Notater i Samfunnsøkonomi- Konsumentoverskudd, marginalkostnadsoverskudd og fullkommenkonkurranse. - Notatene

Samfunnsøkonomi – Konsumentoverskudd, marginalkostnadsoverskudd og fullkommenkonkurranse.

Lastet opp i kategorien Samfunnsøkonomi den 05.02.2012

Forskjellen mellom konsumentoverskudd og samlet betalingsvilje er ikke så stor. Konsumentoverskudd er betalingsviljen for en vare og den prisen som varen koster som du betaler for. Hvis f. eks betalingsviljen din for en skjorte er ikke mer enn 300 kroner, går du til butikken og ser en veldig fin skjorte men den koster 350 så lar du være å kjøpe den. Men hadde skjorta kostet 270 kroner, da ville du kjøpt den da er konsumentoverskuddet på 30 kroner. Betalingsviljen er maks 300 kroner, men konsumentoverskuddet er 30 kroner.

Når marginalkostnadene er høyere enn de variable enhetskostnadene og samlede enhetskostnadene så går bedriften med overskudd. Men hvis marginalkostnadene er mindre enn VEK og SEK så går bedriften med underskudd og må legges ned. Men hvis marginalkostnaden er på samme linje med SEK og VEK så kan bedriften fortsette, fordi da får bedriften dekke disse kostnadene men får ikke noe overskudd, da er bedriften på linjen. Og får dekket kostnadene sine akkurat.

Tilbaketrekningspunktet, da må bedriften legge ned produksjonen.

Marginalkostnaden er summen på antall produksjon altså hvor mye du produserer og antall pris altså hva prisen koster per enhet. Hvor mange enheter du produserer og hvor mye prisen blir per enhet. F.eks på grafen har du 20 enheter den kan være du produserer 20 båter til 3000 kroner per enhet eller per båt. Grunnen til at marginalkostnadskurven har en karakteristikk U-form er fordi hvis ser på grafen når du produserer bortimot 58 enheter/båter så selger du den for 1200, produksjonen her er lite effektiv. Men når du produserer 40 enhet så minsker du produksjonen med 18 enheter og selger den for 2000 kroner, du tjener 800 kroner mer per enhet mer. Bedriften får en mer effektiv maskin og produserer 20 enheter til en pris til 5000 kroner per båt og går helt opp til 120 båter til 8000 kroner per båt. Men hvis man ser nede ved 18 enheter til 4000 kroner per, så ser man her at de samlede enhetskostnadene øker, det vil si at bedriften får ansatte til å jobbe overtid og må betale dem mer osv. Og når ansatte må jobbe mer så blir det mer stress og noen blir syke og bedriften må hyre flere ”vikarer” kanskje, og det koster dem penger. De variable enhetskostnadene øker også når bedriften får nye effektive maskiner, eller når dem produserer mer fordi da må den kjøpe inn mer lim og slike ting. Derfor har marginalkostnadskurven en karakterisk U-form.

I ett marked med fullkommen konkurranse så har du full informasjon, det vil si du er helt klar over alle prisene i alle butikker. Det er ingen konkurranse i ett slik marked, siden prisene er like overalt. Det er ikke monopol, du finner de samme varene i en annen butikk også. Du produserer ikke mer enn det du trenger å selge, (du skaper likevekt mellom produksjon og forbruk) det jeg mener er likevektsprisen men kommer tilbake til det i oppgave b. Du utnytter ressursene effektivt. Under et marked med fullkommen konkurranse er marginalinntekten konstant.

Et marked med fullkommen konkurranse må skape likevekt mellom produksjon og forbruk slik bedriften ikke sitter igjen med for mange varer som de ikke får solgt eller for lite varer slik de er nødt til å produsere mer og det vil føre til at folk må jobbe mer som fører igjen til de variable kostnadene blir mer osv. Så må man sørge for effektiv bruk av ressursene i samfunnet. Har illustrert en graf for dette på ark.

s="http://www.w3.org/1999/xhtml" class="ie8 wp-toolbar" dir="ltr" lang="nb-NO"> Rediger temaer ‹ Notatene — WordPress

Rediger temaer

Delicate: Kommentarer (comments.php)