe har ødelagt det. Da er det nye planter som er nøysomme, pionerplanter, som begynner å vokse. Disse plantene produserer etter hvert næring som gir livsgrunnlag til andre mer krevende planter. Disse plantene vil mest sannsynlig utkonkurrere pionerartene, slik at de dør ut. Slik vil artsammensetningen endre seg.

 

Populasjonsøkologi

I skogen for planter. Beveger seg ikke og har derfor ikke muligheten til å reagere på raske miljøendringer. Konkurranse om lyset. Tiltrekning på insekter til polinering. Spredningsevne.

Evnen til å motstå predatorer. Beiting. Utvikler gift, torner, bark, seige, harde til forsvar.

Evne til å motstå parasitter. Kan spre seg og ta livet av store plantepopulasjoner på kort tid.

Konkurranse om næring – lys (planter), føde (dyr) – territorier (fugl), maker

 

Reproduksjonsevne – hvor mange individer fødes og lever og hvilke aldersforskjeller de har. Polygame arter, treng flere hunner enn hanner for å vokse seg større. Er det nok føde? Innavn?

Seksuell seleksjon – den største hannen er den dominerende. Eller den hannen med finest fjærdrakten.

Dødelighet – dårlig tilgang på næring og mye jakt på arten, mye stress, mye sykdom, mye konkurranse

Tetthetsuavhengige faktorer – de abiotiske faktorerne. Lys, temperatur, nedbør, vind. Spiller ingen rolle hvor mange det er av individene.

Tetthetsavhengige faktorene – de biotiske faktorene. Predasjon, konkurranse, parasitter og størrelse på bestanden. Den intraspesifikke konkurransen er VIKTIG.

Bæreevne – hvor stor kan populasjonen bli over tid i et avgrenset område. Næringstilgang om vinteren.

Individtetthet – området bæreevne bestemmer dette – immigrasjon, emigrasjon, dødelighet, produksjon (tid på året)

Endringer i ressursgrunnlag, predasjon, parasitter, sykdommer og intra- og interspesifikk konkurranse

Generasjonstiden er avhengig av  Livsstrategien

r-strategi: eks. planteplankton (pionerarter). Får veldig mange avkom flere ganger og har ingen ynglepleie. Ofte i starten av et økosystem når de raskt kan uttnytte et nytt økosystem.

k-strategi: eks. pattedyr, store, klimaksarter. Får få avkom og har ynglepleie. Ofte I klimakssamfunn.

Gauske prinsipp for nisjeoverlapp

Gauske økologiske prinsipp sier at to arter med samme nisjer, vil føre til at den ene arten dør ut i dette økosystemet eller at den at den ene forandrer sine behov.

Hvis nisjene derimot ikke er helt overlappende vil seleksjonen som er et resultat av konkurranse føre til evolusjon, slik at artene blir mer forskjellige.

Interspesifikk konkurranse (konkurranse mellom individer av ulike arter) blir høy.

–       Med økende intraspesifikk konkurranse utvides populasjonens nisje, den blir bredere. Da er konkurransen om den “beste” føden (eller andre ressurser) så intens at det “lønner seg” for en del individer å søke litt dårligere føde.?

–       Med økende interspesifikk konkurranse blir populasjonens nisje smalere. Det “lønner seg” da å spesialisere seg på de ressursene som arten best kan nyttiggjøre seg, og som de andre artene ikke utnytter så effektiv.

–       Den intraspesifikk konkurransen må være stor, og den interspesifikke konkurransen må være liten for at artene skal kunne eksistere sammen. Dette kaller vi i dag nå “det gauske konkurranseprinsippet”.