Samfunnsøkonomi 2 – Monopolistens prisfastsettelse

Posted i kategorien Samfunnsøkonomi | Samfunnsøkonomi 2 on the 07.02.2012
Download PDF

Monopolistens prisfastsettelse

Årsaker, marginalinntekt, valg av pris og mengde

Årsaker til at monopoler oppstår

I en bedrift med monopol ligger det en form for barriere rundt bedriften, som hindrer bedrifter i å etablere seg på det aktuelle markedet. Det fins ikke store monopoler som dekker et helt land, men det finnes lokale monopoler som er for eksempel kabel-TV i en by, eller en bensinstasjon i en bygd.

Det finnes også monopol på en bedrift som oppstår når en bedrift utvikler et helt nytt produkt. Som f. eks. første butikken som i byen som leide ut DVD-filmer hadde monopol en stund. Men etter hvert etablerer flere seg på markedet, og prisene begynner å synke.

Viktige grunner til at monopoler oppstår:

  1. En bedrift har patent på en vare
  2. flere bedrifter har inngått samarbeid om priser og andre omsetningsvilkår (kartell med monopol makt)
  3. Bedrifter på et marked har slått seg sammen i en stor enhet
  4. En bedrift har kjøpt opp konkurrenter
  5. En bedrift har konkurrert ut resten av bedriftene
  6. Det offentlige ønsker kontroll med produksjonen eller omsetningen av en vare.

Monopol bedrifter kan fritt bestemme prisen, så lenge den gir størst mulig overskudd for bedriften.

Monopolistens marginalinntekt

Marginalinntekten danner grunnlag for teorien om monopolistens pris og mengdetilpasning. For bedrifter på markeder med fullkommen konkurranse, er marginalinntekten lik prisen. Men slik er det ikke for monopolistene, en monopolist som ønsker å selge 1 enhet til, må senke prisen for å få solgt den nye enheten.

Eksempel på marginalinntekt   

Båtbedriften har patent på ”Den kantringssikre jolla”, bedriften får ikke noen ekstra kostnader. Bedriften produserer 11 båter per uke, men ønsker å undersøke hvordan 1 produksjonsøkning vil påvirke bedriftens inntekter. Skal bedriften selge 1 båt til, må prisen senkes. Bedriften må senke prisen fra 9450,- til 9000,- per båt hvis den ønsker å øke båtsalget med 1 enhet.

Følger dette får for bedriftens inntekter: Se tegning på s. 53

Økt salgsinntekt av den nye enheten   1*9000kr= 9000kr

– Redusert inntekt mår prisen på de
andre båtene senkes:                              11* 450kr=4950kr

= Netto økning i inntekt (marginalinntekt)            4050

Monopolistens valg av pris og produksjonsmengde

Hvis marginalinntekten er større enn marginalkostnaden ved en produksjonsøkning, øker overskuddet, og produksjonsøkningen bør gjennomføres.

Eks. bedriften produserer bare 7 båter og så ønsker å undersøke om det er lønnsomt å øke produksjon med 1 enhet. Marginalinntekten for å øke produksjonen fra 7 til 8 båter er 7550kr, og marginalkostnaden er 1200kr, øker overskuddet med 6350kr. Produksjonsutvidelsen gir altså bedriften et større overskudd, og den bør gjennomføres. Her skjønner vi at så lenge marginalinntekten er større en marginalkostnad, øker overskuddet. Marginalinntekten er større enn marginalkostnaden fram til den 11. enhet. Vil bedriften oppnå størst overskudd ved en produksjonsmengde på 11 enheter, bør den stoppe der. En ytterlig produksjonsøkning fører til at kostnadene øker mer enn inntektene. Ved større mengder enn 11 er marginalkostnaden høyere enn marginalinntekten.

En monopol bedrift velger den produksjonsmengden der monopolets marginalinntekt og marginalkostnad er like store. Ved å trekke en rett linje opp til etterspørselskurven finner vi betalingsviljen og dermed prisen, som vi leser på y-aksen.

