Geografi – Ressurser, næringsliv og bosetning i Norge

Lastet opp i kategorien Geografi den 04.02.2012

Ressurser

-         En ressurs er en forekomst i naturen som kan tilfredsstille menneskelige behov, men er ikke en ressurs før mennesket er i stand til å ta det i bruk.

-         F. Eks: I bronsealderen visste ingen hva jern kunne brukes til, da var den ikke en ressurs. Men i dag vet vi hva vi kan bruke den til, dermed er den en ressurs.

-         Naturressurser deles inn i materialressurser eller energiressurser;

Materialressurser: Råstoffer som vi kan bruke til å lage f. Eks redskaper

Energiressurser: Som kan brukes til mat, oppvarming eller til å drive maskiner.

-         Det rennende vannet har blant annet blitt utnyttet til å drive vannhjulene i sagbruk og i kornmøller. I dag brukes også vindmøller til å produsere elektrisk energi.

 

Fornybare ressurser

-         Inndelingen av fornybare energikilder blir gjort av hvor lang tid det tas for å fornye dem.

-         Fornybare ressurser er ressurser det tar kort tid å danne eller fornye. Dette fører til at ressursen ikke brukes opp.

-         Solinnstrålingen er den viktigste fornybare energikilden.

-         Fornybare ressurser består av kretsløpsressurser og betinget fornybare ressurser.

Kretsløpsressurser er ressurser som går i krets, som f. Eks vann, luft, hav

Betinget fornybare ressurser: Ressurser som kommer om og om igjen, men bare hvis vi bruker dem på riktig måte og ikke over bruker dem. F. Eks Jord, fisk, skog

 

Ikke fornybare ressurser:

-         Kjennetegnes av at det tar lang tid å fornye dem. F. Eks kull olje og gass.

-         De kalles også lagerressurser fordi lagrene snart tømmes grunnet hastigheten vi bruker dem på.

-         Vi har to typer ikke fornybare ressurser:

Gjenvinnbare ressurser: Kan resirkuleres. F. Eks: Jern, papir, glass

Ikke gjenvinnbare ressurser: Som ikke kan resirkuleres. F. Eks: Olje, gass, kull

-         Materialressurser kan ofte være gjenvinnbare, mens energiressurser ikke er gjenvinnbare

-         Når vi høster korn, frukt og grønnsaker til mat, utnytter vi plantene direkte. Indirekte utnytter vi plantene når vi forer husdyr for å produsere melk og kjøtt.

 

Bærekraftig utvikling:

-         Innebærer at vi overleverer det samme ressursgrunnlaget som vi selv mottok, til neste generasjon, i minst like god stand som vi selv mottok det.

 

Ressurser og næringsliv

-         De første menneskene utnyttet naturressursene for å dekke sine grunnleggende behov. I dag brukes ressursene først og fremst til maskiner og transport.

-         Det postindustrielle samfunnet er et annet navn for vårt morderne samfunn.

 

Næringsstruktur

-         Primærnæringene er de næringene som utnytter naturen direkte og framstiller råstoffer fra de grønne ressursene jord, skog og fiske. Eks: Jordbruk, skogbruk og fiske og fangst.

-         Sekundærnæringene er de vare produserende næringene som bearbeider råvarer til ferdigvarer. F. Eks: håndverk, industri og oljeproduksjon.

-         Tertiærnæringene er de tjenesteproduserende næringene. F. Eks: Handel og forretningsvirksomhet, transport(taxi), rettsvesen og forsvar.

-         Kvartærnæringene er en ny næringsgruppe hvor media, forskning og utviklingsarbeid er.

-         En ferdig vare vi kjøper i en dagligvareforretning(tertiærnæring), er produsert i en næringsmiddelindustri(sekundærnæring), av råvarer fra en primærnæring.

-         I dag jobber de fleste i tertiærnæringene. En viktig årsak er endringen i rasjonaliseringen av vareproduksjon ved bruk av maskiner og automatiserte arbeidsoperasjoner.

 

Primærnæringene:

Jordbruket:

-         Bare om lag 3% av landarealet brukes til jordbruk.

