Notater i Samfunnsøkonomi - Renter og stabiliseringspolitikk - Notatene

Samfunnsøkonomi – Renter og stabiliseringspolitikk

Lastet opp i kategorien Samfunnsøkonomi den 07.02.2012

 Forklar hvordan renten kan påvirke et lands økonomi?

Når du har penger i banken eller på kontoen, så får du renter for det. Altså låner banken penger av deg. Men hvis du låner penger fra banken så må du betale renter, da blir det til at du låner fra banken.

Hvordan kan renten påvirke et lands økonomi egentlig?

Jeg skal ta et eksempel:

a) Renten i landet er så høyt som 10%.

På den ene siden merker folk at det er egentlig ganske smart å sette eller låse pengene inn i banken, fordi da tjener dem masse penger på det. Dem velger å ikke bruke pengene, og ved det velger dem å ikke kjøpe aksjer, bedriftene har et overskudd, men blir ikke fristende for bedriftene å investere tilbake. Det blir ikke behov for å investere, eller rettere sagt fristende. Altså begynner økonomien å stå stille

På den andre siden, den som vil starte opp en bedrift men har ingen midler eller penger og tørr ikke låne fra banken, siden renta er altfor høy og dem klarer ikke å betale tilbake.

Konklusjon:

Det blir ikke fristende å investere, eller la pengene jobbe, og da blir det ikke fristende å skape arbeidsplasser.

b) Renten i landet er ganske lav

Den ene som har penger, ser ikke noe vits i å låse pengene inn i banken. Han tjener ikke noe særlig på det.

Den andre låner masse penger, blir fristende å konsumere, etterspørselen på varer går opp. Da får vi inflasjon, hver krone som er i omløp blir mindre verdt. Vi kan se for eksempel på Tyrkia, som hadde inflasjon etter inflasjon etter inflasjon til dem endte opp med å ha sånne 1 million sedler.

Men teorien sier at lav rente gir god vekst. Økt prisstigning. Men for lav rente vil gi for høy pristigning som til slutt vil gi for høy inflasjon.

Gjør kort greie for hva Keynes mente var den viktigste årsaken til at det oppstår arbeidsledighet i et land og forklar hvordan han mente at ledighetsproblemene kunne løses.

Vi kan se tilbake til etter krigen i Norge. Norge slet veldig med å komme seg opp og det var så mange som var arbeidsledige. Folk hadde ingen jobb å gå til og landet var så fattig.

Det Keynes mente var at årsaken til at det oppstår arbeidsledighet i et land er fordi det er ikke nok arbeidsplasser. Ved å lage flere arbeidsplasser øker etterspørselen etter varer og tjenester, siden folk nå er i arbeid og har råd eller frister dem til å kjøpe mer. Ved å kjøpe flere ting, må man produsere mer. Og for å produserer mer må man ha flere folk som kan jobbe, og da ansetter man flere. Han mente at myndighetene skulle øke de offentlige utgiftene eller redusere skattene. Ved å øke offentlige utgifter kunne myndighetene bygge veier, skoler, bedrifter osv.

Konklusjon blir: Lavere skatter eller økte offentlige utgifter fører til større etterspørsel, og større etterspørsel fører til større produksjon og alt dette ender opp med = høyere inntekter.

Hvordan stabiliseringspolitikken virker i et land

a)    Høy utnyttelse av produksjonskapasiteten

-       Ved høy utnyttelse av produksjonskapasiteten kan dette føre til at det blir for mye penger i omløp, og dette igjen fører at det blir for høy inflasjon. Når det er høy inflasjon så mister pengene verdien.  Her kan vi se hva som skjer i bilde til høyre.

b)    Lav utnyttelse av produksjonskapassiteten

-       Hva vil skjer når det blir lav utnyttelse av produksjonskapasiteten. Produksjonsgapet fører til en negativ vekst, og dette fører til at prisene faller og arbeidskraften faller også. Når arbeidskraften faller så er det ingen som kjøper, det er lav etterspørsel etter varer og tjenester. Og når dette skjer så må prisene senkes ned.

 

Tenk deg at en ny teknologi kom på markedet som førte til at solenergi kunne produsere svært billig og i store mengder. Hvordan ville dette påvirke norsk økonomi?

Eks det koster Norge 90 kroner å produsere solenergi, mens i land B koster det kun 10 kroner for å produsere det. Land B selger solenergien for 100 kr, Land B ender opp med å tjene 90 kroner på det, mens Norge ender opp med å tjene kun 10 kr. Altså med andre ord Norge taper egentlig på å selge solenergi til en så lav pris. Norge velger å ta opp prisen for å kunne betale de ansatte, utgiftene osv. Mens kjøpere, som skal kjøpe solenergien vil bruke minst mulig penger, og derfor velger de fleste å kjøpe de billige som Land B har produsert. Norge mister derfor kunder, og tjener ikke noe særlig godt. Nå sliter bedriften i Norge, og må derfor sparke arbeidstakerne. Her er vi inne på strukturledigheten. Menneskene som fikk sparken har ingen lønn, eller vi kan si veldig dårlig råd. Og med dårlig råd, vil de forbruke minst mulig, og derfor for ikke råd til å kjøpe ting, eller kjøpe solenergien som Land B produserer. Land B får en liten krise, kortvarig krise. Land B må sparke mange, men Land B har tjent mye penger på å selge dette. Så land B bruker det overskuddet de har tjent på arbeidsledighetstrygden. Norge må enten nå senke skattene, og øke offentlige utgifter. Konklusjon blir: Lavere skatter eller økte offentlige utgifter fører til større etterspørsel, og større etterspørsel fører til større produksjon og alt dette ender opp med = høyere inntekter. Keynes teori.

 

 

 

s="http://www.w3.org/1999/xhtml" class="ie8 wp-toolbar" dir="ltr" lang="nb-NO"> Rediger temaer ‹ Notatene — WordPress

Rediger temaer

Delicate: Kommentarer (comments.php)