 Virkninger av monopol

Virkning av monopol

Noen ganger kan monopoldrift føre til stordriftsfordeler som sparer samfunnet for ressursbruk. Produsentenes inntekter vil øke, samtidig som forbrukerne kan ha glede av lavere priser. Vi snakkes om naturlige monopoler. Eks. Når bygger et firma en gassrørledning og dermed får monopol på gassforsyninger i et område, gir det mindre ressursbruk enn hvis mange firmaer skulle ha konkurrert med parallelle rørledninger. Men andre ganger bør myndighetene hindre at det oppstår monopoler, for å øke det samfunnsøkonomisk overskuddet. Produsentenes inntekter øker ved et monopol, men siden det er fordi kundene må betale en høyere pris, er monopolet som regel til ulempe for folk flest.

Sammenlikning mellom monopol og fullkommen konkurranse

Tenk at bedriftene på et marked med fullkommen konkurranse slår seg sammen til et monopol. Monopoldannelsen bidrar ikke til at kostnadene i bedriftene blir lavere. Tilbudskurven under fullkommen konkurranse, som er summen av enkeltbedriftenes marginalkostnadskurver, blir monopolets marginalkostnadskurve. Den forteller oss hvor mye det koster å øke produksjon med 1 enhet. Etterspørselskurven blir ikke påvirket av monopoldannelse. Men monopoldannelse fører til høyere pris og lavere omsatt mengde. Men hvis vi ser på hvordan konsumentoverskuddet og produsentoverskuddet blir påvirket, kan vi trekke disse konklusjonene: innføring av monopolet fører til konsumentoverskuddet blir mindre, mens produsentoverskuddet blir større. Og innføring av monopolet fører til et effektivitetstap fordi de samfunnsøkonomiske overskuddet blir mindre. Konklusjonene ovenfor er med på å danne grunnlaget for den strenge konkurranselovgiving som vi finner i mange land. Et annet moment som bidrar til å svekke tilliten til monopolet som markedsform, er virkningen av mangel på konkurranse. Forsvinner konkurransepresset, forsvinner samtidig noe av bedriftens motivasjon for å stadig å lete seg fram til mer effektive produksjonsmetoder og spare på ressursbruken.

Monopol og elastisitet

To eksempler på monopoler: 1. etterspørselskurven svært bratt, 2. etterspørselskurven er svært slak. Hvis vi sammenlikner resultatet av overganger fra fullkommen konkurranse til monopol, ser vi tydelig forskjeller. Ved uelastisk etterspørsel (bratt etterspørselskurve), ser vi at prisøkningen ved overgang til monopol er svært merkbar. Det er først og fremst nødvendighetsvarer som er har bratte etterspørselskurver. Slake etterspørselskurver finner vi for mer luksus varer som folk lett kan erstatte med andre varer. Myndighetene er svært opptatte av monopoldannelser og kartellvirksomhet i matvarebransjen og andre bransjer som produserer nødvendighetsgoder. En monopolisering får større virkninger for folks privatøkonomi i disse bransjene enn i andre bransjer.

Mulige fordeler ved monopol

Noen ganger kan monopolet være å foretrekke framfor fullkommen konkurranse, også sett fra konsumentenes side. Hvis monopolet fører til et sterkt fall i marginalkostnadskurven, kan monopoldannelsen gi større konsumentoverskudd.

Monopolet som markedsform:

  1. En sammenslutning av flere bedrifter kan gjøre det mulig med store produksjonsserier og dermed mer effektiv produksjon.
  2. Store enhet har bedre mulighet til å oppnå rabatter gjennom innkjøp i store kvanta, og de kan dessuten drive mer effektivt salgs- og administrasjonsarbeid.
  3. Store overskudd og bedre tilgang på kapital gir monopolet bedre vilkår for innovasjoner, det vil si utvikling av nye produkter og mer kostnadseffektiv produksjonsteknologi.
  4. Patentrettigheter, som gir opphav til monopol, kan gi bedrifter et insentiv for å utvikle produkter, som f. Eks nye medisiner som kan lindre menneskelig lidelse.

Det er også et par andre momenter som ofte blir trukket fram i diskusjon om monopolets utnyttelse av sin markedsmakt.