-         I Norge er vi selvforsynt med poteter, gulrøtter og kål. Vi er også selvforsynt med kjøtt og melkeprodukter.

 

Naturgrunnlaget:

-         Det er vanskelig å drive jordbruk i Norge, fordi Norge ligger lang oppe i verden, hvor det er kaldt blant annet. Vi har også mye fjell og bratt terreng.

-         I jordbruksnæringen er det en rekke støtte- og subsidieordninger, blant annet fordi det er dyrt å drive jordbruk i Norge, derfor trenger bøndene penger til støtte.

-         Hva som dyrkes i landet og hvor, er bestemt av markedsforhold og jordbrukspolitikken. De områdene som er best egnet til å dyrke korn, får økonomisk støtte til å dyrke korn, mens andre steder får man økonomisk støtte til å dyrke andre ting som f. Eks kjøtt.

 

Endringer i jordbruket:

-         En gård var i gamle dager innrettet mer mot selvforsyning enn for salg. I dag er jordbruket lagt om til et handelsjordbruk som produserer for et marked.

-         Mekaniseringen av jordbruket har ført til at stadig færre arbeider i jordbruket.

-         Selv om det er færre som jobber i jordbruket, har jordbruksproduksjonen økt på grunn av mekanisering.

 

Skogbruket:

-         Skog dekker 37% av Norges landoverflate. Omtrent 60% av skogarealet er produktiv skog.

-         Mye av den produktive skogen er ikke økonomisk drivverdig pga. Vanskelig terreng og store avstander.

 

Endring i bruk av skogen:

-         Skogbruket har i likhet med jordbruket gjennomgått en betydelig mekanisering og rasjonalisering. Hogstmaskiner har erstattet mye kroppsarbeid, noe som har gitt betydelig nedgang i antall sysselsatte.

 

Fiskenæringen

-         Norge er verdens største eksportør av fisk og fiskeprodukter etter Thailand.

-         90% av den totale mengden fisk og sjømat eksporteres.

-         Fiskenæringen har gjennom de siste tiårene opplevd rasjonalisering og reduksjon i antall arbeidsplasser.

-         Årsakene til ar Norge er en stor fiskerinasjon er først og fremst den lange kystlinjen og de fiskerike havområdene.

-         Utenfor den norskekysten er det en sone med grunt hav, ned til 300 meters dyp. Disse områdene kalles kontinentalsokkelen.

-         Det oppstår mye kraftige strømvirvler i den norske kontinentalsokkelen, noe som fører til at næringsrikt vann fra bunnen av vannet kommer opp. En annen mekanisme som fører til at næringsrikt vann kommer fra bunnen og opp, er oppvelling. Disse tingene danner grunnlaget for rike fiskebestander langs kysten.

 

Utnyttelse av ressursene i havet:

-         Fiskearter som har stor økonomisk betydning for landet er torsk, sei, makrell, sild og lodde.

-         I 1970 årene skjedde det overfiske av sild, noe som førte til at sildbestanden nesten ble utryddet.

-         For å hindre overfiske er det innført reguleringer i form av konsesjoner og kvoter.

 

Energiressurser:

-         Vannkraften har hatt en sentral plass i oppbyggingen av Norge som industriland.

-         I tillegg til vannkraften ble det i 1970 årene funnet store mengder olje og gass på den norske kontinentalsokkelen.

 

Vannkraftressursene:

-         Norge dekker store deler av landets energibehov ved bruk av vannkraft, og vi får mye strøm av det.

-         Landet har store forskjeller fra fjell til sjø, mye nedbør og mange høytliggende innsjøer. Derfor er det gunstig med vannkraftutbygging i deler av landet.

-         Norge er med i et internasjonalt samkjøringsnett, med overføringslinjer til Russland, Finland, Sverige og Danmark. Landene her forsyner hverandre om de får overskudd av elektrisk energi.

 

Olje og gass ressursene:

-         Norsk kontinentalsokkel deles inn i tre hovedområder: Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Nordsjøen er det feltet hvor oljeutvinningen startet.

