Biologi – Vekst og utvikling hos planter

Lastet opp i kategorien Biologi | Biologi 2 den 04.02.2012

Vekst:

-         Skyldes nedbryting av oppslagsnæring som ligger rundt embryoet i frøet

-         Kan også skyldes økning i tørrstoff(den mengden plantestoff som er igjen når planten har tørket ut)

-         En ytre påvirkning vil føre til en respons(reaksjon på cellenivå) i planten

Frøspiring:

-         Frøet er en egen formeringsenhet som består av et frøskall, et embryo og oppslagsnæring

-         Oppslagsnæringen består av forskjellige næringsstoffer

-         Frøet i tørr tilstand er som regel i en hvilefase og i denne hvilefasen kan den tåle svært ugunstige vilkår, f. Eks frost og tørke

à På den måten overvintrer mange arter som ikke tåler kulde eller tørke

-         Noen arter krever en viss mengde lys, mens andre må ha en viss kuldeperiode for å spire.

-         I frøskallet hos en del arter ligger det også hemmende stoffer, i all hovedsak hormoner, som må brytes ned før planteembryoet kan spire

à Viktig fordi embryoet ellers kunne startet en spiringsprosess om vinteren under en kort varmeperiode, noe som kunne føre til at den frosset i hjel når det ble kaldt igjen.

 

Plantehormoner:

-         Signalstoff som blir produsert et sted i en organisme og transportert til et annet sted hvor den påvirker noe. F. Eks dannelsen av proteiner

-         Produsert i vev hos planter, mens i kjertler hos dyr

-         Plante hormonene blir produsert direkte i det vevet hvor det skal virke, mens i dyr kan det fraktes til der hvor det skal brukes

à Årsak til planten kan være at de ikke har så velutviklete transportsystem for frakt av hormoner

 

Ulike plantehormoner:

-         Responstid er den tiden det tar før en stimulus har blitt møtt med en motreaksjon i planten

-         Auxiner: Stimulerer stengel- og rotvekst, fremmer celledifferensiering, fremmer vekst rettet mot lyset(fototropisme) og vekst påvirket av tyngdekrefter(geotropisme)

-         Etylen(gass): Fremmer modning av frukt og felling av blader og frukt. ”Aldringshormon”

-         Gibberelliner: Fremmer lengdevekst av stengel og bladvekst, kan bryte frøhvile og stimulere til blomstring og fruktutvikling

 

Praktisk bruk av plantehormoner:

-         Mange av hormonene er kartlagt og kan lages syntetisk

-         F. Eks etylen som er et modningshormon. Kan høste umodent frukt, frakte den og så modne den med etylen til det landet den skal til

-         Syntetiske auxiner brukes en del som sprøytemiddel i jordbruket og brukes mot ugras.

-         Syntetiske auxiner kan også brukes til å hindre spiring hos poteter under lagring

Bevegelser hos planter

-         Vekstbevegelser hos planter deles i to grupper; tropismer og nastier

-         En tropisme er en vekstreaksjon der det er et bestemt forhold mellom responsen og kilden som påvirker. Bevegelsen går i en retning

-         Nastier er vekstbevegelser der det ikke er noe bestemt forhold mellom responsen hos planten og kilden som påvirker planten. Bevegelsen er reversibel

Tropismer:

-         Fototropisme: Bevegelse mot lyset pga bladet danner mer auxin på skyggesiden, slik at planten bøyer seg på denne siden og bøyer seg mot lyskilden.

-         Geotropisme: Vekst som er styrt av tyngdekraften. Skyldes bevegelsen av stivelseholdige korn, amyloplaster.

-         Thigmotropisme: Enkelte planter klatrer opp langs en husvegg eller slynger seg om en stolpe. Skyldes at berøring er en kilde til påvirkning. Berøringen vil føre til    redusert lengdevekst i forhold til yttersiden av bladet eller planten, og planten kveiler seg derfor rundt gjenstanden. Kveiler seg rundt små spesialiserte blader som kalles slyngtråder.