  1. det ene poenget er monopolistens frykt for nyetableringer. Hvis monopolet utnytter markedsmakten sin fullt ut, øker risikoen for at andre aktører dukker opp som nyetablerte konkurrenter. Det peker i retning av at monopolet vil føre en mer moderat prispolitikk enn det vi får fram i vår grafiske modell, særlig etterspørselen er uelastisk.
  2. Monopol i Norge, tvinges til å ”holde seg i skinnet” fordi myndighetene med loven i hånd kan komme til å se bedriftens virksomhet i lys av konkurranselovens bestemmelser om ”urimelige priser”. EØS-avtalen med EU har også betydning, fordi den har forbud mot å utnytte en dominerende stilling til å ta ”urimelige utsalgspriser”.

 Prisdiskriminering

Prisdiskriminering

Pris diskriminering er å kreve ulike pris fra ulike grupper av konsumenter. Hittil har vi snakket om ”en-pris-monopol”, det vil si monopol som selger varen for den samme prisen til alle konsumenter. Men monopolbedrifter kan også ta ulik pris fra ulike grupper av konsumenter. Eksempel: Prisen på en barnebillett på kino er lavere enn billetten for voksne. Dette kan også være smart måte for monopolist å ta en større del av konsumentenes konsumentoverskudd på. I private monopoler er dette i hvert fall en mulighet bedrifter utnytter til å øke overskuddet.

For at prisdiskriminering skal være mulig å gjennomføre, må monopolistene kunne skille de ulike grupper fra hverandre på en måte som er akseptabelt for folk flest. Eksempel: At de fleste av oss syns det er greit at barn betaler mindre i forhold til voksne på en del av områder.

Eksempel med salg i utlandet

Noen bedrifter som har stor markedsmakt, som f. Eks. Monopoler, selger varer til lavere priser i et annet land, enn de gjør i hjemlandet. Hvorfor det?

La oss anta at sardinfabrikk har en dominerende posisjon på markedet at vi kan snakke om monopol. Sardinfabrikk tar en pris på 12 kroner på produserer 4000 sardinbokser per periode. Men i Portugal er det fullkommen konkurranse på den samme typen sardinbokser, med der er prisen 8 kroner. Kan monopolet da tjene noe på å eksportere til Portugal? Det får jo 12 kroner hjemme. Hvorfor selge til 8 kroner i utlandet?

For å forstå hvorfor bedriften vil tjene på å eksportere til Portugal, skal vi gå skrittvis fram:

  1. Først finner vi de to punktene der den vannrette linja ut fra 8 kroner skjærer kurven fra marginal inntekt og marginal kostnad.
  2. Loddrett ned fra disse skjæringspunktene finner vi hvor mye bedriften bør produsere for hjemme- og eksportmarkedet.
  3. Mellom 0 til 3000 enheter er marginal inntekt på hjemmemarkedet høyere enn 8 kroner. Disse enhetene bør derfor selges hjemme. Vi ser av figuren at det da er mulig å heve prisen til 14 kroner på hjemmemarkedet.
  4. Til høyre for punktet, fra 3000 enheter til 8000 enheter, ser vi at marginalinntekt på hjemmemarkedet er lavere enn 8 kroner. Men marginalkostnadene er også lavere enn 8 kroner som bedriften får når den sender sardinene til Portugal. Det innebærer at bedriften bør eksportere 5000 enheter.

Alt i alt vil altså bedriften ha størst mulig overskudd hvis den produserer 8000 enheter. Mellom 0 og 3000 enheter er marginalinntekten høyere enn 8 kroner, og disse enhetene vil det lønne seg å selge på hjemmemarkedet. Fra 3000 enheter til 8000 enheter er marginalinntekten for hjemmemarkedet lavere enn prisen i Portugal, og disse enhetene kan eksporteres.

En monopolbedrift kan øke overskuddet gjennom salg i utlandet. Så lenge marginalinntekten er høyere enn prisen ute, bør salget finne sted hjemme. Hvis marginalinntekten på hjemmemarkedet er lavere enn den utenlandske prisen, bør den eksportere resten inntil marginalkostnaden blir lik den utenlandske prisen.