-         Inntektene fra olje og gassen er brukt til investeringer og forbruk i landet, til nye veier, telenett, helsevesen og utdanningsinstitusjoner.

-         I dag er det 75000 personer som er sysselsatt i olje- og gassvirksomheten.

 

Olje og gass og miljøet:

-         Utslipp fra olje og gassvirksomheten kan skade planter og dyr både i vannmassene og på havbunnen.

-         Det slipper også ut en del CO2, derfor inngikk Norge med en rekke andre land i 1997 en avtale om å redusere utslippene i Kyoto, Japan.

 

Sekundærnæringene:

- Før var mange sysselsatt i sekundærnæringene, men i dag har antall sysselsatte gått ned igjen. Dette er på grunn av den teknologiske utviklingen.

Norges industrihistorie:

-         Den første industrien av større betydning i Norge var sagbruk og gruvedrift på 1500-tallet. En ny oppfinnelse hvor en sag drevet av energien i fossefallene ble brukt.

-         I 1840-årene startet den industrielle revolusjon i Norge.

-         Etter den industrielle revolusjon ble mange av fossefallene i landet tatt i bruk til elektrisk energi. Den neste store epoken i norskindustrien kom da det ble funnet olje og gass.

 

Næringsmiddelindustri og fiskeforedlingsindustri:

-         Det meste vi spiser er bearbeidet av næringsmiddelindustrien. Den omfatter ulike virksomheter som bakerier, meierier og  slakterier, kjøtt og fiskeforedling.

-         Det meste av det som produseres i næringsmiddelindustrien i Norge, spise av oss selv.

-         Mange Næringsmiddelsbedrifter ble lokalisert nær råvarekildene fordi transporten skulle være minst mulig.

-         Fiskeforedlingsindustrien har tradisjonelt vært lokalisert langs kysten nær fiskefeltene.

 

Skogindustri:

-         Tømmeret som sages i skogen, bearbeides i skogindustrien.

-         Skogindustrien er også en typisk råvareorientert industri, lokalisert i skogområdene og ved fløtningselvene hvor det var lett tilgang til råstoff. Med fløtningselvene kunne man transportere tømmeret videre.

 

Kraftkrevende industri:

-         Kjennetegnes ved at produksjonen krever store mengder energi. F. Eks aluminiumproduksjon.

-         Denne industrigreina har skapt mange arbeidsplasser.

 

Petroleumsindustrien:

-         Olje og gass fra norsk sokkel danner grunnlaget for den petrokjemiske industrien i Norge.

-         Det meste av oljen og gassen blir brukt til oppvarming og transport. En mindre del brukes som materialressurs, f. eks til produksjon av flasker.

-         Den petrokjemiske industrien bearbeider petroleum fra råvare til ferdig produkt.

 

 

Tertiærnæringene:

-         I dag er 75% av alle som jobber sysselsatt i tertiærnæringene. F. Eks i hotell, restaurant, kino.

-         De fleste er sysselsatt i den offentlige sektoren

 

Bosetningsmønster:

-         Primærnæringene jordbruk og skogbruk kaller vi med en fellesbetegnelse for landbruk eller bygdenæringer. Primærnæringene fører til spredt bosetningsmønster.

-         Sekundærnæringene fører til tett bosetning, fordi den trengs tilgang på råvarer og energi, kvalifisert arbeidskraft og visse servicefunksjoner samlet på ett sted. Også industriens behov for å ligge nær markeder skaper tett bosetning.

-         Tertiærnæringene har enda større behov for å være nær kundene, så det fører også mye til tett bosetning. Skole, sykehus osv, gjør det slik at det bor mange folk rundt.

-         Vi kaller Sekundærnæringene og Tertiærnæringene for bynæringer, fordi begge skaper tett bosetning.

-         Den dyrkbare jorda, den produktive barskogen og de rike fiskeressursene langs kysten har hatt avgjørende betydning for bosetningsmønsteret i Norge.

 

Urbanisering:

-         Det at en stadig større andel mennesker bor i byer og tettsteder, kalles urbanisering.

-         Urbaniseringsprosessen og velstandsvekten har ført til at vi er blitt mer transportavhengige.

 

 

 

no