-         Fotonasti: Planter som har blomster som åpner seg tidlig om morgen. Noen har også blader som endrer posisjon

-         Thigmonasti: Er som thimotropisme, noe som er utløst av en berøring. Planter bruker dette til å fange insekter. Eks: venusfellen.

 

Ytre påvirking av vekst og utvikling hos planter

Lys:

-         Forutsetning for en del av fotosyntesen.

-         Helt avgjørende for spiring, normal utvikling, vekst, blomstring, vinterhvile og knoppskyting

-         Fotoperiodisitet: En normal dag med regelmessig veksling mellom lys og mørke

-         Plantene har et eget system(fytokromsystemet) som fanger opp og registrerer lysmengden og dermed daglengden. En viss daglengde er f. Eks nødvendig for at en plante skal blomstre, mens en annen og kortere daglengde kan være med på å starte bladfelling.

-         Enkelte planter har spesialisert seg på å være lys- eller skyggeplanter.

-         Typiske skyggeplanter finer mann i bunnvegetasjonen i f. Eks en skog. De har mange kloroplaster for å fange opp lyset og utnytte det maksimalt.

-         Alger har ulike lysfangende pigmenter som i hovedsak fanger opp bølgelengder i ulike deler av lysspektret. Dette gjør at alger kan leve i ulike soner i havet eller vannet.

Karbondioksid:

-         Plantene er helt avhengige av dem

-         Pga. CO2 brukes som karbonkilde under fotosyntesen til å danne energirike forbindelse til glukose som senere omdannes til stivelse(plantenes oppslagsnæring)

-         Plantene har ingen transportsystem for CO2

-         CO2 diffunderer inn i bladene via spalteåpningene.

-         Spalteåpningene åpnes ved hjelp av lukkecellene dersom det er mye vann og lys for da er det gode forhold for fotosyntese, og planten trenger CO2.

-         Det finnes tre typer fotosyntese:

Ordinær fotosyntese(C3-planter):

-         De fleste planteartene som er tilpasset leveforholdene her i landet, er C3-planter.

-         Vanligste formen for fotosyntese

-         Effektiv, men kan danne mye O2 som fører til mindre effektiv fotosyntese.

Effektiv fotosyntese(C4-planter):

-         Planter som har tilpasset å leve i områder med mye lys og høye temperaturer

-         Disse plantene kan ta opp og lagre et overskudd av CO2 når forholdene er egnet til det.

-         Eks på slike plantearter er mais og sukkerrør

Vannsparende fotosyntese(CAM – planter):

-         Tilpasset å tåle perioder med ekstrem tørke.

-         Spalteåpningene er åpne om natta og lukket om dagen som betyr at de må lagre CO2 om natta for bruk om dagen.

-         Lagringen skjer i vakuolen og spalteåpningene kan være helt lukket om dagen, noe som fører til at vanntapet blir svært lavt

-         Men prosessen gjør fotosyntesen mindre effektiv

 

Vann:

-         Mengden vann begrenser helt klart en plantes vekst og utvikling

-         Noen plantearter prioriterer rotveksten og får dermed en rot som vil gå så dypt at tilgangen på vann blir mer konstant.

-         Blir røttene stående i vann, kan det hindre å få O2 og planten kan dø.

 

Predatorer og fiender:

-         Frøet er særlig utsatt fordi her finnes oppslagsnæringen

-         Enkelte planter bruker frøspisere til å spre frøene sine

-         Noen planter produserer giftige eller bitre bær og andre type frukter.

-         Finnskjegg som er en gras art inneholder mye kiselsyre, noe som lager mageproblemer hos beiteren

-         Viltvoksende tobakk beskytter seg fra larver ved å produsere mer nikotin i bladet. Dette tåler ikke larven og bytter plante

Hvis ikke det hjelper med nikotin, bruker den luktstoffer, altså bytter strategi

-         Mekanisk beskytter larvene seg ved å danne torner, nåler pigger eller brodder

-         Brennesle lager en kjemisk gift som stikkes inn i deg ved berøring