Markedet for medisiner

For noen år siden sank prisen på en Aids-medisin med 99 %. 20 års patentbeskyttelse hadde gått ut, og flere produsenter kunne kopiere oppskriften og lage tilsvarende medisiner. Markedet gikk fra å være et monopolmarked til et marked med fullkommenkonkurranse. Resultatet ble til en dramatisk forbedring for mange mennesker, og tusenvis av mennesker fikk et bedre og lengre liv.

Patent

Et patent er en oppfinners rettighet til å bestemme over produksjon og salg av et nytt produkt.

Oppfinneren skal selv kunne bestemme over utnyttelsen av sin egen oppfinnelse. Han/hun kan selv bestemme seg for å opprette et monopol.

En slik mulighet er et viktig insentiv for  alle dem som sysler med tanker om å finne fram til nye løsninger på gamle og nye problemer.

Monopolet gjør det mulig å få dekket inn utviklingskostnadene, men det gir ikke noe garanti. Bare 10 av 1000 legemidler under utvikling kommer ut på markedet. Utviklingskostnadene for bare ett legemiddel kommer i gjennomsnitt opp i nesten 1 milliard dollar. Men marginalkostnadene kan være ubetydelig, fordi noen medisiner kan noen ganger ikke koste noen ting å lage.

De fleste innser at patent er en rimelig ordning for å beskytte rettigheter til en oppfinnelse.

Men hva skjer når den nye medisinen kan redde millioner av fattige mennesker som ikke har råd til å betale monopolprisen?

Monopol på viktige medisiner

En bedrift har forsket fram en medisin som helbreder en dødelig sykdom, som Aids. Utviklingskostnadene har vært svært meget store. Bedriften ønsker å utnytte patentrettigheten og ta en høy pris. Da får den både dekket inn utviklingskostnadene og gitt et overskudd til dem som har satset på prosjektet. Når produksjonen først er kommet i gang, er marginalkostnadene svært lav, uansett hvor mange doser bedriften produserer.

Men oppfinnerbedriften trenger ikke tape penger hvis den gjennomfører prisdiskriminering, den kan ta p1 (høy pris) til rike land, og p0 (lav pris) til fattig land. Dette er mulig hvis bedriften greier å skille disse to markedene helt fra hverandre. Problemet er store prisforskjeller gir mulighet for stor arbitrasje. Med det mener vi at det er mulig å kjøpe medisin i billig i u-land og selge det dyrt i et i-land. Er det mulig å hindre arbitrasje? Ja, selge medisin under forskjellige navn i forskjelling land. Ulike farger på pillene, påskrift på eskene om at produktet kun er beregnet på salg i spesielle land. Importforbud og tollkontroll i rike land.

Andre løsninger

  1. Forskning på livsviktige medisiner og vaksiner skal foretas av offentlig ansatte forskere, eller forskere i private bedrifter, finansiert av det offentlige. Medisinene en eventuelt kommer fram til, skal kunne selges billig i fattig land.
  2. Et meget stort fond som betales ut til det firmaet som greier å finne fram til en medisin som redder liv. Samtidig frasier firmaet seg sine patentrettigheter, slik medisinen kan framstilles av hvem som helst når oppskriften er kjent.
  3. Revisjon av internasjonal patentlover, som f. Eks. Å la patenter kun gjelde rike land, ikke i fattige. Det har vært foreslått å redusere patenttiden fra 20 år til f. Eks. 8 år.

Det er viktig å huske på at spredning av legemidler ikke bare lindrer menneskenes lidelser. Hiv/aids påfører enkelte utviklingsland enorme kostnader. De syke er ofte arbeidsuføre og dessuten binder de opp helsepersonell. I noen av de fattigste landene er dette problemet så stort at det er alvorlig hindringer for utvikling.

Samfunnsøkonomi – andre markedsfomer

Markedsformene fulkommen konkurranse og monopol representerer hvert sitt ytterpunkt. Mellom disse finner vi ulike mellomformer. Ut fra sammenlikningen mellom monopol og fulkommen konkurranse kan vi trekke en viktig generell konklusjon:

”Økt konkurranse bidrar til lavere pris og større konsumenoverskudd. Mindre konkurranse bidrar til større produsentoverskudd og lavere konsumentoverskudd.”

