Notater i Samfunnsøkonomi - Monopolistens prisfastsettelse - Notatene

Samfunnsøkonomi – Monopolistens prisfastsettelse

Lastet opp i kategorien Samfunnsøkonomi den 07.02.2012

Årsaker til at monopoler oppstår

I en bedrift med monopol ligger det en form for barriere rundt bedriften, som hindrer bedrifter i å etablere seg på det aktuelle markedet. Det fins ikke store monopoler som dekker et helt land, men det finnes lokale monopoler som er for eksempel kabel-TV i en by, eller en bensinstasjon i en bygd.

Det finnes også monopol på en bedrift som oppstår når en bedrift utvikler et helt nytt produkt. Som f. eks. første butikken som i byen som leide ut DVD-filmer hadde monopol en stund. Men etter hvert etablerer flere seg på markedet, og prisene begynner å synke.

Viktige grunner til at monopoler oppstår:

  1. En bedrift har patent på en vare
  2. flere bedrifter har inngått samarbeid om priser og andre omsetningsvilkår (kartell med monopol makt)
  3. Bedrifter på et marked har slått seg sammen i en stor enhet
  4. En bedrift har kjøpt opp konkurrenter
  5. En bedrift har konkurrert ut resten av bedriftene
  6. Det offentlige ønsker kontroll med produksjonen eller omsetningen av en vare.

Monopol bedrifter kan fritt bestemme prisen, så lenge den gir størst mulig overskudd for bedriften.

Monopolistens marginalinntekt

Marginalinntekten danner grunnlag for teorien om monopolistens pris og mengdetilpasning. For bedrifter på markeder med fullkommen konkurranse, er marginalinntekten lik prisen. Men slik er det ikke for monopolistene, en monopolist som ønsker å selge 1 enhet til, må senke prisen for å få solgt den nye enheten.

Eksempel på marginalinntekt   

Båtbedriften har patent på ”Den kantringssikre jolla”, bedriften får ikke noen ekstra kostnader. Bedriften produserer 11 båter per uke, men ønsker å undersøke hvordan 1 produksjonsøkning vil påvirke bedriftens inntekter. Skal bedriften selge 1 båt til, må prisen senkes. Bedriften må senke prisen fra 9450,- til 9000,- per båt hvis den ønsker å øke båtsalget med 1 enhet.

Følger dette får for bedriftens inntekter: Se tegning på s. 53

Økt salgsinntekt av den nye enheten   1*9000kr= 9000kr

- Redusert inntekt mår prisen på de
andre båtene senkes:                           11* 450kr=4950kr

= Netto økning i inntekt (marginalinntekt)            4050

Monopolistens valg av pris og produksjonsmengde

Hvis marginalinntekten er større enn marginalkostnaden ved en produksjonsøkning, øker overskuddet, og produksjonsøkningen bør gjennomføres.

Eks. bedriften produserer bare 7 båter og så ønsker å undersøke om det er lønnsomt å øke produksjon med 1 enhet. Marginalinntekten for å øke produksjonen fra 7 til 8 båter er 7550kr, og marginalkostnaden er 1200kr, øker overskuddet med 6350kr. Produksjonsutvidelsen gir altså bedriften et større overskudd, og den bør gjennomføres. Her skjønner vi at så lenge marginalinntekten er større en marginalkostnad, øker overskuddet. Marginalinntekten er større enn marginalkostnaden fram til den 11. enhet. Vil bedriften oppnå størst overskudd ved en produksjonsmengde på 11 enheter, bør den stoppe der. En ytterlig produksjonsøkning fører til at kostnadene øker mer enn inntektene. Ved større mengder enn 11 er marginalkostnaden høyere enn marginalinntekten.

En monopol bedrift velger den produksjonsmengden der monopolets marginalinntekt og marginalkostnad er like store. Ved å trekke en rett linje opp til etterspørselskurven finner vi betalingsviljen og dermed prisen, som vi leser på y-aksen.

 

Virkning av monopol

Noen ganger kan monopoldrift føre til stordriftsfordeler som sparer samfunnet for ressursbruk. Produsentenes inntekter vil øke, samtidig som forbrukerne kan ha glede av lavere priser. Vi snakkes om naturlige monopoler. Eks. Når bygger et firma en gassrørledning og dermed får monopol på gassforsyninger i et område, gir det mindre ressursbruk enn hvis mange firmaer skulle ha konkurrert med parallelle rørledninger. Men andre ganger bør myndighetene hindre at det oppstår monopoler, for å øke det samfunnsøkonomisk overskuddet. Produsentenes inntekter øker ved et monopol, men siden det er fordi kundene må betale en høyere pris, er monopolet som regel til ulempe for folk flest.

Sammenlikning mellom monopol og fullkommen konkurranse

Tenk at bedriftene på et marked med fullkommen konkurranse slår seg sammen til et monopol. Monopoldannelsen bidrar ikke til at kostnadene i bedriftene blir lavere. Tilbudskurven under fullkommen konkurranse, som er summen av enkeltbedriftenes marginalkostnadskurver, blir monopolets marginalkostnadskurve. Den forteller oss hvor mye det koster å øke produksjon med 1 enhet. Etterspørselskurven blir ikke påvirket av monopoldannelse. Men monopoldannelse fører til høyere pris og lavere omsatt mengde. Men hvis vi ser på hvordan konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet blir påvirket, kan vi trekke disse konklusjonene: innføring av monopolet fører til konsumentoverskuddet blir mindre, mens produsentoverskuddet blir større. Og innføring av monopolet fører til et effektivitetstap fordi de samfunnsøkonomiske overskuddet blir mindre. Konklusjonene ovenfor er med på å danne grunnlaget for den strenge konkurranselovgiving som vi finner i mange land. Et annet moment som bidrar til å svekke tilliten til monopolet som markedsform, er virkningen av mangel på konkurranse. Forsvinner konkurransepresset, forsvinner samtidig noe av bedriftens motivasjon for å stadig å lete seg fram til mer effektive produksjonsmetoder og spare på ressursbruken.

 

Monopol og elastisitet

To eksempler på monopoler: 1. etterspørselskurven svært bratt, 2. etterspørselskurven er svært slak.

s="http://www.w3.org/1999/xhtml" class="ie8 wp-toolbar" dir="ltr" lang="nb-NO"> Rediger temaer ‹ Notatene — WordPress

Rediger temaer

Delicate: Kommentarer (comments.php)