Går vi for eksempel til de flernasjonale selskapene, det vil si selskaper som driver forretningsvirksomhet i flere land, finner vi sjelden verken fulkommen konkurranse eller rene monopoler. Oljeselskapene leverer en homogen vare, og det er noen få bedrifter som dominerer verdensmarkedet. På den andre siden har kjente merkevarer som Coca-cola og levi’s som har greid å opparbeide seg en merkelojalitet , og det på tross av at det også er mange andre bedrifter som produserer leskedrikker og bukser. Det er nettopp slike ”mellomformer” mellom monopol og fullkommen konkurranse vi skal bli bedre kjent med i dette kapitlet. De markedsformene vi skal ta for oss er

Oligopol

Monopistisk konkurranse

Oligopol

er en markedsform som har disse kjennetegnene:

–         Bedriftene i denne markedsformen produserer homogene var (ensartede- altså bare en av)

–         Antallet bedrifter er begrenset

Bedriftene har hver for seg så store bedrifter at de kan påvirke prisen.

Eksempel: bensin markedet i Norge er et oligopolmarked. Alle oljeselskapene selger samme type bensin, og forbrukere flest spiller det liten rolle om de kjøper fra den ene eller den andre. Antall oljeselskaper er begrenset. Hvis et av selskapene senker prisen, kan de andre merke det i form av salgssvikt. Fordi de legger merke til at brukerne velger det biligste.
og også omvendt, hvis et selskap hever prisen, opplever resten av selskapene større kundetilgang.

Derfor er det viktig for oligopolbedrifter å holde et våkent øye med hva de andre aktørene i bransjen foretar seg, slik at de kan gjøre det motsatte av disse for å ikke miste kunder. Og bedrifter som velger å senke prisen må også tenke seg hva de andre aktørene vil gjøre. Bedriftene i et oligopol gjennomfører derfor strategisk atferd ( en atferd der hvor aktørene tar hensyn til hvordan andre aktører på samme marked reagerer på en aktørs atferd)

Bedrifter i markeder med fullkommen konkurranse tenker ikke strategisk. Vi sier de har en ikke –strategisk atferd( en atferd som slipper å ta hensyn til konkurrentens reaksjon, blant annet fordi egen atferd ikke påvirker konkurrentenes markedsvilkår)

Kartellavtaler

Et kartell er en gruppe bedrifter som har

inngått en form for avtale som bidrar til å

regulere konkurransen dem imellom.

•Priskartell

•Kvotekartell

•Områdekartell

•Salgskartell

Bedriftene må bli enige om hvordan mengden skal kunne reduseres fra M0 til M1. Hver bedrift forplikter seg til å holde en produksjonskvote. Da kan prisen økes til P1.

Produsentoverskuddet øker, og konsumentoverskuddet minker.

Monopolistisk konkurranse

Monopolistisk konkurranse er en markedsform der:

•Mange bedrifter er innbyrdes uavhengige av hverandre

•Produktene er heterogene, det vil si at de dekker de samme menneskelige behovene, men konsumentene synes ikke de er like

Tiltak for å fremme konkurransen:

Tiltak som blir gjort for å fremme konkurransen er viktig for å gi høyest mulig samfunnsøkonomisk overskudd. Det normale i samfunnet er at myndighetene ønsker å stimulere til konkurranse i næringslivet, og dette gjør de ved å ta utgangspunt i kjennetegn som kan relateres til fullkommen konkurranse.Full informasjon: Myndihetene mener at konsumentene, på en enkel måte, burde skaffe seg informasjon. Det skjer når konkurransetilsynet gjennomfører prisundersøkelser. Prisundersøkelsene blir lagt ut, og da får man vite prisen på en vare som blir solgt flere steder. Et eksempel er bankrentene.Ubetydelige markedsandeler: Konkurranseloven ber om meldeplikt når store firmaer eller bedrifter slår seg sammen, eller blir kjøpt opp. De krever også at en virksomhet med stor markedsmakt selger en del av bedriften.Fri prisdannelse: Næringsdrivende kan ikke fastsette priser i samarbeid med konkurrerende bedrifter. Konkurransetilsynet har en hjemmeside, og på den kan en melde fra hvis en kjenner til prissamarbeid.